Opel Speedster: Dette var Opelen som ingen hadde regnet med

Plutselig bygget fornuftens forkjemper kompromissløs moro. En glemt godbit!

Sist oppdatert
Seriøst bygget sportsbil uten kompromisser, ok. Høyt prisnivå som ny, ok. Men Opel logoen i grillen fikk publikum til å heve øyenbrynene da den kom i 2000. Faksimile: Finn.no
Seriøst bygget sportsbil uten kompromisser, ok. Høyt prisnivå som ny, ok. Men Opel logoen i grillen fikk publikum til å heve øyenbrynene da den kom i 2000. Faksimile: Finn.no
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Leter du etter en morsom sommerbil, men orker ikke tanken på å ende opp med akkurat det samme som alle andre? Slapp av - de unike alternativene finnes, også i Norge. Broom har tatt utfordringen:

Fullblods sportsbil – i betydningen bygget kompromissløst med hensyn til kjøreegenskaper, og med klare utfordringer for daglig bruk – vil i praksis gjerne si ”italiensk”. Det vil i hvertfall si "kjempedyrt”.

Men unntakene finnes, i hvertfall når det gjelder første punkt. Og når man en sjelden gang finner en slik modell fra et merke som kanskje ikke i seg selv drar opp statusen så veldig, kan man ofte konstatere at verdikurven har stupt unormalt kraftig de første årene etter at den var ny.

Til å være i nær slekt med Lotus Elise var Opel Speedster - eller Vauxhall VX220, som den het med høyreratt - en langt roligere designet bil. Den så også større ut, til tross for at dimensjonene var forholdsvis små. Faksimile: Finn.no
Til å være i nær slekt med Lotus Elise var Opel Speedster - eller Vauxhall VX220, som den het med høyreratt - en langt roligere designet bil. Den så også større ut, til tross for at dimensjonene var forholdsvis små. Faksimile: Finn.no

Les også: Ford GT - denne retrobilen er 6 år gammel, men helt ny

Her har vi et slikt eksempel. Opel har generelt hatt noen tøffe år i Norge, og er ikke det første merket de søker etter som er ute etter en bil bygget kun for fart og spenning – og gjerne kunne tenke seg å piske bilen rundt på en bane.

Del med Facebook-vennene dine!

Bygget av Lotus

Dermed kan vi slå fast at vi her har med en godt bevart hemmelighet å gjøre.

Opel Speedster kom som et sjokk på intetanende, lettere tilbakelente Opel-fans i 2000, selv om de mest orienterte selvfølgelig hadde fått med seg at noe var på gang.

Speedster var utviklet i tett samarbeid med Lotus, bygget på mye av den samme teknikken og til dels samme komponenter som i Lotus Elise, men hadde et lineært og strammere design der hvor Elise var et virrvarr av kurver og separate elementer. Speedster ble for øvrig også bygget hos Lotus.

Antall Opel Speedster i Norge er ikke kjempestort - i hvertfall ikke når vi snakker om turboversjonen som ble produsert de siste to-tre årene. Kan man klare seg med en 2,2 liter uten pustehjelp er det mye penger å spare. Faksimile: Finn.no
Antall Opel Speedster i Norge er ikke kjempestort - i hvertfall ikke når vi snakker om turboversjonen som ble produsert de siste to-tre årene. Kan man klare seg med en 2,2 liter uten pustehjelp er det mye penger å spare. Faksimile: Finn.no

Opel Speedster var spesiell på alle måter, og ikke noe for hvermannsen. Og det av flere årsaker:

For det første snakker vi som nevnt innledningsvis et råseriøst og kompromissløst sportslig oppsett med fintunede egenskaper, midtmotor, minimal tanke på kjørekomfort – og i hvertfall INGEN tanke på at bilen skulle være praktisk og behagelig å pendle til og fra jobb og barnehage med. Her skulle det først og fremst spares vekt.

Les også: Speedster er borte, men kanskje kommer Calibra tilbake?

For det andre var det, nettopp på denne bakgrunn, en smule sært å se Opel-logoen i grillen på en slik bil. Den var ganske langt unna det imaget Opel hadde oppnådd i løpet av de siste to-tre tiårene, og langt mer hardcore enn man kunne forvente – også om man trakk trådene tilbake i tid til eksempelvis Ascona 400 og Kadett Rallye.

Kostbar og sær som ny

For det tredje måtte man selvsagt også forberede seg på å betale for moroa. Og om få var i markedet for en slik bil i utgangspunktet, så lugget det nok også litt når man skulle tømme kontoen så realt for noe som ikke het Alfa Romeo, Lancia eller til og med Porsche.

Skinntrukne sportsseter ser innbydende ut, men ellers er det lite komfort i bilen. Løse gulvmatter demper klangen i aluminiumsgulvet noe, men med kjøreklar vekt på 930 kilo for turboversjonen er det lite rom for unødvendig luksus. Faksimile: Finn.no
Skinntrukne sportsseter ser innbydende ut, men ellers er det lite komfort i bilen. Løse gulvmatter demper klangen i aluminiumsgulvet noe, men med kjøreklar vekt på 930 kilo for turboversjonen er det lite rom for unødvendig luksus. Faksimile: Finn.no

Vi mener å huske at man måtte betydelig nord for en halv million kroner for å bli eier av en Opel Speedster da bilen var ny. Det er mye for et leketøy uten så mye som et gulvteppe, og selv om noen biler kom inn mest for å pynte opp i vinduene hos Opel-forhandlerne ble de aldri noe vanlig syn i trafikken.

Modellen gikk for øvrig ut uten særlig oppmerksomhet etter knapt 7.300 produserte biler i 2005, og overlot Opels sportslige ambisjoner til den mer tradisjonelle ”kose-roadsteren” GT, som var en rebadget Pontiac Solstice.

Fikk turbo på slutten

Da hadde den satt seg grundig i respekt for sine kjøreegenskaper, ikke minst hjulpet av oppgraderingen til den Opel-produserte 2-liters turbomotoren, som kom i 2003. Den ga 200 hester, mens de første to årgangene i stedet hadde hatt en selvpustende, 2,2 liters helaluminiumsmotor fra Lotus.

I underkant av 7.300 Opel Speedstere ble produsert, hvorav 1.940 med turbomotoren på 200 hester. Takket være lav vekt matchet bilen langt mer eksklusive sportsbiler. Faksimile: Finn.no
I underkant av 7.300 Opel Speedstere ble produsert, hvorav 1.940 med turbomotoren på 200 hester. Takket være lav vekt matchet bilen langt mer eksklusive sportsbiler. Faksimile: Finn.no

Bilen som her er annonsert er en tilsynelatende lekker historie i syndig, sort farge, hvilket er enda litt mer sjeldent enn de røde som i starten dominerte blant demobilene.

Se annonsen her:

Dette også en av de 1.940 turboutgave fra siste del av produksjonen. Selv om man fremdeles må riste ut drøyt 300.000 kroner av jakkefôret for å få navnet sitt i vognkortet, er det få biler med sammenlignbar karaktér å velge mellom til denne prisen.

Del med Facebook-vennene dine!

Om det er en investering? Tja, produksjonstallene er ikke enorme, og det er få i Norge. Tar du godt vare på en turboversjon og kjøper den til rett pris skal du ikke se bort fra at andre kan komme til å angre på at de ikke gjorde det samme.

I hvertfall om noen år – når Opel igjen blir ”hot” i Norge...

Les også: Opel GT - lovende comeback ble drept av finanskrisen