I over 100 millioner år var det dinosaurene som regjerte på landjorden. Det er funnet rester etter mer enn tusen ulike arter, på alle kontinenter.

De minste var i overkant av hundre gram, de største opp mot 100 tonn tunge.

Enorme

Denne arten har fått navnet Jobaria tiguidensis steveoc (Foto: Wikimedia Commons)
Sauropodene var blant de største dinosaurene, og er kanskje de største dyrene som har levd på land. Den minste var fem seks meter lange, de største over 50 meter fra hode til haletipp.

Både halsen og halen var lange, hodet lite, og dyrene gikk på alle fire.

Promp

Tegning av en diplodocus. (Foto: Wikimedia Commons)
Sauropodene var planteetere, og levde av gress, bregner og ulike vannplanter. Akkurat som hos kyr må de ha hjelp av bakterier som bor i tarmen for å kunne fordøye denne «salaten».

Når bakterier bryter ned plantematerialet produseres det gass. Den må ut av tarmen, og alle planteetere promper mye.

Mye av det som slipper ut er metangass, CH4. Den lukter ingen ting, det er svovelgasser som gjør at promp lukter promp.

Klimagass

Metangass er en av de skumleste klimagassene som finnes, 22 ganger mer effektiv enn CO2.

Klimagassene fungerer som glasset i et drivhus: Varmen som stråler ut fra jorden reflekteres tilbake, og atmosfæren varmes opp.

Les: Drivhuseffekten er livsviktig

Disse fotavtrykkene er fra en Brachiosaurus, og funnet i Sveits. (Foto: Wikimedia Commons)
For rundt 150 millioner år siden var sauropodene på høyden. Det kan ha vært mellom ti og femten dyr per kvadratkilometer. Det er så mange digre dyr, at forskerne har lurt på om all fisingen påvirket klimaet.

Den britiske forskeren Dave Wilkinson har regnet på dette, og kommet til at hver sauropod slapp ut 2675 liter metangass i gjennomsnitt.

I en artikkel som publiseres i tidsskriftet Current Biology denne uken konkluderer han med at sauropodene slapp ut 520 millioner tonn metangass per år, like mye som summen av dagens menneskeskapte og naturlige utslipp.

Forskerne tror dette utslippet var nok til å gjøre klimaet varmere.

Plutselig

Dinosaurene første dukket opp for 230 millioner år siden, og forsvant plutselig for 65,5 millioner år siden.

Slik kan den fjærkledde dinosauren Anchiornis huxleyi ha sett ut. (Foto: Wikipedia Commons)
Ikke på grunn av prompingen gjorde kloden varmere, men sannsynligvis fordi jorden ble truffet av en asteroide. Støv etter nedslaget og røyk fra de enorme brannene skygget for solen, og svært mye av dyre- og plantelivet forsvant.

De eneste etterkommerne etter dinosaurene i dag er fuglene.

Les: Slik kan jorden reddes

Les også: En skikkelig flørtefugl