En venn tilbyr deg en røyk mens du er ute og tar en drink med venner. Det er jo ikke akkurat som at du røyker fast, så hvorfor ikke ta en blås som et supplement til drinken, tenker du.

Dette er hjernen din som kjemper mot en dårlig vane - og som taper så det synger.

Mens vi utfører en atferd, si sosial røyking eller skrive en tekstmelding mens vi kjører, former nervebaner i hjernen vår nye mønstre, skriver Men's Health.

– Situasjonsbestemte pekepinner fremmer vaner som er dypt forankret, sier psykolog Ellen Peters.

Les også: Slik takler du partnerens irriterende vaner

Men slapp av, nesten alle har dårlige vaner, og det er godt mulig å bli kvitt dem. Her er noen tips:

#1 Festrøyking

Mens faste røykere har en kjemisk komponent som driver avhengigheten, bukker de som røyker av og til hovedsaklig under for sosiale og miljømessige triggere. Men det er fortsatt helseskadelig. Faktisk kan en enkelt sigarett skade de indre veggene i blodårene dine.

Så hva burde du gjøre? Når røyksugen kaller, bør du heller benytte deg av en erstatter. For eksempel kan du ta en rørepinne mellom fingrene, og late som det er en røyk. Innimellom kan du plassere pinnen mellom leppene. Dette holder munnen og hendene opptatt. Eventuelt kan nikotintyggegummi eller pastiller være en erstatter.

Les også: Her er tabbene du gjør på Facebook

#2 Sofagris

Det er veldig godt å slenge beina på bordet foran TV-en, med litt god snacks i fanget, etter en lang dag på jobb. Og dette er da slettes ikke ulovlig. Men hver kveld? Dårlig vane! Slumring på sofaen skaper kaos hos både kropp og hjerne. En belgisk undersøkelse fra 2007 viser at folk kan konsummere opptil 71 prosent mer mat mens de er limt foran skjermen.

Slik bryter du vanen: Ta opp program du har lyst å se, og start nedstigningen til leggetid senere på kvelden. Ved å kunne spole over reklamepausene kutter du en halvtime for hver to timer på sofaen. I tillegg kan du lage avtaler etter jobb, der du møter venner for middag eller engasjerer deg i en aktivitet. Sosialisering kan redusere TV-tittingen.

Les også: Derfor får du rykninger før du sovner

#3 Koffeinavhengig

En konstant tilførsel av koffein kan sette nervene dine i ubalanse.

– Høyt dagsinntak av koffein kan påvirke hendenes stødighet og øke angst, sier psykolog Russel Keast, ifølge Men's Health. Studie fra 2007 viser at de som drikker 400 milligram koffein hver dag i en uke, har 35 prosent nedgang i insulinfølsomhet, noe som kan øke risikoen for diabetes.

Bryt vanen: Start med å holde en matdagbok i noen dager for å identifisere alle kildene til koffein, enten det er lettbrus, kaffe, te eller energidrikker. Så reduserer du koffeininntaket med circa ti prosent. Bytt ut colaflaska med en burk for eksempel. Den gradvise reduksjonen bør redusere tretthet og hodepine, men pass på å få nok timer søvn hver natt likevel.

#4 Hørselhemming

Denne dårlige vanen sniker seg innpå. Du lytter til musikk gjennom hodetelefoner på et høyere volum enn du burde noen ganger, og ørene blir vant til det. Så du spiller musikken på dette lydnivået hele tiden, med en gradvis økning. Slike intervaller kan forårsake permanent hørselsskade, fordi kroppen mangler en selvforsvarsmekanisme for høy lyd. I verste fall kan du utvikle tinnitus.

Hva kan du gjøre? Du må omskolere hjernen din til å oppfatte lavere musikk som vanlig, og automatisk koble ut bakgrunnsstøy. Skru ned volumet på bilstereoen eller mP3-spilleren til du kan høre andre snakke til deg uten å rope. Hjernen vil etter hvert oppfatte det som normalt.

Les også: – Dårlig hørsel kan gi nakkeplager og hodepine

#5 Mobilbruk i bilen

Å sende en melding eller snakke i telefonen mens man kjører er å utsette seg selv og andre for unødvendig fare. Men likevel gjør vi det. Har man gjort det én gang uten at noe har skjedd, forteller opplevelsen at det er greit. Men en fransk studie viser at selv om man bruker hands free vil mobilbruken senke reaksjonstiden din med 20 prosent.

Prøv dette: Skru mobiltelefonen din på lydløst når du setter deg i bilen, eller lær deg å ikke å ta opp mobilen om du får en sms eller et anrop. Visualiser hva som kan skje hvis du tar telefonen, for eksempel at du krasjer inn i bilen foran deg. Se for deg effekten en ulykke vil ha på din eller den du krasjet inn i sin familie. Over tid vil du begynne å assosiere mobilbruk i bilen med en ulykke, og du vil ha mindre lyst til å svare når det først ringer.

Les også: – Ikke plag andre med dine private mobilsamtaler