Opel Six: Slik har den stått i 30 år
Nå selger den norske super-entusiastene Opel-klenodiene sine.
Vi skriver innimellom om unike og rare biler som dukker opp på de utroligste steder.
Om uvanlig Mustanger som har overlevd både sandstormer og hete i ørkenen, om helt unike sportsbiler som dukker opp i en hekk, og spesielle Porscher på Hawaii.
En tur over Mjøsa er nok
Men det er slett ikke nødvendig å krysse verdenshavene for å finne unike og spesielle kjøretøyer med betydelig grad av kulturhistorie.
En tur over Mjøsa er nok - eller enda enklere, en tur langs E6. Verre behøver det faktisk ikke å være.
For stopper du opp ved riktig låve et sted på flatbygdene i Hedmark, så har du faktisk muligheten til å skaffe deg - ikke bare ett, men to - eksemplarer av daværende Opels toppmodell Six.
En 1935-modell med sideventilert motor og en 1937-modell, sistnevnte er utstyrt med toppventilert motor og har da betegnelsen Super Six. Som du forstår av modellbetegnelsen, er begge sekssylindrede.
For å se hele annonsen klikk her:
Disse to bilene dukket for kort tid siden opp på nettstedet finn.no og pirret vår nysgjerrighet såpass at vi måtte ta en telefon til eieren for å høre mer om de spennende bilene og historien bak.
- Heisann! Det er Benny fra Broom som ringer. Jeg ser du har et par gamle Opeler til salgs?
- God dag, kommer det sindig fra andre enden. Før han forsetter:
- Jo da. Det stemmer det. En 1935-modell og en 1937-modell. Begge er så godt som komplette og skal være greie restaureringsobjekter for dem som har tid og er litt nevenyttige.
To komplette objekter
Les også: Fant «ny» Opel fra 1938
- Så det er ikke et objekt og en delebil, dette?
- Neida. Dette er to objekter. Gode sådanne, begge to, men det kreves jo litt jobb. Bilene har stått både tørt, luftig og fint så det finnes absolutt verre biler å begynne med enn disse.
- Rust er jo ofte hovedproblemet på så gamle biler. Den ene her - den svarte - er all rust tatt på og den har fått nye forskjermer også. Så karosseriet er i bra stand på den, men det trengs litt jobb på interiøret. Motoren i denne er en 2,5-liter sekser på 55 hk og med toppventiler - den samme som kom i Kaptein i -39 og er urørt. En kurant og god motor, forklarer Tore videre.
- Den andre bilen da?
- Den grønne er en 1935 modell. Den ble kjørt inn på låven for egen maskin, for ca 30 år siden. Den hadde en lekkasje i radiatoren så jeg fikk ikke kjørt mye med den. Det var litt synd, men, men...
- Den bilen har sideventilert motor, en 2-liter på beskjedne 36 hk og har ikke "Super" i betegnelsen, men heter bare Six. Toppfarten her var 100 km/t, men med datidens veistandard så var det nok ikke mange steder man kunne kjøre så fort. Også denne bilen er komplett og med svært lite rust. Den har også litt annen og flatere grill en -37 modellen, men ellers så er de ganske like...
Topp 10: De råeste bilene fra Opel
Tore forteller også om kne-ledd-forstilling - som var avansert den gangen og om platebekledde trestammer og om linken til GM og om når, hvordan og hvorledes ting har vært. Om Opel Admiral, om Kaptein-historien og om den mindre Opel Olympia.
- Dette høres det ut som om du kan MYE om?
- Jada. jeg gjør da det. Fikk liksom dette med Opel litt inn med morsmelken, jeg skjønner du, kommer det beskjedent.
Far startet med Opel i 1937
I år ble denne Opelen veteranbil:
- Å, hvordan da, spør jeg - nysgjerrig som jeg er.
Dessuten har jeg merket meg etternavnet til Tore som er Topp. Som Lillehamring vet jeg jo så klart at Topp Auto er Opelforhandleren på Gjøvik. Linken viser seg å stemme.
- Jo du skjønner at far min drev mye med bil i sin tid. Etter en periode hos Kolberg og Caspary startet han som GM-forhandler på Gjøvik i 1937, forteller Tore.
- Enn du selv da - har du drevet noe med bil?
- Ja da - jeg har da det. Jeg jobbet på Opel-fabrikken i Tyskland i ungdommen. Det var en morsom og lærerik tid det. Min første bil var en 1954-modell Opel Rekord. Den har jeg trolig selv montert bensintanken på - det var min plass på "linja" den gangen det, forteller Tore videre.
Kommer til å angre
Opel Commodore: Denne taper du ikke penger på:
- Og nå selger du altså klenodiene dine?
- Ja. Jeg må bare innse at jeg ikke blir yngre med årene, jeg heller. Det har jo vært en gammel drøm å få satt i stand bilene. Jeg bygde til og med hus med garasje med ekstra takhøyde og bjelker i taket til å kunne heise ut motorer etc. Men du vet hvordan det er. Med jobb. familie, hus, hage og barn så strakk ikke tiden til. Dessverre.
- Du kommer ikke til å angre, da?
- Jo garantert, kommer det kjapt.
- Men på den annen side så er det bedre at yngre krefter får slippe til. Det viktigste er at bilene - som i mine øyne er kulturskatter - blir bevart for ettertiden. Hvem som setter dem i stand spiller jo mindre rolle.
- Jeg blir vel ikke veldig overrasket om du har en Opel i garasjen i tillegg til disse?
- He, he... Neida jeg har en Opel Insignia som jeg er veldig fornøyd med - så Opel får jeg kjørt uansett, avslutter den hyggelige entusiasten fra Hamar.
Les vår test av Opel Insigia her: