– Jeg ble så god til at skyte at jeg ble «sniper», eller skarpskytter som det kalles her, forteller John Pettersen fra Radøy utenfor Bergen.

Meldte seg frivillig

Han var sjømann om bord på en tankbåt i Stillehavet da krigen brøt ut. Da skipet hans la til kai i USA meldte han seg frivillig for den amerikanske hæren.

Der ble han plassert i en bataljon som det ikke har vært maken til verken før eller siden.

– Siden Norge ble tatt, var det naturlig for meg å melde meg for å kjempe, sier krigsveteranen.

En av få gjenlevende

Han er en av få som fortsatt er i live fra denne bataljonen. I den 99de bataljon i De forente staters arme snakket hver eneste soldat norsk. Denne spesielle enheten ble dannet i 1942 av De forente staters Secretary of War for å trene offiserer og soldater for tjeneste i Norge i tilfelle invasjon.

ALT FOR NORGE: Fra språkundervisningen blant soldatene i den 99de bataljon.

Enkelte soldater i bataljonen var fremdeles norske borgere da de sluttet seg frivillig til «99th», andre var amerikanske borgere, som ikke hadde glemt at de er av norsk opprinnelse.

Første og andre generasjons norske innvandrere, samt sjømenn som ved krigsutbruddet var strandet i USA.

Bataljonens første møte med krig var under landsettingen i Normandie, juni 1944.

Amerikanske tropper forbereder seg til invasjonen av Normandie.

– Våre styrker var allerede godt etablerte på land da min bataljon kom, men vi kom raskt nok i strid, forteller veteranen og viser fram merket på uniformen som viser at han har kjempet ved fronten.

– Ikke noen helt

Bataljonen mistet 54 mann under krigen. Den kjempet i Frankrike, Nederland, Belgia og Tyskland.

I august var bataljonen tungt involvert i frigjøringen av den strategisk viktige byen Elbeuf, og i oktober i angrepet på Wurselen.

MARSJERTE MED KONGEN: John Pettersen viser frem bildet fra hjemkomsten til Oslo etter krigen. Bataljonen av nordmenn og norskættede amerikanere marsjerte bak kongen under fredsfeiringen i hovedstaden. (Foto: Joachim Storvik/TV 2)

Ifølge den amerikanske militærhistorikeren Doug Brekke ble flere av de «norske» i bataljonen ofte feilaktig mistenkt for å jobbe for tyskerne.

SS-oberstløytanten Otto Skorzeny, som etter krigen ble utpekt som grunnlegger av ODESSA-nettverket, hadde under Ardenneroffensiven utrustet en brigade med beslaglagte Sherman-tanks og soldater i amerikanske uniformer.

SS-oberstløytnant Otto Skorzeny i februar 1945. Han ble arrestert i mai 1945, rømte fra Darmstadt i 1948 og havnet senere i Francos Spania.

Målet med kommando-operasjonen «Operasjon Greif» var å infiltrere de amerikanske linjene.

– Mange av dem ble på grunn av den norske aksenten jevnlig arrestert eller holdt i varetekt, mistenkt for å tilhøre de tyske infilatørene i Skorzenys brigade, skriver Brekke i en artikkel i Military Historical Society of Minnesota.

John forteller at de også holdt på å bli beskutt med artilleri, fordi en alliert offiser trodde de var tyskere.

– Jeg ser ikke på meg selv som noen «hero». Jeg gjorde det jeg kunne, forteller John Pettersen.

En jublende folkemasse ønsket kongefamilien velkommen tilbake til Norge 7. juni 1945. Fra venstre kong Haakon, kronprinsesse Märtha, prinsessene Ranghild og Astrid, prins Harald og kronprins Olav. Haakon og Olav gjør honnør.

Han har tidligere ikke ønsket å fortelle om sin innsats under andre verdenskrig, men ser nå at det er en fare for at historien om den «norske» bataljonen blir glemt.

Ved krigens slutt ble bataljonen sendt til Norge for å hjelpe til å få de tyske soldatene ut av landet. Bataljonen sto på kaia da kong Haakon kom tilbake til Norge 7. juni 1945.

– Jeg husker at vi marsjerte etter kongen opp til slottet. Det var en stor dag, forteller 97 år gamle John Pettersen.

Neste uke åpner utstillingen om den 99. bataljon på Vestnorsk utvandringssenter på Radøy.

Klikk her for å se mer om Den norske bataljonen på deres nettsider.