I strandsonen ligger Norges mest attraktive tomter. Prosjektleder for ulovlig bygging Are Eidissen som jobber for Fylkesmannen i Hordaland mener kartleggingen i Bergen viser hvor omfattende problemet med ulovlig bygging i strandsonen er.

Flertallet er ulovlig

– Ferske tall fra Bergen kommune viser at over 50 prosent av alle strandeiendommer i Bergen kommune hefter det noe ulovlig ved. Det kan være alt fra at naust er tatt i bruk ulovlig som hytte, det kan være større eller mindre flytebryggeanlegg. Eidissen har mange eksempler på at folk tar seg til rette.

Hyttestrid4 (Foto: Geir Johnny Huneide)

Bergen kommune har 17 ansatte som på heltid jobber for å få bukt med brudd på Plan- og bygningsloven (PBL). De kartlegger hele strandsonen systematisk, og det er en veldig god start for å gjøre noe med det som har vært et problem i mange tiår, sier Eidissen.

Sjekk hva du risikerer hvis du bygger ulovlig

Storstilt strandsoneaksjon

Fylkesmannen i Hordaland er best i landet på å jobbe mot ulovlig bygging. De står bak nettsiden ulovlig.

De var med på da politiet i Sunnhordland, Fitjar kommune og Kystvakten gjennomførte «Aksjon strandsone» i april 2008.

Blikkenslager Ove K. Helland (59) ble overrumplet da han fra naboøya så Kystvakten gå i land på kaien han har bygget på Vestre Teistholmen i Fitjar kommune og forsette opp til terrassen og bygget han snekret i 1982.

– Det var veldig vondt. Vi ble jo sett på som kjeltringer. Politiet klatret i buskene for å kikke inn vinduet og bilde i avisen viste at det var fullt av politi på terrassen, sier han oppgitt.

hytte-1 (Foto: Geir Johnny Huneide)

Strid om kamuflasje

Under aksjonen ble Helland beskyldt for å ha forsøkt å skjule hytten med granbar.

– Kamuflasjen, som de sier, den har jo vokst opp etter hytten kom. Det her er det som vi sager av når trærne blir for store, og så stapper vi det bare inn, forklarer han og viser Lørdagsmagasinet der granbar dekker to av ytterveggene.

Helland ble historisk da han i Sunnhordland tingrett i 2009 som første nordmann ble dømt til å rive en ulovlig oppført hytte.

– Kommunen kaller det hytte, men på en hytte synes jeg du skal ha det litt komfortabelt. Her er det mer som som et lager, det vi lagrer her er grillkull og solstoler og fiskeutstyr, sier han og viser frem bilder av familien samlet rundt langbord på terrassen.

– Hvorfor anket du ikke da du hadde muligheten? Spør Lørdagsmagasinet

– Kona ble dårlig og innlagt på sykehuset. De trodde det var hjerteinfarkt. Det var på grunn av mediekjøret som var da, sier Helland.

hytte-dokument (Foto: Geir Johnny Huneide)
– Hun er viktigere enn hytta, tilføyer han.

Utvidet bøtelegging

Den nye Plan- og bygningsloven som ble innført 1. juli 2010 gir kommunene flere virkemidler mot ulovlig bygging. Kommunene har nå mulighet til å gi bøter for hver dag ulovlige bygg blir stående.

Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell (SV) understreker hvor viktig det er at kommuner følger opp ulovlig bygging.

– Det viktigste kommunen skal gjøre er å være tøffe med dem som bygger ulovlig. De har til plikt å påtale, ilegge bøter, og pålegge å fjerne ulovlige tiltak som for eksempel brygger, sier den ferske statsråden.

Ulike kommuner har ulik håndtering av Ulovlig bygging.

Mangler fagfolk

I den lille øykommunen Fitjar med under 3000 innbyggere står hytten til Helland urørt.

– Jeg kan saktens rive hytten, men måten jeg har blitt behandlet på , den kan du ikke rive, sier han trist.

Rådmann Atle Tornes sier Fitjar mangler fagfolk til å følge opp ulovligheter.

– Vi leter etter folk på dette området. Vi kan ansette noen jurister, ingeniører. De kan få jobb omtrent på dagen, lokker Tornes.

hytte-strand (Foto: Geir Johnny Huneide)

Prioriterer nybygg

De som jobber med byggesak, prioriterer nybygg.

– Vi rekker ikke alt. Vi prioriterer byggesaker fremfor å prioritere ulovlig bygging fordi byggsaker betyr noe for den enkelte, forklarer rådmannen.

Men Fylkesmannen sier kommunene har ingen unnskyldning til ikke å følge opp lovbrytere:

– Den nye loven gir adgang til å gi bot som en smekk på fingrene, det er nok et virkemiddel for å få gjort noe med ulovlig bygging. Jeg tror kommunene har ligget i en dvale i forhold til ulovlighetsoppfølgning, men nå har de endelig våknet. Man kan få finansiert nye stillinger, man kan få interkommunalt samarbeid, og få gebyrfinansiert nye stillinger, sier Eidissen.

– Det viktige er at det er likhet for loven. Det kan ikke være slik at dem som lojalt følger loven kommer dårligere ut enn dem som bryter loven. Det må være likhet for loven og likebehandling i alle kommuner i hele norge.

Første gang hytte blir tema i gjenopptakelseskommisjonen

For første gang har nå en hyttestrid gått til gjenopptakelseskommisjonen for straffesaker som tidligere har behandlet sakene til Fritz Moen og Arne Treholt. Kommisjonens leder Helen Sæter bekrefter at de har bedt påtalemyndigheten i Sunnhordland om å få oversendt alle dokumenter i saken om bygget på Vestre Teistholmen.

Rådmann Atle Tornes sier Fitjar mangler fagfolk til å følge opp ulovligheter. (Foto: Geir Johnny Huneide)

Helland begjærte saken gjenopptatt da han fra flere hold fikk bekreftet at kommunens tidligere ansatte hadde vært på befaring på tomten alt i 1984.

Men rapporten fra kommunens byggesaksavdeling den gang er sporløst borte fra alle arkiv. I ettertid har flere av de kommuneansatte gitt uttrykk for det var snakk om å vise lempelighet og at grunneierne i 1984 kan ha oppfattet at de fikk amnesti dersom de leverte inn søknad.

Men Helland har ingen kopi av søknaden, bare en sterk tro på at faren gjorde som han ble bedt om. Han mistenker at dokumenter er i saken er fjernet.

– Ikke er det spor etter noenting, ikke brevet min far fikk, ikke vedtaket om bygging, sier han og rister på hodet.

– Stedet betyr utrolig mye for meg og for familien. Dette er vårt tilfluktssted, sier han før han legger til:

– Vi har ikke brukt det mye etter at Kystvakten var her. Vi har reist til syden istedenfor. Det har ødelagt mye når en får en sånn aksjon med politiet som kikker i vinduet, sier Helland.