Bilen min 1962 Ford Fairlane 500: Camilla kjører sin amcar året rundt

I spalten "Bilen Min" har Broom.no-leserne mulighet til å fortelle litt om sin egen eller sine egne biler, og litt om sin bilinteresse.

I løpet av de snart 30 årene etter at nettopp ”30-årsregelen” kom, har det kommet inn så mange amerikanske biler av eksklusivt merke at det er vanskelig å forestille seg hvordan norske landeveier egentlig så ut på 60- og 70-tallet. For det fantes amcars på veiene den gangen også – om enn av en litt annen type enn de som dominerer i dag.

Mens amerikanere var mer regelen enn unntaket før krigen, kom både europeisk og etter hvert også japansk bilindustri skikkelig på offensiven fra 30-tallet og utover. Etter krigen hadde Norge og den jevne nordmann annet å bruke penger på enn en flashy bil, og rasjoneringen helt frem til 1960 bidro også til å holde bilismens utvikling i ørene.

Ny virkelighet på 60-tallet

Og da det hele ble sluppet løs igjen, var det en helt annen virkelighet som møtte norske bilkjøpere enn den de tok farvel med den 9. april 1940.

Gjennom krigsårene hadde kun de med spesielle behov for grovbygget og motorkraftig skyss fått kjøpe amerikansk – det vil i praksis si drosjer, og svært få andre. En del fiskere, skipsredere og andre som handlet med utlandet hadde selv importert noen ganske voldsomme luksusbiler som en sterk kontrast til ”normalen”, men det var det hele.

Les også: Fairlane Skyliner - (nesten) først med foldetak i stål...

Og selv om mange nok fremdeles hadde lyst på en stor og komfortabel amerikaner, ble det Volvo, Austin, Opel, VW eller Ford på de aller fleste. Amerikanerne var blitt for dyre til å kunne konkurrere, og de hadde jo ikke akkurat blitt mindre og mer hensiktsmessige for trange norske veier, heller.

Men noen kom altså også gjennom 1960-tallet, også. Da dreide det seg gjerne om basisutstyrte mellomklassebiler som fikk tjenestegjøre hos de som kjørte mest, altså igjen i drosjenæringen.

Drømme-taxi for norske sjåfører

Fords Fairlane var en slik favoritt. Modellnavnet er blant de litt vanskelige å plassere, ettersom det gjennom historien har bekledd mange forskjellige biler i forskjellige klasser, men en av de mest aktuelle for det norske markedet var den som kom i 1962.

Da gikk Fairlane fra å være en modell i fullsize-klassen til å bli en egen mellomklassebil, med litt strammere linjer og mindre mål enn Galaxie. Fairlane, og litt mer påkostede Fairlane 500, var moderne kompaktbiler med selvbærende karosseri, små halefinner og klare Ford-familietrekk som de store, runde baklyktene, og var mye bil for pengene i USA.

I Norge var det først og fremst mye penger, men også mye bil – den amerikanske ”kompaktbilen” var stor i norsk målestokk, og ga god plass og god komfort både i førersetet og baksetet.

I dag er det ikke veldig mange igjen av dem, men noen finnes – og enkelt er så heldige at de har en eier som har ekstra moro av bilens historie, slik som denne vi her ser bilder av.

Om det er en gammel, ”norsk” bil aner vi strengt tatt ikke, men den er i hvertfall veldig lik de som kom hit som nye: Med den minste sekssylindrede motoren under panseret, men i stedet litt ekstra pynt i form av ”500”-pakken må den ha vært et imponerende skue i 1962 – spesielt i et trafikkbilde dominert av VW Bobler.

Les også: Petter kjører fullsize-Fairlane fra 50-tallet

Eier: Camilla Berg Hugsten, (17)

Bosted: Øyer

Jente med to veteranbiler

Litt om meg selv: Er en jente som stort sett hele mitt liv har vært interessert i gamle biler og gammel stil. Det har jeg fått av min far, som har 8 andre biler stående på gårdsplassen. Jeg er veldig glad i musikk, da går det selvfølgelig i Elvis og Johnny Cash.

Pleier å dra på amcartreff, og da er det på med 50-tallskjolen og høyhæla sko. Jeg har to biler, Ford Fairlane 500 1962 og en Opel Kadett 1973 som jeg er veldig fornøyd med!

Bilen: Ford Fairlane 500 1962-modell.

Hvor lenge har du eid den? I 3 år.

Spesiell lukt i en amcar

Hva har du gjort med den? Byttet sofa, og litt småting som bærekuler og forgasser.

Liker best med bilen: Jeg liker best historien ved bilen. En bils historie er alltid spennende! Og selvsagt lukten av en amerikansk bil!

Liker minst med bilen: Ingenting, syns det er en flott bil!

Beste opplevelse med bilen: Det må være når jeg kjørte den på Losna på Tretten i vinter. Lå bredt i svingene, og fikk kjøre fort!

Framtidsplaner for bilen: Ny lakk og nye felger. Lakken begynner å dette av, så håper å få gjort noe med det! Da ønsker jeg en litt mørkere rød, litt kirsebæraktig og svart. Ønsker meg Cragar-felger for å få litt raggarstuk!

Skulle også sydd sofatrekket foran og kanskje satt i en V8. Nå sitter den en rekkesekser i.

Borghild skal få ny lakk

Drømmebil: Det er nok en 1959 Chevrolet Impala!

Annet: Kaller bilen min for "Borghild". Fordi jeg kjøpte ho av en god venn fra Toten, og Borghild er jo en sang fra Vazelina Bilopphøggers, som er god musikk!

Har du en bil du vil dele med oss? Billig, dyr, stygg, pen, gammel, ny, liten eller stor, se info her.

Les også: Impala - sjekk neste versjon av amerikanernes favoritt

Hva synes du om bilen? Noe du vil spørre Camilla om? Bruk kommentarfeltet under!