Lexus LFA: Rune kjøpte bil til 4,3 millioner - usett
Broom var med på jomfruturen – som kunne endt etter 4 minutter ...
Jeg presses bakover i setet. Lyden er bare helt vanvittig, andregir klasker inn kjapt og kontant og den voldsomme aksellerasjonen fortsetter – det samme gjør det ville motorbrølet.
Tredjegir smeller inn og gassen er i bunnen. Det er da det skjer ... De brede Bridgestone-bakdekkene taper plutselig kampen om friksjonen mot norsk asfalt og bilen får en uventet skrens og retning rett mot en støyskjerm i betong.
Jomfrutur
Bilen – en Lexus LFA til 4,3 millioner kroner trillet for bare få minutter siden ut av salgshallen med norske skilter for første gang. Jeg har æren av å være med den stolte og lykkelige eieren Rune Berge Vik på jomfruturen i dette elleville bilbeistet.
Jeg titter bort på Rune. Han har sittet bak et bilratt før og gjenvinner fort og greit kontrollen over bilen, men et par svetteperler har dukket opp på pannen hans.
Stod i "Sport"
– Den sto i "sport", sier han unnskyldene og vi tar det litt roligere mens både pulsen og motorlyden senkes.
– Fy filler`n – for en helt absurd lyd, Rune. Den høres jo nærmest ut som en Formel 1-bil jo!
– Ja ikke sant, smiler han fornøyd.
Les også: Lexus LFA knuser Porsche på "hjemmebane"
Lyddesign
– Det er faktisk Yamaha som står bak lyddesignet – ikke motorsykkelgutta, men musikkavdelingen, forteller han. Samtidig som han forklarer om spjeld som åpner og lukker for de tre eksosrørene, om "lydkamre" under bilen og fem hull i torpedoveggen – alt for å gi V10-en skikkelig grom lyd.
Av forklaringen skjønner jeg to ting.
For det første: Rune har virkelig satt seg inn i hva han har brukt pengene sine på. Det er ikke bare eksosanleggets unike anatomi han kan – han kan hele bilen i detalj. Jeg skjønner fort av praten og tankene hans at her har vi med en ingeniør å gjøre. Et systematisk, grundig og seriøst eksemplar av arten.
For det andre: Jeg skjønner også at Lexus virkelig ikke har fornektet seg denne gangen, heller. Alt – og da mener jeg virkelig ALT – hver eneste lille detalj er tatt seriøst og på ramme alvor. På en måte som bare nerdete japanske ingeniører kan. Slikt blir det god bil av.
Bil-tullinger
– Du ventet en stund på denne bilen, Rune?
– He, he ... Ja. Du husker vel ikke tilfeldigvis konseptet fra 2005, på en sportsbil fra Lexus?
– Jo – gjett om jeg gjør! Hadde Lexus selv den gangen jeg skjønner du ...
– Jaså – hvilken modell da?
– En IS 200 – Sport med automat. Mørkegrå metallic. Ikke helt ulik fargen på denne.
– Vet du hvorfor jeg valgte nettopp denne fargen?
– Nei, jeg gjør jo ikke det ...
– Min første Lexus var en IS 200 Sport med automat – med nesten samme farge som denne, svarer Rune.
– Jeg liker fortsatt fargen, jeg! Så det litt kombinert med å hedre førstebilen så ble også denne grå metallic.
Vi har altså hatt kliss like biler. Samtidig. Så her sitter to herrer i sin beste alder i en supersjelden sportsbil til godt over fire millioner kroner og diskuterer CD-spillere og dugg i tåkelamper på 10- 12 år gamle biler. Nesten litt absurd, men slik går det når biltullinger møtes.
Lexus tar opp kampen ed Audi A6 og BMW 5-serie:
Skulle ALDRI ha japse ...
Der jeg fortsatte med Subaru, Chevrolet og Audi, fortsatte Rune med Lexus, Lexus og Lexus. Åtte biler totalt har han kjøpt av det japanske luksusmerket. Ikke verst av en mann som ALDRI skulle ha japansk bil, som han selv sier det.
– Akkurat dette må du forklare oss Rune.
– Ja, jeg ser at jeg har møtt meg selv litt i døra her, humrer han i skjegget. - Min første bil var en VW 1303S, siden ble det både Opel Manta, Fiat Uno Turbo og Alfa Romeo røper han.
– Jeg sa at jeg heller betaler litt ekstra for å ha det gøy bak rattet. Jeg syntes japanske biler så innmari kjedelige ut.
Ga opp tyske biler
– Men etter å ha eid en 1997 VW Passat som var tragisk dårlig - verkstedet påsto det var meg det var noe feil med og ikke bilen – tenkte jeg at nok var nok. Jeg måtte ha noe annet. Noe helt annet. Jeg dro til BMW og fikk ikke en gang prøvekjøre bil. Hos Mercedes fikk jeg til nød prøvekjøre en C-klasse, men de virket ikke særlig interessert i å selge meg noe som helst, forteller han.
– Lexus hadde en kampanje som jeg så vidt hadde fått med meg, men hadde jo ikke noen forhandler i Stavanger der jeg bor. Men jeg skulle på sydentur med fly fra Gardermoen og Lexus tilbød seg å komme opp dit så jeg fikk se og prøvekjøre den omtalte IS200-en. Den første Lexusen ble bestilt per faks fra Syden dagen etterpå...
Les også: Vår test av Mercedes SLS AMG her:
Startet prosessen i 2005
Men, du – tilbake til konseptbilen fra 2005. Var det der LFA-drømmen begynte?
– Definitivt. Jeg tok allerede da kontakt med Lexus og sa at jeg skulle ha en når den kom. Problemet var at ingen trodde at den ville komme...
– Men ipå høsten i 2008 ble endelig en prototype av LFA vist. Da klinte jeg til og betalte 25.000 euro for å stå på en venteliste.
– Venteliste? 200.000 norske kroner bare for å stå på venteliste? Uten å være sikret bil?
– Korrekt. Jeg har – med god hjelp av Lexus Norge – virkelig kjempet for å få kloa i denne bilen. Husk de skal lage bare 500 eksemplarer, minner han om.
En stor dag
Det er derfor ikke vanskelig å skjønne at dette virkelig er en stor dag for Rune. I fire år har han gått og gledet seg til å få bilen. En virkelig spektakulær sak med V10 motor og 560 hk. Toppfarten er 325 km/t og 0–100 km/t går unna på bare 3,7 sekunder. Bilen er håndlaget, detaljarbeidet er fantastisk. Dashbord og midtkonsoll ligner ikke noe annet jeg har sett.
Vi måtte jo teste kjøreegenskapene og dro opp i Maridalen og testet den litt på svingete veier. Denne gangen med ESP på slått ... Tro meg – den sitter klisteret til veien omtrent som en gammel tyggis under et kinosete ... Og lyden! Det tar nok en stund før elgen i Maridalen kommer ned i bygda igjen, for å si det slik.
Bilen er et teknisk vidunder og et kunstverk – ord blir fattige for de som ikke har kjørt en tur med den – og det er de færreste.
Hvordan har du råd?
Jeg har sittet og ruget på spørsmålet en stund. Han ser så alminnelig ut og virker så jordnær. Man spør liksom ikke folk om slik, men jeg tar sjansen allikevel ...
– Du Rune. 4,3 millioner er skrekkelig mange penger. Hvordan har du råd til dette da?
– He, he ... man har ikke råd til dette. Man tar seg råd. Det er snakk om prioriteringer. Ikke røyker jeg og jeg er sjelden ute på byen og fester. Jeg lever et nøkternt liv ellers og jeg bytter inn min kjære Lexus IS-F for å få denne.
– Jeg var heldigvis smart nok til å velge en utdannelse og jobb innen oljeindustrien – og ja, jeg har tjent gode penger i eget firma. Men jammen har jeg jobbet for lønna også. Ofte 15-timers dager, syv dager i uka. Så mye at det innimellom nesten har gått på helsa løs.
– Det er ingenting som kommer av deg selv, legger den joviale Lexus-eieren til etter en liten tenkepause.
Du får morsom sportsbil til 200 000,- også. Les mer her:
Ferrari? Nei takk!
– Men du – Ferrari, AMG Mercedes eller Porsche - du har ikke vurd ...
– Nei takk! Jeg klar over at disse merkene i en del miljøer byr på mer "kred" og kanskje oppfattes som mer ekte sportsbiler.. Det får så være og det bryr jeg meg ikke noe om. For meg er bilen en annen lidenskap enn å skulle imponere de rundt meg. For meg handler det mye mer om interesse for teknikken bak, designet, og noe så enkelt som gleden over å vaske den – og så klart kjøreturene.
– Men dette blir ikke jobbebilen – til det har jeg en annen Lexus, avslører Rune.
– Jeg føler på mange måter at jeg er ferdig med tyske og italienske biler – i alle fall for en stund. Lexus er mitt merke akkurat nå, avslutter mannen som aldri skulle ha japansk bil.
Er man entusiast ,så er man entusiast!