Skjærtorsdag i påsken utspant det seg et lite drama på Glittre gård i Hakadal.

En geitemor hadde akkurat fått trillinger, og etter fødselen var hun så sliten at hun måtte legge seg ned. Ved et uhell la hun seg oppå hodet til den ene killingen, skriver Varingen.

– Moren var sliten, så sliten at hun bare deiset ned og la seg på hodet hans. Jeg kom ut i fjøset en liten stund etterpå, og da så jeg jo det, forteller bonden Tomas Arnheim til TV 2.

Den stakkars geitekillingen lå livløs i fjøset og Arnheim forsøkte så godt han kunne å gjenopplive den.

KRAFTIG STØT: Tomas Arnheim hadde vært på førstehjelpskurs. Det kom godt med da han skulle gjenopplive den vesle killingen ved hjelp av strømporten (i hånden) til strømgjerdet. (Foto: Arve Solheim/TV 2)

Etter en stund måtte han motvillig konstatere at den var død. Men så kom han på en siste ting.

Bondevett

Til alt hell hadde bonden vært på kommunens førstehjelpskurs. Med kursets hjertestarter friskt i minne jogget Arnheim ut av fjøset med killingen under armen.

Han løp bort til strømgjerdet og førte strømporten mot brystet på killingen. Han krysset fingrene for at det ville virke. Og det gjorde det.

Den vesle geitekillingen rykket til – og på tredje eller fjerde forsøk trakk den sitt første åndedrag.

– Jeg tenkte det er ikke mulig! Ikke er jeg kristen eller noen ting, jeg tror jo ikke på oppstandelsen, men ok – her skjedde det ting. Han fortsatte å puste - så vi ble sittende. Så lenge det var liv laga, så fikk vi sitte der og massere og drive på, sier Arnheim.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

SPRELL LEVENDE: Tassen er akkurat som andre killinger. Trives i fjøset sammen med flokken. (Foto: Arve Solheim/TV 2)

– Det er klart at når man får så mange dyr på så kort tid, så er det noen som ryker av veien – sånn er det bare. Noen redder du, og noen redder du ikke. Men å redde med strømapparatet, det har vi ikke prøvd før!

Slukket sorgen

Etter hvert tok de killingen med inn på kjøkkenet og plasserte ham under en varmelampe. Der lå han til dagen etterpå.

– Vi puttet fingeren inn i munnen på ham – og da var det en refleks som gjorde at han spratt opp.

Arnheim fryktet hjerneskade, men etter alt å dømme har geitekillingen klart seg ganske greit. Moren avviste ham riktignok, men livet som koppe-kje er slettes ikke verst det heller. Den vesle karen suger iherdig på flasken med melkeerstatning som bonden tilbyr ham.

«GRÅDIG-PER»: Det skorter ikke på næringsvett. Tassen sluker melkeerstatningen som matfar serverer. (Foto: Arve Solheim/TV 2)

Selv er bonden takknemlig for at det gikk så bra.

– Jeg tenkte: Wow, også midt i påsken. Det har jo et budskap med det kristne i bakgrunnen, men for vår del var det også det at vi fikk liv i et dyr som vi en gang skal tjene penger på, sier han.

Uenig om navn

Tomas Arnheim forteller at det var mild uenighet om hva killingen skulle hete.

Blant forslagene fra elevene som jobber på gården var Langfredag, men det ble feil siden «underet» skjedde på skjærtorsdag.

En annen ville kalle ham Jesus, men bonden selv foretrekker det enkle og jordnære Tassen som han pleier å kalle koppe-kjeene på gården.

Og så har han fått et navn til som passer en matglad liten killing: Mat.

Tassen Mat - enkelt og greit.