– Av og til hender det at vi får oss en skikkelig overraskelse når vi ser her, sier professor i rettsmedisin Inge Morild.

Han viser Lørdagsmagasinet en prøve av lungevev som han studerer i mikroskopet på kontoret sitt.

En brikke i bevisføringen

– Det hender jo at vi avslører at det politiet trodde var et drap, er et naturlig dødsfall, eller et selvmord eller en ulykke. Jeg ser jo egentlig på meg selv som en liten brikke i bevisinnsamlingen.

Inge Morild ved Universitetet i Bergen er en av Norges fremste rettsmedisinere. Siden 1977 har han obdusert rundt 9.000 personer; omkomne etter tsunamien i Sørøst-Asia, bussulykken i Måbødalen, flyulykken på Svalbard og ungdommer som døde på Utøya.

LES OGSÅ: Slik var mareritthelgen da 69 skulle identifiseres

Han stiller på kort varsel når Kripos trenger hjelp til identifisering og obdusering. 22. juli var han på ferie da han ble varslet om terroren i Oslo og på Utøya. Han dro til Oslo og bidro til obduksjonsrapportene som fredag, og neste uke, blir lagt frem for retten i Oslo tinghus.

– Det ble selvfølgelig helt spesielt på Utøya i og med dette var så mange drap av unge mennesker. Du fokuserer på at du skal gjøre jobben din best mulig og så skyver du på en måte vekk disse inntrykkene, sier han stille.

Vil hjelpe pårørende

Det er politiet som ber rettsmedisinerne om å finne dødsårsak. For Morild handler det mye om å finne en forklaring for pårørende når en de er glad i dør uventet.

SER MANGE DØDE MENNESKER: Rundt 350 mennesker årlig obduserer Morild. Men det er bare rundt ti saker årlig som ender med at han må vitne i retten. (Foto: TV 2)

– Akkurat det å gi de pårørende et svar synes jeg er en stor del stor del av jobben faktisk. "Døde vedkommende raskt? Kunne noe vært gjort?" Det er spørsmål som de pårørende ofte stiller og som vi ofte kan gi svar på og veldig ofte så ser vi at det har stor betydning for sorgprosessen, forklarer den erfarne rettspatologen.

LES OGSÅ: Alexander Dale Oen skal obduseres tirsdag: – Vi håper det gir svar

Han har hatt mange samtaler med pårørende i etterkant av obduksjonene.

Ønsker å forebygge

Når han ikke bidrar i Kripos' identifiseringsgruppe, foreleser han ved Universitetet i Bergen, eller obduserer ved Gades Institutt som i år feiret 100-årsjubileum. Stine Kristoffersen (38) ble overlege i patologi etter å ha hørt Morild forelese. Nå obduserer de sammen med Per Lilleng rundt 350 personer i året. I rundt 10 av sakene må Morild vitne i retten.

Han mener flere obduksjoner kan gjøre samfunnet tryggere.

– Det vi finner det kan danne grunnlag for for eksempel utforming av sikkerhetsutstyr i biler, og sånne ting, vi avslører skademekanismer som kanskje gjør at man kan unngå den typen ulykker i neste omgang, utdyper han.

Tv-serier har endret holdninger

Patologene merker at folks holdning til rettsmedisin har endret seg de siste årene.

– Før i tiden så sa jo folk: Å, gud så ekkelt, nå sier de gud så spennende, sier Morild.

– Hva har skjedd?

– Personlig så tror jeg det har med disse TV-serier å gjøre. CSI er det jo som har fått dette her virkelig på banen da, mener han før han nevner hvor usannsynlig fremstillingen er når rettsmedisinerne jobber i dress, i tilnærmet mørke, og får svar på omfattende undersøkelser på minuttet.

INSPIRERT AV MORILD: Stine Kristoffersen (38) ble overlege i patologi etter å ha hørt Morild forelese. (Foto: TV 2)

I virkeligheten jobber rettsmedisinerne i full belysning, iført frakk og hette, og det kan ta uker før de får analyser av DNA og blodprøver.

– Her går det litt seinere, men vi har ingenting å skamme oss over i forhold til faglig dyktighet, sier han etter å ha arbeidet som rettsmedisiner i USA.

Leter etter fasit

Kristoffersen beskriver jobben som en form for detektivarbeid. Hun leser inn alle utvendige funn i en diktafon, før hun foretar grundige undersøkelser av indre organer. Selv om dødsårsaken kan synes åpenbar, følger hver obduksjon samme omfattende prosedyre. Alt skal sjekkes.

– Det er jo litt spennende på en måte å sitte med fasiten, sier Kristoffersen.

LES OGSÅ: – Nå trenger vi et godt drap

Hun viser Lørdagsmagasinet en innsnevring av pulsåren på halvannen centimeter som kan forklare hvorfor personen på benken fikk en brå død. Et hjerteinfarkt er en naturlig dødsårsak og får ikke rettslige etterspill.

På spørsmålet om han selv vil bli obdusert når han en gang dør, svarer Morild;

– Det blir ikke aktuelt, noen av delene. Hvis jeg skulle dø ... var det ikke det han sa?