– Det er sårt å se alle rundt seg få unger, samtidig som man vet at man selv ikke kan få barn, forteller Carina Haugseth (26).

Hun og ektemannen Truls Haugseth er at av mange par som oppsøker hjelp for å bli gravid.

Paret har valgt å være åpen om et ellers tabulagt tema. Tall viser at flere og flere av oss velger assistert befruktning.

Les også: Farlige råd for gravide florerer på nett

Tabubelagt trend

Assistert befruktning er en samlebetegnelse på flere medisinske metoder som brukes for å unnfange barn. Tall fra Folkehelseinstituttet viser at 1122 barn ble til ved kunstig befruktning i 2000. I 2010 var tallet 1858. Det er en økning på nesten 40 prosent.

Overlege ved Rikshospitalet, Hilde Jørgensen, bekrefter trenden.

– Det er mye tabu rundt dette, og mange velger nok å ikke fortelle det til utenforstående. Men ja, det er et økende antall par som velger assistert befruktning, sier Jørgensen.

Det kan være mange grunner til at par søker hjelp til å bli gravid. Stadig flere kvinner venter lenge med å få barn, og fruktbarheten synker med alderen.

Les også: Lykkelig uten barn

Ingen kontroll på kroppen

For Carina og Truls var det ikke alderen som sto i veien. Paret giftet seg i 2010 og prøvde å få barn. Carina var da 24 år.

– Jeg ser hvor fantastisk andre familier har det, og vil ha det samme! Vi har virkelig lyst på en familie, forteller hun.

Da det så ut til at kunstig befruktning kunne bli deres eneste mulighet til å få egne barn, var valget enkelt for paret. De ville prøve.

Like før jul satte de i gang med prøverørsbehandling, også kalt IVF, der egg og sæd blandes i en skål for befruktning. Det ble en hormonell jul for paret.

– Jeg var ikke meg selv. Jeg var sur, glad, lei meg og frustrert. Alt i løpet av noen timer. Jeg hadde hundre tanker i hodet og ingen kontroll på kroppen, forteller Carina.

Les også: Slankeoperert for å bli mamma

Les også: – Barn må ikke ha både en mor og en far

Dårlig nyhet og stor nedtur

Det tar 12 dager før man får vite om man har lyktes med å bli gravid. Det var 12 nervepirrende dager for paret. En håpefull Carina tok en graviditetstest hver dag. I starten vil testen være positiv på grunnen av eggløsningstesten som gir utslag.

– Jeg slo nesten hjul hver dag. Så glad var jeg!

Hun tenkte på testen hele tiden. Strøk seg over magen og kjente etter. «Vær så snill!», ba hun.

Men jo nærmere dag 12 kom, jo svakere ble streken på graviditetstesten.

Da paret måtte innse at det ikke kom til å gå, var nedturen stor.

– Jeg er evig optimist, og var sikker på at det kom til å gå, forteller Truls, som tok den dårlige nyheten tungt.

Utfordring for parforhold

Å gå gjennom en prøverørsbehandling er altoppslukende og fører med seg mange oppturer – og mange nedturer. Det kan være en stor påkjenning for et parforhold. For Truls og Carina har det heldigvis godt fint hittil.

– Jeg føler at vi har kommet sterkere ut av det som par. Jeg håper det blir enda sterkere etter neste runde, sier Truls.

Det blir altså en runde to for paret. Påkjenningen etter første runde var stor, så de bestemte seg for å vente litt. Men i slutten av sommeren setter de i gang med behandlingen igjen.

Ifølge overlege Hilde Jørgensen er mulighetene for at paret skal lykkes denne gangen god.

– Man må være optimist, sier hun.

Mammaen til Petter er glad hun ikke fikk fostervannsprøve

Stadig flere ønsker seg flere enn to barn

Tre sjanser

I Norge får man tilbud om tre forsøk med delvis dekning fra det offentlige. Etter tre forsøk blir 60–70 prosent gravid.

Hva gjør man om det ikke går på tredje forsøk?

– Noen par ønsker å fortsette behandling i det private. Noen velger å adoptere eller finner alternative løsninger for å få barn. Andre velger å leve uten barn.

At det å få barn viste seg å være vanskelig for Truls og Carina har fått det til å tenke på at det kanskje ikke er en menneskerett å få barn.

– Det er en gave for dem som får barn! Nå har jeg skjønt at det ikke er alle som får dét.