Uansett utfall av dommen mot Breivik, vil han bli værende på Ila, enten som innsatt eller som pasient.

Onsdag godkjente Helsedirektoratet at Ila fengsels- og forvaringsanstalt får midlertidig godkjenning som psykiatrisk sikkerhetssykehus.

Dette skjer for at en eventuell dom etter 22. juli-rettssaken tar aktoratets påstand til følge om at massemorderen Anders Behring Breivik dømmes til tvungent psykisk helsevern.

Med andre ord skal Breivik bli værende på Ila, uansett utfall av dommen 24. august eller en eventuell ankesak.

LES OGSÅ: Ila godkjent som psykiatrisk sykehus for Breivik

Ikke nødvendigvis for Breivik

Assisterende direktør i Helsedirektoratet, Bjørn Guldvog, sier til TV 2 at de har gitt godkjenningen under en rekke forutsetninger og at godkjenningen gjelder for en person i ett år.

Selv om det mest sannsynlige er at godkjennelsen kommer beregnet på Breivik, vil ikke Guldvog si at det utelukkende er for Breivik.

– Ved jevne mellomrom er det situasjoner hvor man må kunne ha behov for denne typen psykiatriske sykehus, sier Guldvog til TV 2.

LES OGSÅ: Breivik gjorde hilsen etter aktors konklusjon

Pris per år: 20 millioner

Tanken er uansett at Breivik skal behandles på enmannssykehuset om han dømmes til tvungent psykisk helsevern.

Oslo universitetssykehus opplyser at de i så tilfelle må ansette 20 personer som skal jobbe i turnus utelukkende med Breivik.

På dagtid vil det være to skift på fire personer hver. Om natten skal tre helsearbeidere passe på Brevik. I tillegg kommer en psykiater på bakvakt som skal kunne tilkalles ved behov.

I Norge er det forbudt å låse pasienter inne om natten. Derfor må beamnningen være såpass høy også mens Brevik sover.

Ila Fengsel opplyser at de vil ha ekstrautguiter på 4,6 millioner kroner til vakthold. Prisen for å holde Brevik på sykehus vil trolig være rundt 20 milloner kroner i året.

Se reportasje:

Eget treningsrom

Ett krav for godkjenningen er også at lokalene tilpasses på best mulig måte. Det skal blant annet være eget soverom, bad, toalett, treningsrom og kontor. I tillegg kommer det oppholdsrom og pauserom for personalet.

Det må også være egnede «uteområder»

– Skal ikke oppleves som fengsel

I tillegg til dette igjen kommer fengselets eget personell, som skal stå for sikkerheten. Utgangspunktet for godkjennelsen er at situasjonen ikke skal oppfattes som en soningssituasjon i fengsel.

– Den personen som vil være i denne sykehusfunksjonen vil oppleve det som en sykehussituasjon. Det vil jo være andre forhold som blir gjeldende der enn i et fengsel. Det har noe med tilgjengelighet til lokaler for eksempel. Det skal ikke være avlåste rom som man må sove i om natten, forteller Bjørn Guldvog.

– Så dette er noe helt annet enn et fengsel?

– Det vil være en helt annen setting. Det vil være slik at helsepersonell er til stede i lokalene som vedkommende benytter. Det vil være noe annet enn i fengselssituasjon.

Fangeleir under krigen

Allerede på sensommeren ifjor ble G-avdelingen på Ila delvis bygd om for å kunne ta seg av Anders Behring Breivik. Flere celler ble slått sammen slik at sikkerheten kunne ivaretas.

Ila fengsel ble opprinnelig bygget som kvinnefengsel, og ble brukt som fangeleir under krigen. Nå huser fengselet noen av landets farligste menn.

Blattmann: – Ti uker i helvete