Da God morge Norge stilte spørsmålet «Hva ønsker du deg? Gutte- eller jentebaby» på Facebook , kom det inn svært mange reaksjoner på kort tid. Spørsmålet om hvilket kjønn man ønsker seg på barnet provoserer tydeligvis mange. En av Facebookvennene våre skriver: «Må skrive litt mer om hvor dumt spm jeg syns det er! Blir så provosert! Dette er et resultat av hvor bortskjemte vi er her til lands! Ta en titt på alle barn i verden som ikke har mat og klær, tenk å være foreldre til dem!!!! Og her spør dere hvilket kjønn du ønsker!!!!!! Fysj!!!!», skriver Bente Kristin.

Flere av leserne reagerer på samme måte som Charlotte: «Spiller INGEN rolle!!! At barnet er friskt og raskt må da være det viktigste!».

Les også: Jentene får blomsternavn – guttene oppkalles etter rovdyr

Sliter med skam

Å oppleve at man blir skuffet når man får vite kjønnet på barnet kan derfor føles som en skam for dem det gjelder. Psykolog Eva Tryti mener det er to hovedgrunner til at man skammer seg over å ønske seg et kjønn på barnet.

– Man kan både oppleve skam overfor andre voksne som synes man skal være fornøyd uansett gutt eller jente - og overfor barnet. Man har dårlig samvittighet overfor barnet og er redd for at barnet ikke skal føle seg elsket, sier hun.

Les også: Jenter er søte og gutter er tøffe

Dyster forhistorie

Ifølge Tryti er det mindre fokus på hvilket kjønn man ønsker seg i dagens samfunn enn det var tidligere.

– Det er ikke lenger enn noen tiår siden det var normalt å ønske seg en gutt heller enn ei jente. Da ønsket man seg gjerne ha en odelsgutt som kunne ta over gården. Nå er ikke en slik tankegang så vanlig i Norge lenger, sier hun.

Men i noen kulturer er disse holdningene fortsatt gjeldende.

– I India og Kina for eksempel, ser vi jo at det er en skjevhet i antallet gutter og jenter som kommer til verden. Da vet man jo hva som skjer, sier hun, og sikter til den dystre praksisen hvor jentefostre blir abortert bort.

Les også: Med gutteklær som hobby

Vanskelig tema

Selv om de aller fleste foreldre elsker det barnet de får er det ikke uvanlig at man har et ønske om hvilket kjønn barnet skal ha. Selv om de fleste på Facebook mener at barnets kjønn er irrelevant, er det noen som tar til motmæle: "Tror nok mange av dere bare er for feige til å skrive om deres ønsker :-)", skriver Eva Mariann.

Sandra har også forståelse for at det er lov å ha et ønske: «Det er faktisk mange som ØNSKER seg en sønn mer enn en datter, eller omvendt. Skal man lynsjes for det, liksom?», spør hun.

Les også: Ble gründere i mammapermisjon

Har ikke kontroll

Psykolog Eva Tryti tror noe av grunnen til at noen kan oppleve skuffelse når de får vite barnets kjønn, ligger i at dette er et område som er utenfor ens egen kontroll.

– Barnets kjønn er en av de tingene vi ikke kan styre. Heldigvis! Men det er typisk for vår tid at man ønsker kontroll over alle de store tingene i livet sitt. Har man ikke det kan man reagere med å bli redd, sint eller bitter. Jeg tror vi bør være litt mer generøse med oss selv og forstå at det kan ta litt tid før vonde følelser gir seg, sier hun.

Barn mobbes i barnehagen

Større aksept ved flere barn

Victoria Beckham har tre gutter fra før og la ikke skjul på hun ønsket seg sterkt ei jente da hun ble gravid for fjerde gang. (Foto: FameFlynett, © Stella Pictures)
Av de som som skriver at de ønsker seg ett bestemt kjønn, er de med flere barn i overvekt.

«Har 2 gutter, ønsker meg veldig gjerne ei jente om det blir flere barn ;)», skriver Hilde, mens Cecilie skriver: «Har ei jente. Så eg ønska meg en gutt».

– Er det slik at vi har mer forståelse for at de som har flere barn med samme kjønn ønsker seg det et barn med det andre kjønnet, enn hvis en som er førstegangsfødende uttrykker et slikt ønske?

– Ja, det tror jeg nok. Og det kan virke som det er mer akseptert å si at man ønsker seg et barn av hvert kjønn, enn å si at man bare ønsker seg jenter, sier Tryti.

Lik seg selv

– Har jenter lyst på jentebabyer og gutter lyst på guttebabyer?

– Nei, ikke genrelt, her vil du finne store variasjoner. Men jeg tror nok mange kvinner ønsker seg en datter av den grunn at et mor-datter-forhold ofte kan bli veldig sterkt, sier hun.

En av leserne innrømmer at dette er tilfellet for henne og partneren: «Selvfølgelig blir man like glad i barnet uansett hva det blir, men som kvinne må jeg si at jeg ønsker meg en datter, og jeg er sikker på at samboeren min ønsker seg en sønn.»

Dette er sunt for barnet ditt

Utfordre deg selv

Hvis man opplever skuffelse når man får vite kjønnet på barnet mener Tryti man bør gå i seg selv og forsøke å endre tankegang.

– Man kan tenke: «Dette utfordrer meg som person, men det gir også en mulighet til å utvide horisonten min». Kanskje må du endre litt på holdningen til hva foreldrerollen innebærer. Som mor kan man ha et like tett forhold til en sønn som til en datter, men kanskje krever det at du er med på noen flere «gutteaktiviteter» enn du egentlig har lyst til. Har du veldig lyst til å kle opp noen i søte små kjoler kan du tenke at du kan kle opp nieser aller andres barn, sier hun.

For de som har opplevd å få et lite stikk av skuffelse over at barnet hadde et annet kjønn enn det man hadde ønsket deg innerst inne, er det lett å ende opp med skyldfølelse. Da er det viktig at du ikke skammer deg over de følelsene du har.

– Se på det som en følelsesmessig treningssituasjon. Stå i følelsene og vedkjenn dem. Etterhvert vil de slippe taket. Å gå med skam er aldri særlig konstruktivt, sier hun.

Vær takknemlig

Men for de som er barnløse kan det virke provoserende at noen kan være opptatt av kjønn: «Man børe være lykkelig og fornøyd over at man i det hele tatt får et barn. Det er IKKE en selvfølge», skriver Marianne.

– Jeg tror nok det er en ganske utbredt holdning at man skal være takknemmlig for å i det hele tatt kunne få barn, sier Tryti.

Les også:

Mammaen til Petter er glad hun ikke fikk fostervannsprøve

Tobias (6) sov ikke på fem år