Les Breiviks forklaring ord for ord

TV 2 gjengir et ordrett sammendrag av Breiviks forhåndsskrevne tale i Oslo tingrett. Sammendraget er skrevet av NTB. Enkelte detaljer og passasjer vil bli fjernet.

Her er Breiviks ordrette forklaring 17.04.
Her er Breiviks ordrette forklaring 18.04
Her er Breiviks ordrette forklaring 20.04

Dommer Wenche Elisabeth Arntzen: Retten er satt. Retten er satt. Jeg må be filmingen om å avslutte. Da fortsetter forhandlingene med aktors eksaminasjon av tiltalte. Vær så god, aktor.

Statsadvokat Svein Holden: Takk for det, dommer. Sånn, Breivik, da er det du og jeg som skal snakke litt sammen. Det jeg tenkte i dag, var at vi skal gripe litt fatt i situasjonen i 2006, snakke litt om, ja, først litt om Frimurerlosjen, og så tenkte jeg at vi skulle snakke litt om din økonomiske situasjon på det tidspunktet. Etter vi er ferdig med det, går vi over til perioden hvor du flyttet hjem til din mor, den sommeren. Og snakke først litt om dataspill, tenkte jeg. Og deretter skal vi ta for oss noe mer om kompendiet, du skal få lov til å fortelle litt om hvordan det er bygget opp også videre. Og etter det så hadde jeg planlagt å ta fatt på forberedelsesfasen og målutvelgelse, før vi går over til 22. juli. Synes du det høres greit ut?

Anders Behring Breivik: Ja, da, helt i orden.

Holden: Ser du sitter og noterer her nå, at du hadde med deg noe papirer. Er det noe spesielt, eller?

Breivik: Det er to ting som jeg ønsker å gå gjennom i dag. I løpet av dagen, i hvert fall.

Holden: Ja, hva er det for noe?

Breivik: Det ene er kommentarer til den første psykiatriske rapporten som er laget av Asbjørnsen og Moe. Og det andre er radikaliseringspunkter som er det absolutt viktigste i denne, altså, det som bør være det viktigste for dere å belyse, i stedet for uniformer og dataspill.

Holden: Ok, jeg hører hva du sier, men akkurat når det gjelder radikaliseringspunktene, så tror jeg nok vi ikke kommer til å ha så stort fokus på det som kanskje du kunne ønske. Men fordelen da er jo at du har en forsvarer som kan stille deg spørsmål om det.

Breivik: Ja. Men det er jo bare nå tre dager igjen, og når skal jeg da få tid til å forklare om det viktigste?

Holden: Jeg tror nok vi skal kunne få god tid til det på mandag, altså. Og det andre temaet du tok opp, dette med den første rettspsykiatriske erklæringen, da har vi også tenkt til å la deg få kommentere den ganske utførlig, for det er et, det er jeg helt enig, det er et viktig punkt.

Breivik: Mm når tenker du å gjøre det?

Holden: Mandag.

Breivik: Mandag?

Holden: Det er i hvert fall vår plan. Det er mulig at vi kommer litt inn på den første rapporten i løpet av dagen i dag også, så vi kan jo se om det vil passe å ta noe om det da. Men det kan vi ta når vi kommer dit. Høres det greit ut?

Breivik: Det høres greit ut.

Holden: Kjempebra. Da nevnte jeg dette med frimurerlosjen først. Hva var ..., vi vet jo at du hadde første møte i frimurerlosjen i januar 2006. Kan du fortelle litt om foranledningen til at du fikk medlemskap der?

Breivik: Nei, jeg har vel hatt lyst til å bli medlem av Frimurerordenen siden jeg var kanskje rundt 17, 18 år. Og årsaken til det er at det er en kristen organisasjon som har ivaretatt veldig mange europeiske tradisjoner, og det er vel egentlig hovedgrunnlaget for at jeg ønsket å bli medlem.

Holden: Kan du beskrive litt hvordan du ble medlem?

Breivik: Frimurerordenen har 24-årsgrense, men grunnlaget for at jeg ble medlem ... Jeg kom i kontakt med min femmening, Jan Behring. Og det var han da som ble en av mine faddere til Frimurerordenen. Og ja.

Holden: Så det var det som var ..., det var han som nær sagt fikk deg inn i losjen?

Breivik: Ja, man må ha to faddere for å komme inn, og han var en av to.

Holden: Hvem var den andre da?

Breivik: Det var en annen person som jeg ikke kjente, men som han kjente veldig godt.

Holden: Du sa at dette var et ønske fra 17, 18-årsalderen ...

Dommer Antzen: Unnskyld, Holden. Du må ta mikrofonen nærmere.

Holden: Da skal jeg prøve det. Du sa det var et ønske fra 17, 18-årsalderen å bli medlem der. Var det i, fikk du noe innspill fra andre om at det var et hensiktsmessig medlemskap å ha?

Breivik: Ja, jeg gjorde det.

Holden: Ja, fortell om det.

Breivik: Nei, det er en militant nasjonalist som anbefalte meg å bli medlem også.

Holden: Ja.

Breivik: Og jeg har skrevet litt om det i kompendiet.

Holden: Ja, kan du fortelle oss litt mer om den situasjonen, og hvem det var og hva var bakgrunnen?

Breivik: Det jeg har beskrevet i kompendiet er at det var en person som anbefalte meg å bli medlem. Utover det så ønsker jeg ikke å kommentere det.

Holden: Når var det denne personen gjorde det da?

Breivik: Jeg ønsker ikke å kommentere det.

Holden: I kompendiet så har du vel sagt at det var i forbindelse med ordineringsmøtet i London. Er det riktig?

Breivik: Det kan stemme det. Det var jo i den perioden.

Holden: Det var i den perioden?

Breivik: Mm.

Holden: Hva, denne militante nasjonalisten, hva, som var grunnen var til at du burde bli medlem?

Breivik: Det var vel den grunnen som jeg oppga i sted. At det er en kristen organisasjon som nå har ivaretatt en del europeiske tradisjoner som egentlig ingen andre organisasjoner har ivaretatt, og det alene i tillegg at det er ganske mye interessante tekster som finnes i frimurerbiblioteket, den grunn alene er vel egentlig nok til at man bør ønske å bli medlem.

Holden: Ja vel. Og hvordan opplevde du medlemskapet? Svarte det til forventningene?

Breivik: Jeg var egentlig aldri spesielt aktiv i Frimurerordenen.

Holden: Hva var grunnen til det da?

Breivik: Nei, årsaken var at jeg hadde helt andre prioriteringer, og jeg så på Frimurerordenen mer som en hobby. Så det var ikke en prioritet fra min side. Og, ja.

Holden: Denne nasjonalisten som du henviste til, han sa ifølge deg at det var nyttig å dra, gjøre bruk av biblioteket. Gjorde du det?

Breivik: Jeg fikk tilgang til veldig mye stoff fra Frimurerordenen. Men ironisk nok var det meste som var på biblioteket også tilgjengelig gjennom internett. Så jeg foretrakk digitale utgaver av det. Så jeg tror faktisk ikke jeg var på biblioteket en eneste gang.

Holden: Ja, riktig. Hvor mange møter var du på i det hele tatt?

Breivik: Om jeg hadde vært aktiv, så hadde jeg vel muligens vært i sjette grad. Men jeg var veldig lite aktiv, så det ble vel ikke mer enn noen få møter, under fem.

Holden: Men likevel så har du inntatt et bilde av deg i, i uniformen til Frimurerordenen i kompendiet, ikke sant?

Breivik: Ja, det stemmer. Og det er vel kanskje greit at jeg forklarer litt rundt det?

Holden: Det høres fornuftig ut.

Breivik: Altså, som jeg har nevnt tidligere, så er det kanskje hvert fall hundre momenter som jeg har vektlagt i forbindelse med, eh, hva skal men si, markedsføringsfase, for å gjøre det vanskeligere for europeisk media og norsk mediene å sykeliggjøre meg. Og det bildet fra Frimurerordenen er en del av de hundre punktene som jeg fokuserte på for å gjøre det vanskeligere for mediene å tegne meg som en innavlet, tilbakestående person.

Holden: Jeg skjønner. Greit, det var i og for seg det jeg trengte å høre om Frimurerlosjen.

Breivik: Ja.

Holden: Du har fortalt at du avviklet salget av disse falske diplomene i løpet av første halvår 2006.

Breivik: Mhm.

Holden: Kan du fortelle oss litt om din økonomiske situasjon på dette tidspunktet?

Breivik: 2006?

Holden: Ja.

Breivik: Eh.

Holden: Driften av E-Commerce Group er lagt ned.

Breivik: Ja. I 2006 hadde jeg vel... eh? 6-700.000 på konto, muligens.

Holden: Mhm.

Breivik: Eh... også hadde jeg 300.000 i kontanter, så det var vel? formuen min var vel på en million på det tidspunktet.

Holden: Så 6-700.000 på konto, ehm, hva slags konto var det?

Breivik: Jeg tror vel det var en vanlig bankkonto. Det var vel mellom 500.000 og 700.000, så ja, 300.000 i kontanter, kanskje.

Holden: Disse 300.000 i kontanter, hvordan, hvor oppbevarte du dem?

Breivik: Jeg oppbevarte det i en safe.

Holden: Hvis jeg husker riktig, så synes jeg så en safe på gulvet fra fra rommet i Hoffsveien, var det?

Breivik: Jeg hadde to safer i på det rommet og?

Holden: Det var der du oppbevarte disse pengene.

Breivik: Ja, stemmer.

Holden: Og det, altså i underkant av en million, det var alle dine midler, forstår jeg deg riktig da?

Breivik: På det tidspunktet så, ja, var det det.

Holden: Mhm. Hvordan vil du beskrive din likvide situasjon? Det kan kanskje høres litt dumt ut når du allerede har sagt at du hadde 300.000 cash, men jeg spør likevel.

Breivik: Min likvide situasjon var utmerket.

Holden: Mhm.

Holden: Og, altså, du kommer sikkert inn på avviklingen av E-Commerce Group (?)

Breivik: Avviklingen av E-Commerce Group, og som jeg fortalte politiet tidligere, så er det dessverre slik i Norge at det er rimeligere å ha en styrt konkurs enn å avvikle det på annen måte, for da slipper man å bære revisorkostnader og regnskapskostnader i to år. Så paradoksalt nok så er det den rimeligste løsningen i Norge, så rett og slett ved å slå det konkurs, så sparte jeg hvert fall 100.000 kroner.

Holden: Ja, for E-Commerce Group, det ble tvangsoppløst?

Breivik: Det ble slått konkurs, ja. Men det gir jo selvfølgelig et feil inntrykk, for årsaken var jo ikke likviditetsproblemer. Det var og rett og slett spare 100.000 kroner, som ellers ville gått til revisorkostnader og regnskapskostnader.

Holden: Disse 600, 700.000 som du hadde på kontoer, og du sa at du trodde det var på en bankkonto. Hvilken konto tror du det kan ha vært?

Breivik: Ja, altså, det er mulig det var på Nordnet-konto, altså en meglerkonto, det kan ha vært en bankkonto, jeg husker ikke.

Holden: Ja, en Nordnet-konto, hva er det for noe? Jeg er ikke så god på aksjehandel, skjønner du.

Breivik: Det er rett og slett en depokonto.

Holden: Ja ...

Breivik: Som er tilknyttet et meglerhus.

Holden: Hva er det som skiller det fra en vanlig bankkonto, da?

Breivik: Altså, det er vel for Norges del, så er det jo, går det inn under Banksikringsfondet. Så, den eneste forskjellen er vel at en konvensjonell bank, man får bedre renter der blant annet og. Men det er en depokonto tilknyttet et meglerhus, rett og slett.

Holden: Hadde du plassert noe penger i aksjer på det tidspunktet?

Breivik: Det husker jeg ikke.

Holden: Jeg satt jo og så litt på det der i går kveld, skjønner du. Og da bet jeg meg litt merke i et selskap som het SunCom Wireless Holdings.

Breivik: Ja.

Breivik: Jeg antar at det er et selskap du husker.

Holden: Ja, stemmer.

Holden: Fortell oss litt om det.

Breivik: Det er et mobilselskap i USA, og jeg var aksjonær der ett års tid, kanskje. Og det var vel en posisjon som jeg kom ut fra under brake even (ikke hørbart).

Holden: Ja, var det det?

Breivik: Jeg husker ikke. Jeg mener å huske at det kan ha vært brake even. Kanskje et lite tap, eller brake even, jeg husker ikke.

Holden: Du har antydet nå at du hadde en formue i 2006 på cirka en million.

Breivik: Ja.

Holden: Ut ifra det jeg kunne se, nå var det ikke sånn helt fullstendig opplysninger fra dette i dokumentene. Så hadde du en ganske stor aksjebeholdning i dette selskapet.

Breivik: Det kan stemme, ja. Jeg tror jeg hadde den posten i selskapet som jeg overførte til min privatperson på noe vis.

Holden: Ja, det stemmer overens med det inntrykket jeg fikk. At dette var noe du hadde i selskapet, som du senere overførte til en annen konto knyttet til deg. Har du noe tanke om hvor mye penger du hadde i dette selskapet?

Breivik: Det var vel, kunne det ha vært den aksjeposten?

Holden: Ja.

Breivik: Jeg kan ikke huske at det var noen andre spesielle midler.

Nei, det var primært den aksjeposten.

Jeg tror det.

Holden: Hvor mye penger hadde du satt på det selskapet, da?

Breivik: Hvor mange penger jeg hadde satt på selskapet?

Holden: Ja, eller investert i selskapet? Sånn cirka?

Breivik: Jeg hadde vel ikke investert noen ting i selskapet. Det var et selskap som mottok store inntekter fra et stråmannselskap som jeg kontrollerte, Brentwood Solutions Limited. Et selskap som var registrert i Bahamas, og jeg overførte store beløp til Baltikum. Og så brukte jeg Brentwood Solutions Limited for å fakturere (teknisk brudd) til å overføre penger til E-Commerce Group. Så sånn sett så var vel egentlig bare selskapet en juridisk identitet som jeg brukte for å hvitevaske penger fra Bahamas.

Holden: Ja, det er jeg klar over. Så ...

Breivik: Så jeg investerte jo ikke noe i selskapet.

Holden: Det selskapet jeg lurer på, er dette SunCom Wireless Holdings. Aksjeposten din i dette selskapet, hvor mye var den verdt?

Breivik: Kanskje 500.000.

Holden: Også sa du i sted at du hadde cirka 600.000 på konto, antok du ...

Breivik: Jeg sa jeg hadde 500 til 700.000.

Holden: Ja, betyr det at alle pengene du hadde på konto var i dette selskapet?

Breivik: Jeg husker ikke så veldig godt. Kanskje.

Holden: Kanskje?

Breivik: M.m.

Holden: Hvordan gikk det med det selskapet?

Breivik: Altså, det som jeg forventet skulle skje, det skjedde. Jeg kjøpte den aksjeposten, og spekulerte i at selskapet ville bli kjøpt opp av Vodaphone eller et annet selskap.

Holden: Deutsche Bank.

Breivik: Ja, stemmer det. Det var et tysk selskap som kjøpte til slutt. Og det skjedde, men ikke med den gevinsten som jeg hadde kalkulert med.

Holden: Ble det noe gevinst, da?

Breivik: Ja, som jeg sa i stad, så ble vel brake even, og mulig et lite tap.

Holden: I den perioden, havnet du i noe likviditetsskvis?

Breivik: Ikke som jeg kan huske. Jeg tror ikke det.

Holden: Den aksjen. Ble den på et tidspunkt suspendert fra handel?

Breivik: Ikke som jeg kan huske, men det er mulig.

Holden: Vi skal nok komme litt tilbake til dette senere, dommer. Det er noe som vi har satt litt i gang nå, dette å ha fokus på dette selskapet. Så det kommer alle under den bolken økonomi fra etterforskningen senere. For ut ifra det jeg kunne skjønne av det som har stått på internett, så fikk dette selskapet store problemer i desember 2006.

Breivik: Ok.

Holden: At det ikke var tillat å handle mer i den aksjen?

Breivik: Ja, det kan stemme. Når du sier det.

Holden: Ja, fordi verdien var blitt så lav.

Breivik: M.m.

Holden: Så ble aksjen først åpnet ved handel igjen i juli året etterpå.

Breivik: Ja.

Holden: Juli 2007.

Breivik: Ok.

Holden: Og da solgte du deg ut, slik jeg har forstått?

Breivik: Jeg solgte meg ut etter at selskapet var kjøpt opp av det tyske selskapet.

Holden: Og da lurer jeg på, hvorfor har du sagt at du hadde, slik jeg har forstått deg, en stor del av dine midler i dette selskapet? Hvordan opplevde du den situasjonen?

Breivik: Hvordan jeg opplevde det? Jeg hadde aldri likviditetsproblemer. Som jeg sa, så hadde jeg en kontantbeholdning på mer enn 300.000. Så det var aldri et problem. Men selvfølgelig, hvis man vurderer det som står i mediene, så får man jo inntrykk av at jeg flyttet hjem og leide et rom hos min mor fordi selskapet hadde gått konkurs. Men i realiteten så hadde jeg en formue på 1 million. Årsaken til at jeg ville konservere mine midler var ikke på grunn av at jeg var i likviditetsproblemer, det var fordi jeg ikke var villig til å betale 15.000 kroner i måneden for en leilighet på Frogner. For da kunne jeg bruke mer tid på det jeg hadde tenkt til å gjøre, og det var å lage kompendiet og gjennomføre en aksjon.

Holden: Slik jeg forsto deg, så erindret du også dette med at det ble stanset handel i denne aksjen på et tidspunkt. Hva tenkte du da?

Breivik: Jeg husker jeg ble veldig sjokkert.

Holden: Ja, du hadde mye penger der.

Breivik: Absolutt. Så jeg ble kjempebekymret.

Holden: Ja. Trodde du at nå var disse pengene forduftet?

Breivik: Jeg har vært ... jeg er ganske risikopervers person. Så jeg er vant til de situasjonene. Jeg har tatt mye risiko tidligere også, og jeg er vant til de situasjonene. Men jeg husker at jeg ble veldig bekymret. Men det løste seg tydeligvis ganske bra.

Holden: Trodde du at alle pengene dine var tapt?

Breivik: Jeg ble veldig bekymret

Holden: Ja, hva gjorde du da?

Breivik: Hvis jeg hadde ... nei, jeg trodde ikke de var tapt.

Holden: Hva var det du trodde, da?

Breivik: Jeg husker ikke. Det er så lenge siden. Jeg har hatt posisjoner i hundrevis av selskaper.

Holden: Men Breivik, du sier du har en formue på drøye millionen og så ... (blir avbrutt)

Breivik: Det er ikke noe jeg sier. Det er noe jeg hadde.

Holden: Jada. Du hadde en ... jeg protesterer ikke på det, altså. Si at du hadde da, en formue på en million. Og for letthets skyld at du hadde halvparten plassert i det selskapet. Nøyaktig hva det var, skal vi finne ut av senere. Så sitter du der, i desember, og får beskjed om at nå er det handelen her stenges.

Breivik: Jeg husker ikke at det skjedde engang. Ja, jeg husker at det var ett eller annet som skjedde. Det er mulig at den ble suspendert. Men jeg har hatt hundrevis av posisjoner i selskaper og ...

Holden: Ja, var det noe spesielt med dette selskapet her?

Breivik: Det spesielle var at jeg forventet at det ville bli kjøpt opp av en konkurrent. Og det skjedde. Så jeg ... altså, det er ikke noe å følge med på. Når man er en investor i et selskap, og det går opp og ned, og man selger seg ut når en anledning byr seg. Og man forventer at det (ikke hørbart ord).

Holden: Kan du beskrive ... (blir avbrutt)

Breivik: Det er ikke noe som bekymret meg i veldig stor grad, tror jeg.

Holden: Hvis halve formuen din er i et selskap som det plutselig ikke er lov til å handle mer i, og du blir ordentlig bekymret for at pengene kanskje er tapt, reagerte du ikke noe særlig på det?

Breivik: Jeg husker ikke hvordan jeg reagerte. Jeg visste at jeg hadde en posisjon i Sun Com. Men det er lenge siden. Og jeg tror at hvis jeg hadde blitt traumatisert av det, så hadde jeg nok husket det mye bedre.

Holden: Hvordan vil du beskrive din aksjehandel? Var du en langsiktig investor, eller var det mer sånn kortsiktige handler du holdt på med?

Breivik: Det kommer helt an på. Det var vel ganske kortsiktig, vil jeg si. Men ... altså, min aksjehandel, min aksjespekulasjon er ikke så veldig avgjørende for ...

(Teknisk brudd)

Breivik: Jeg tapte 2 millioner av 4 millioner. Men så har det vist seg at, ifølge dere, så var det tapet på kun på 360.000. Men jeg mener at jeg hadde et større tap, faktisk.

Holden: Drev dy med day-trading?

Breivik: I visse perioder så gjorde jeg det.

Holden: Var det det du holdt mest på med, eller var det vanlig å sitte å ha posisjoner i et år, kanskje, som du antydet selv i sted.

Breivik: Unntaksvis kanskje.

Holden: Unntaksvis. Så denne investeringen i ... (blir avbrutt).

Breivik: Det var vel egentlig bare to perioder hvor jeg drev aktiv med aksjespekulasjon. Og det var vel én av de periodene, kanskje.

Holden: Greit. Da tror jeg vi kan forlate det temaet. Men det er altså et tema som vi kommer tilbake til. Du har allerede fortalt litt om grunnen til at du flyter til Hoffsveien. Kan du gjenta litt om det?

Breivik: Altså, på det tidspunktet så bodde jeg i en leilighet i Tidemanns gate, en toroms leilighet. Og det var perioden hvor jeg skulle starte å lage kompendiet, sette sammen kompendiet. Og før det, så bestemte jeg meg for at jeg skulle ta et sabbatsår, og gjøre det som jeg egentlig har drømt om hele livet, som var å spille World of Warcraft Hardcore i ett år. Og i den forbindelse, så ønsket jeg å konservere midler slik at jeg hadde nok tid til både det ene sabbatsåret, altså jeg måtte jo finansiere det hele året på oppsparte midler, og i tillegg to-tre-fire år til som jeg skulle lage kompendiet, og gjennomføre en aksjon. Så det eneste ansvarlige å gjøre var å konservere midler, og da leide jeg et rom hos min mor og betalte 3.500 kroner i måneden for det.

Holden: mm

Breivik: Men jeg kunne likevel ha fortsatt å bo på Frogner, og betalt 15.000 i måneden, men da, da hadde jeg brukt mer midler på det selvfølgelig.

Holden: Hadde du noe frisk inngang av kapital etter du flyttet hjem til mor?

Breivik: Som jeg allerede sa, så hadde jeg en kontantbeholdning. Så det var helt uproblematisk.

Holden: Men tjente du noen penger etter du flyttet hjem til mor?

Breivik: Altså, etter at jeg avviklet selskapet så har jeg levd på oppsparte midler.

Holden: Har du mottatt noen form for statlige stønadsordninger.

Breivik: Jeg har aldri mottatt en krone i hele livet mitt i statlig trygd eller stønadsordning, fordi jeg er prinsipielt å gå på trygd eller stønadsordninger.

Holden: Mm, mm. Du sa du skulle unne deg selv et sabbatsår.

Breivik: Ja.

Holden: Hva var foranledningen til det ønsket?

Breivik: Det er vel at jeg egentlig har drømt om det hele livet å kunne i hvert fall ta et sabbatsår, og spille, og gjøre det som jeg drømmer om. Altså folk er forskjellige. Noen drømmer om å ta et år og seile rundt, verden rundt. Andre ønsker å ta et år fri og spille gold. Mens jeg er en person som ønsker å ta et år fri og spille World of Warcraft.

Holden: Når var det du hadde, eller når våknet den lysten

Breivik: Den har vært der hele tiden. Altså fra 2002 til 2006 så har jeg jobbet gjennomsnittlig 12 til 14 timer hver eneste dag. Jeg har jobbet ufattelig hardt og mye. Og jeg følte at jeg hadde, altså ofret veldig mye, sånn sett. Derfor synes jeg at jeg fortjente å ta et år å gjøre hva jeg ville. Og spesielt med tanke på den forestående, eh, såkalte selvmordsaksjonen, så ønsket jeg å være i en situasjon før det skjedde at jeg ikke hadde noe tilbakefall på hva jeg hadde gått glipp av i hvert fall. Jeg ønsket å gjøre noe som en mardyrdomsgave. Det var derfor jeg valgte å ta et sabbatsår.

Holden: Så betyr det, når du nå karakteriserer det som en martyrdomsgave, at du allerede da hadde besluttet deg for å gjennomføre en voldelig aksjon.

Breivik: Ja, i 2006.

Holden: Mm, ok. World of Warcraft. Når stiftet du bekjentskap med det spillet?

Breivik: Det var en av mine ansatte faktisk, Russland, jeg hadde en kundeserviceavdeling i Russland. Eh, jeg vet ikke om jeg skal nevne navnet hans, men politiet har i hvert fall det. Han drev og spilte litt World of Warcraft og jeg hadde spilt treeren da noen år tidligere, unntaksvis, og mellom 2002 og 2006 så hadde jeg ikke unnet meg selv å spille i noen nevneverdig grad, så da bestemte jeg, meg for å prøve World of Warcraft.

Holden: Besluttet du deg umiddelbart at du skulle ha et helt år, eller var det tanker om en kortere periode først?

Breivik: Det var vel i utgangspunktet så tenkte jeg at nå skal jeg spille til jeg faktisk blir lei, eh, og så får vi se, jeg får ta det som det kommer. Det var vel kanskje utgangspunktet, at jeg skulle spille til jeg ble lei.

Holden: Mm. Du hørte dommerens spørsmål til meg første dag. World of Warcraft, er det et voldelig spill?

Breivik: Nei, jeg vil ikke kalle det et voldelig spill. Altså, jeg spilte Modern Warfare, Call of Duty, det kan man si er en krigssimulator, mens War of Warcraft er kun et fantasispill som er, ikke voldelig i det hele tatt. Det er bare fantasi. Men altså, det er et strategispill. Man samarbeider med veldig mange andre for å overkomme utfordringer, så det er derfor man gjør, det er et veldig sosialt spill, hvor halvparten av tiden man er koblet på bruker man i kommunikasjon med andre. Så det blir jo feil å se på det som et asosialt spill. Det er kanskje det mest sosiale spillet av alle. Og det kan sammenlignes med Facebook.

Holden: Mm.

Breivik: Men, altså.

Holden: Det er kanskje litt ukjent for retten. kan du fortelle litt om hvordan kommunikasjonen foregår?

Breivik: Altså, man oppretter et lag av spillere som prøver å overkomme utfordringer der man trenger 25 personer. Og så oppretter man et lag av kanskje 50 personer, og så møtes man kanskje fire ganger i uken fra klokken syv til klokken tolv, og i de timene så samarbeider man om å løse problemstillinger i spillet. Og det kreves veldig høyt nivå av presisjon og synkront samarbeid og det er ja.

Holden: Hvordan er det spillerne kommuniserer med hverandre da?

Breivik: Man kan kommunisere gjennom vanlig chat. Eller så bruker man ventrilo kommunikasjonssystem som fungerer nesten som Skype hvor man har et headset på hodet og snakker rett og slett med andre.

Holden: Ok, så er det i prinsippet 25 som snakker med hverandre, eller kan snakke med hverandre samtidig?

Breivik: Det stemmer det. Det er et rom som folk møtes, så er det en lagleder som gir ordre til andre, og så har han folk under seg som tar seg av spesifikke oppgaver. Man deler opp i forskjellige lag. Så det er avhengig av veldig høy grad av kommunikasjon.

Holden: Mm. Kan du fortelle litt om tidsbruken din på dette spillet i løpet av dette året?

Breivik: I det året så spilte jeg kanskje 16 timer per dag.

Holden: Oj, det hørtes mye ut.

Breivik: Jada, det var mye.

Holden: Så i realiteten ikke noe annet, kun spilling?

Breivik: Kun spilling i et helt år.

Holden: Spilling og soving?

Breivik: Spilling og soving.

Holden: Hva med andre ting a?

Breivik: Det er et år som jeg ønsket å bruke kun på det. Det er, det er en drøm jeg hadde. Og det ønsker jeg å gjøre.

Holden: Hva med studier i denne perioden? Du skisserte jo et nokså høyt antall timer..

Breivik: Det ble veldig lite studerer i denne perioden.

Holden: Så dette året, dette året studerte du ikke noe.

Breivik: Nei, jeg gjorde ikke det. Men altså jeg vet jo at det er viktig for aktoratet og media å fokusere veldig mye på World of Warcraft og spill, men det er ren underholdning, det er ingenting med 22. juli å gjøre. Noen liker å spille golf, andre liker å seile og andre liker å spille World of Warcraft. Det har ingenting med 22. juli å gjøre.

Holden: Riktig.

Breivik: Men der er ikke en verden man blir oppslukt av. Det er rett og slett bare en hobby.

Holden: Og da tolker jeg dit hen at du heller ikke brukte noe tid på kompendiet i denne perioden.

Breivik: Det året så gjorde jeg ikke det, nei.

Holden: Så fra sommeren 2006 til cirka sommeren 2007 da, så hadde du ikke startet på kompendiet.

Breivik: Jeg kan ha startet litt i 2007.

Holden: Ja, hvordan fikk du tid til det mellom disse 16 timers øktene da?

Breivik: Nei, altså, jeg kan jo ikke si at jeg spilte 16 timer hver dag 365 dager, men jeg vet at jeg spilte ufattelig mye i den perioden. Men jeg har jo ikke oversikt over hver eneste dag. Men jeg kan ha begynt så vidt på utarbeidelsen av den grunnlaget for kompendiet. I 2007 kanskje. Jeg hadde jo et utgangspunkt som jeg jobbet videre med, så det var jo da, mm, nystartet.

Holden: Kommer litt tilbake til akkurat det senere. Hvordan vurderte dine omgivelser dette året da?

Breivik: De reagerte med sjokk og vantro. Altså mine venner trodde jeg hadde, altså, jeg, jeg. En av grunnene til at, eh, det var ganske praktisk det året, det var at jeg visste om at det ville bli en form, sånn aksjon. Og det var ganske beleilig at jeg isolerte meg i den perioden for å kunne klare å gjennomføre det som jeg har gjort, så kunne jeg ikke ha et nettverk som var veldig nært på meg. Jeg kunne ikke ha venner som jeg var for nær rett og slett, men selvfølgelig, frem til da så hadde jeg vært en veldig sosial og, brukt en del, altså levd et vanlig liv. Så venner og familie reagerte jo med sjokk og forferdelse på at jeg valgte å ta det året.

Holden: Hva med din mor da som du bodde sammen med.

Breivik: Hun reagerte på samme måte.

Holden: Fortalte du henne hva du gjorde?

Breivik: Hva, hva jeg gjorde?

Holden: Ja, at du.

Breivik: Ja, jeg fortalte at jeg skulle sette av tid nå, til å gjøre det som jeg ønsket å gjøre, og hun reagerte på den måten, som er ganske normal sunn holdning egentlig, det hadde jo vært ganske unormalt hvis hun hadde sagt kjempebra at du gjør det. Men jeg kunne jo ikke da fortelle at jeg skal ta et sabbatsår fordi jeg skal sprenge meg selv i luften om fem år. Så selvfølgelig, jeg sa jo selv at jeg spilte veldig mye på at nei, jeg tror at jeg er blitt spillavhengig og sånne ting. Det var jo primærcoveret mitt i hele perioden, så folk reagerte med forferdelse og sjokk, og trodde jeg var blitt fullstendig spillavhengig

Holden: Hva med KT-nettverket da?

Breivik: Hva med det?

Holden: Visste de om sabbatsåret?

Breivik: Jeg har snakket med politiet om det og jeg kommer ikke til å kommentere det ytterligere enn det jeg allerede har gjort. Jeg ønsker ikke å kommentere det.

Holden: Anser du deg som en frafallen ridder?

Breivik: Kanskje.

Holden: Hva, hva tenkte du om det?

Breivik: Nei, jeg følte at det var viktig å gjøre det for å forberede meg selv mentalt på å ofre livet.

Holden: Kommuniserte du det tilbake til dem? Dem eller de?

Breivik: Til en viss grad, men jeg fikk ikke noen forståelse for det. Det er veldig lite forståelse for en hobby som ikke anerkjennes, på lik linje med golf og særlig.

Holden: Etter dette året var gått, brukte du noe mer tid på World of Warcraft da?

Breivik: Ja, altså når det var når det kom en expansion så brukte jeg litt tid på det.

Holden: Hva er en expansion?

Breivik: Det er altså en utvidelsespakke som de kom med ved to anledninger i etterkant. Det kom eksempelvis en i 2010, da cataclysm kom i desember, og da brukte jeg noen uker på det. Og da spilte jeg en del med de vennene som jeg hadde der, og sjekket innholdet rett og slett. Så jeg har brukt en del tid på det som en hobby etter det sabbatsåret. Men jeg brukte mye mindre tid.

Holden: Det er den ene perioden vi har fått utskrift fra ...

Breivik: Ja.

Holden: i nøyaktig spilltid, og vi ser jo at i perioden 23. november 2010 til 4. februar 2011.

Breivik: Over et år online.

Holden: Nei, vi har kun fra denne perioden, det er det vi har utskrift fra.

Breivik: mm, 500 timer.

Holden: Eh, ja, i hvert fall et snitt på seks timer og 50 minutter per dag i denne, hva blir det litt over to måneder, to og en halv måned.

Breivik: Jeg tror nok du bør konsentrere det til første delen. Jeg tror jeg spilte intenst noen uker for å sjekke den nye innholdspakken, og dermed, altså, det jeg gjorde jeg veldig i stor grad, så det var ikke fordelt over en så lang periode.

Holden: Husker du hvordan du tilbrakte nyttårsaften, din siste nyttårsaften før du utførte 22. juli?

Breivik: Jeg vet hvor du vil hen. Du ønsker å selvfølgelig å gjøre det de kan for å latterliggjøre meg, men i den fasen så ønsket jeg å forberede meg mentalt til å gjennomføre en selvmordsaksjon. Og da står ikke opprettholdelse av vennskap veldig høyt. Da gjøre jeg rett og slett det som jeg ønsker, for å forberede meg mentalt, for å være sterk nok på den dagen.

Holden: Nei, for jeg bet meg merke i at ...

Breivik: Jeg vet hvor du vil hen med det.

Holden: Nei, jeg så at du spilte i overkant av 17 timer denne nyttårsaften.

Breivik: Ja.

Holden: Det er det, da har du svart på det.

Breivik: Men det er kanskje verdt å merke også at jeg har vært ganske sosial det siste året før aksjonen. Jeg har festet mye. Altså, når jeg festet, så festet jeg hardt. Og når jeg gjorde andre ting, så gjorde jeg det også (ikke hørbart). Så jeg vet at du prøver å kun legge vekt på ting som setter meg i dårlig lys, og det har jeg stor forståelse for fordi det er målet ditt. Men det et viktig å se helheten.

Holden: Opplevde du selv at du hadde et problem i den forstand at du brukte for mye tid på dette?

Breivik: Nei, jeg synes det var innenfor de rammene jeg satte meg selv.

Holden: Du sa i sted at dette har ikke noen betydning for 22. juli. Hadde det noen betydning for kompendiet, for eksempel?

Breivik: Altså, det er jo en påstand fra aktoratet at jeg har tatt ordet «Justicar» fra Wold of Warcraft, men det er feil. Jeg har brukt justitiarius, som er betegnelsen på den øverste juridiske lederen i Norge, en såkalt høyesterettsjustitiarius. Det er en tittel som finnes både i de britiske og norske systemene, og det er et derivat av det latinske ordet som betyr mann av loven. Så jeg har ikke tatt det fra World of Warcraft, men jeg har tatt det fra det norske rettssystemet og det britiske rettssystemet. Men jeg vet at, altså, i World of Warcraft så finnes det hundrevis av titler, og jeg vet at en av de mange hundre titlene er noe som heter justicary. Men det er ikke der jeg tok det fra.

Holden: Du nevnte selv at du hadde spilt andre dataspill, blant annet, du nevnte to spill selv, Modern Warfare og Call of Duty.

Breivik: Det er samme spill.

Holden: Det er samme spill, ja. Fortell oss litt om det.

Breivik: Det er en såkalt first person shooter-spill, det er rett og slett en krigssimulator. Jeg har egentlig ikke så veldig mye sansen for de spillene, men det er veldig godt hvis man skal simulere for treningens skyld. For eksempel Den røde hær i Kina bruker en Modern Warfare-versjon for å trene opp sine soldater i simulering. Og det er en krigssimulator som brukes av væpnede styrker i hele verden, og det er det som er Modern Warfare. Så det var hensikten med å bruke litt tid på det.

Holden: Kan du fortelle litt nærmere hvordan du brukte det? Jeg ser at du opprettet en brukerkonto 18. januar 2010. Så er det registrert en spilletid på cirka, i snitt, ti timer i måneden i ett år og fire måneder.

Breivik: Ja.

Holden: Hva, hvordan brukte du dette spillet?

Breivik: Som jeg nettopp beskrev, altså at det er rett og slett en krigssimulator. Du kan få et inntrykk av hvordan siktesystemer fungerer. Du kan prøve å opparbeide deg, hva skal man si, erfaring på bruk av siktesystemer. Det er kanskje det mest, den største fordelen med det spillet. For du får jo selvsagt ikke noe rekyl når du skyter. Men hvis du fokuserer rekyltrening på skytebanen, for eksempel, så kan du fokusere på bruk av sikte gjennom det spillet. Det er den store fordelen med det. Utenom det, så er det ikke noen spesiell fordel. Og det er jo selvfølgelig veldig mange typer siktesystemer man kan bruke. Det som jeg brukte på Utøya, det var et holografisk siktesystem, som var representert gjennom det spillet.

Holden: Var det et bevisst valg fra deg, at du valgte samme type sikte som du hadde, eller at du anskaffet samme type sikte som du brukte i Modern Warfare?

Breivik: Blant annet. Det var, altså, det ene kommer som et resultat av det andre. Altså, jeg kjøpte ikke det siktesystemet som kostet 12.000 kroner på grunn av Modern Warfare, men jeg trente på det gjennom Modern Warfare, som resultat av at jeg hadde kjøpt siktesystemet. For jeg valgte det beste siktesystemet som man kunne kjøpe for penger, så det er viktig å få det i riktig rekkefølge.

Holden: Var det noen spesielle scenarioer du trente på utover det du nå har fortalt om siktesystem?

Breivik: Jeg har vel skrevet litt om det i kompendiet.

Holden: Du, du smiler?

Breivik: Ja, det var en situasjon hvor ...

Holden: Er dette noe å smile av?

Breivik: Nei, det er ikke det, men jeg smiler fordi jeg vet hvor du vil. Og det er veldig opplagt hvor du vil.

Holden: Hvordan tror du ..., ta bare et lite steg til siden her. Hvordan tror du, det sitter noen etterlatte her, som har mistet barna sine på Utøya. Hvordan tror du de reagerer når du forteller for eksempel dette om siktesystemer?

Breivik: De reagerer vel på en naturlig måte, med forskrekkelse og avsky.

Holden: Hvorfor tror du de reagerer på den måten?

Breivik: Hvorfor skal jeg ikke tro det?

Holden: I en sånn kontekst, synes du det er naturlig å smile da?

Breivik: Jeg smilte fordi det var veldig opplagt hva du hadde tenkt til å si. Så det gikk ikke på innholdet av det vi snakket om, men det gikk på dine opplagte intensjoner.

Holden: Hvis vi går tilbake til scenarioer du har trent på, fortell om det.

Breivik: Det er hundrevis av oppdrag du kan velge på Modern Warfare, og jeg trente på et scenario der jeg ville være, hvor Delta-styrken i Norge forsøkte å gjøre en knipetangsmanøver. Og jeg trente spesifikt på å avverge en knipetangsmanøver.

Holden: Hva er en knipetangsmanøver?

Breivik: Det er når man er sperret inne på et område av to planker, og man er nødt til å kjempe seg gjennom en av plankene, altså, den svakeste planken.

Holden: På hvilken måte trente du på det scenario?

Breivik: Det var vel egentlig rett og slett frontalangrep mot en av plankene. Totalt seks personer samtidig.

Holden: Hva ble dine konklusjoner på bakgrunn av dette?

Breivik: Konklusjonen var at det var 100 prosent sjanse for å mislykkes. Men, altså, man trente jo på selvfølgelig, jeg kalkulerte jo ikke med at man ble omringet av to Delta-lag. For da er det jo ikke noe mulighet for å overleve. Men jeg kalkulerte med to konvensjonelle politibetjenter. Prøvde å kalkulere muligheten for å overleve ut ifra hvordan man, hvilken innfallsvinkel man brukte. Og samme sannsynlighet, hvis man ble konfrontert med tre eller fire væpnede konvensjonelle politibetjenter.

Holden: Dette scenario som du nå ha antydet. Gjorde du deg noen tanker om i hvilken situasjon det kunne oppstå?

Breivik: Det som jeg kalkulerte med når jeg hadde parkert bilen utenfor regjeringskvartalet, så hadde jeg regnet med og kalkulert med at det ble slått full alarm med en gang. Og at det ville storme hvert fall tre, fire personer, bevæpnede, ut av regjeringskvartalet. Og at jeg hadde blitt utsatt for en knipetangsmanøver innenfor en radius på fire kvartaler. Og at jeg måtte kjempe meg ut, at det var eneste sjansen for overlevelse. Jeg anse sannsynligheten for å overleve regjeringskvartalet, og komme uskadd vekk fra det, som mindre enn fem prosent. Og jeg hadde trent på å komme meg ut av en slik situasjon. Det var det som regel gikk på.

Holden: Greit. Skal vi straks gå over til å snakke om noe annet. Hvis jeg bare ser litt på Engh her, om det er noe spørsmål.

Engh: Ja, nå spurte Holden deg litt om ulike ting du hadde simulert. Med TV-spillet. Nå har du snakket om det jeg oppfatter som et angrep fra Delta, eller at du skulle møte Delta eller politiet.

Breivik: Ja.

Engh: Var det noen andre ting du hadde sett for deg. Vi vet jo at du endte opp på Utøya.

Breivik: Nei, altså. Jeg gjennomgikk en regulær, altså, skytetrening, for å bli en så god skarpskytter som man kan. Det ...

Engh: Men snakker du om reell skytetrening, eller snakker du om spillet?

Breivik: Jeg snakker om vanlig rekyltrening, og bruk av siktesystemer som man kan gjøre i stor grad gjennom World of Warfare.

Engh: Så hvis vi skal holde bort fysisk trening, altså fysisk trening med våpen, så tenker jeg at når du da driver og spiller dette spillet, jeg har aldri spilt det så jeg vet ikke hvordan det er. Men i det spillet så trener du opp måter å skyte på og treffe på, er det sånn, eller?

Breivik: Du trener på å bruke siktesystemer, og da vil du opparbeide deg erfaring med bruk av siktesystemer.

Engh: Hva slags erfaring er det du får, da?

Breivik: Det er vel når det gjelder, hva skal man si, du tilegner deg et nytt mål, altså target acquisition. Jeg vet ikke helt hva det er på norsk, det ordet.

Engh: Nei, hva er det for noe, kan du forklare det (ikke hørbart).

Breivik: Altså målskifte, du må trene på målskifte. Altså, hvis du skal nedkjempe ti mål, så skal du klare det innen så så mange sekunder, og da trener du på det, og bruker siktesystemer slik at du kan manøvrere til et nytt mål innenfor en angitt tid.

Engh: Hva var målene med dette spillet?

Breivik: Målet, altså, det er bygget opp slik at det er mange forskjellige oppdrag. Det er hundrevis av forskjellige oppdrag, og det er mange av de oppdragene som kan sammenlignes med, hva skal man si, angrep i virkeligheten. Det er derfor det brukes av veldig mange armeer i verden. Det er utrolig bra på å erverve erfaring, relatert til siktesystem.

Engh: Men mål, snakker du da om å skyte ned eventuell en annen person?

Breivik: Ja, det er det det er snakk om.

Engh: Så i det spillet så kan man trene seg på å skyte ned mål, og da kan målet være en person?

Breivik: Ja, det stemmer. Det er en krigssimulator. Som simulerer skyting på andre personer. Det er konseptet med spillet.

Engh: Lærte du noe av det?

Breivik: Ja, som jeg sa i sted, du opparbeider deg erfaring til bruk av siktesystemer, det gjør du.

Engh: Og noe av det du da lærte ved dette spillet, var det noe du hadde bruk for senere?

Breivik: Absolutt.

Engh: Ja, hvordan, da?

Breivik: Hvordan da?

Engh: Ja.

Breivik: Nei, for det første så regnet jeg ikke med å overleve regjeringskvartalet.

Engh: Nei, men det gjorde du. Du var på Utøya. Og da spør jeg tok du med deg noen av erfaringene fra dette spillet når du var på Utøya, hadde du noen nytte av det?

Breivik: Jeg hadde stor nytte av det.

Engh: Ja, og hvordan hadde du nytte av det?

Breivik: Men, altså. Hvis du kjenner til et holografisk siktesystem, så er det bygget opp på en slik måte at du kunne gitt det til din bestemor, og hun hadde blitt en topp skarpskytter. Det er lagd for at det skal kunne brukes av alle. Så i prinsippet så kreves det egentlig veldig liten trening for å bruke det på en optimal måte. Men det er selvsagt, det hjelper hvis du har simulert en del gjennom simulatorer.

Engh: Mhm, men du snakker om, du var på en øy, du var på Utøya ...

Breivik: Mhm.

Engh: ...var det noe som var simulert i disse spillene? En sånn setting?

Breivik: Du, du kan ikke ...

Engh: Altså, jeg har ikke spilt det så jeg vet ikke... Ja?

Breivik: Du kan ikke gjøre mer enn det jeg nettopp har beskrevet.

Engh: Nei, okay, så det er bare sikte ...

Breivik: Mhm.

Engh: Det du har beskrevet i forhold til det.

Breivik: Ja.

Engh: Takk.

Holden: Hva har du fortalt oss litt om disse dataspillene, og du har sagt at den treningen økte din erfaring og kompetanse, slik jeg forstår deg.

Breivik: Mhm.

Holden: Trente du med skytevåpen på annen måte?

Breivik: Jeg trente rekyltrening på Løvenskioldbanen.

Holden: Hva er rekyltrening?

Breivik: Altså, jeg kjøpte en rifle, en Ruger Mini-14, ehm, som er kaliber 223, eh, samme som norske hær. Ehm. 556. Og da går man rett og slett på banen, det er hundre meters blink, altså en blink hundre meter borte, og da eh, trener du deg opp på treffsikkerhet og du blir vant med den effekten rekylen har.

Holden: Ehm. Okay. Hvor ofte var du på skytebanen?

Breivik: Ikke mange ganger. Kun fire ganger, kanskje?

Holden: Mhm. Ser du melder deg inn i Oslo pistolklubb i juni 2010?

Breivik: Ja, altså, det må spesifiseres at det jeg snakket om nå det var en rifletrening.

Holden: Mhm.

Breivik: Også i tillegg til det så er det hagletrening, som jeg har vært på kanskje seks ganger.

Holden: Mhm.

Breivik: Og i tillegg til det så er det pistoltrening, som jeg har vært på kanskje, eh, 25 ganger.

Holden: Ja. Jeg ser du har vært på skytetrening i Oslo pistolklubb fra juli 2010 til 4. mars 2011.

Breivik: Mhm.

Holden: Denne, disse fem, cirka 25 gangene på Oslo pistolklubb – hva, hva gjorde du da?

Breivik: Der ekstremt vanskelig å få tillatelse å kjøpe en pistol i Norge, så, eh, det kreves at du ikke har noe på rullebladet, og det kreves at du oppfyller kravene, som vil si egentlig at du er en aktiv skyter. Ehm, så jeg måtte nesten få, eh, eh, bekreftelse fra skyteleder der, og da måtte jeg skyte så så mange ganger. Og det er vel ganske mange ganger du må skyte for å i det hele tatt være i stand til å kunne søke.

Holden: Og, for denne glocken, du, du senere anskaffet – var det en lovlig anskaffelse?

Breivik: Det var en lovlig anskaffelse.

Holden: Mhm. Du har nevnt tre våpen, og vi vet at det var ruger'n og glocken du hadde med deg på Utøya.

Breivik: Ja.

Holden: Hva hadde disse våpnene navn?

Breivik: Hm hm (humrer). Altså i den settingen du spør om det nå, så høres det helt bisart ut, men ...

Holden: Ja, jeg protesterer ikke mot det.

Breivik: Jeg kan godt, jeg kan godt snakke litt om kompendiet, og det jeg har skrevet om det i kompendiet. Eh. Jeg har skrevet om historiske, europeiske helter, eh, som har kjempet mot islamsk okkupasjon, for eksempel i Andalucía. Da var det en, en leder for de militære styrkene der som het El Cid ... Campeador. Eh, ehm. Det er kallenavnet hans i hvert fall. Eh, han var en stor historisk helt, den største historiske helten i Spania. Og han hadde et sverd som han ga et navn, og han er ikke den eneste krigeren i Europa som har gitt et våpen et navn. Det er veldig mange som har det, og vi kjenner det også fra vår egen norrøne mytologi, der det var vanlig å gi våpnene navn, og jeg tenkte at jeg skulle videreføre en god europeisk tradisjon, og da valgte jeg det samme.

Holden: Mhm. Hvilke navn er det du ga dine våpen?

Breivik: Eh, riflen kalte jeg Gungner ...

Holden: Hva ...

Breivik: ¿ som var Odins spyd, Odins magiske spyd, som kommer tilbake etter at man har kastet det, og glocken kalte jeg Mjølner, og som du kanskje kjenner, som er ...

Holden: Ja, men kjenner du det?

Breivik: ¿hammeren til krigerguden Tor. Og det støttekjøretøyet, som er den kjøretøyet som jeg skulle kjøre fra første bombebil til andre bombebil til tredje og deretter videre, det kjøretøyet det ga jeg navnet Sleipner, som er den åttebeinte hesten til, til Odin.

Holden: Mhm. Disse navnene, ehm, var det bare noe du brukte om disse redskapene, eller tok du det også å merket dem på noe vis?

Breivik: Ja, jeg merket dem. Ehm, men, jeg skrev det i runer på alle de tre stedene.

Holden: I runer?

Breivik: Mhm.

Holden: Så du bruker altså tre norrøne navn og som du nedtegner på gjenstandene med runer.

Breivik: Ja.

Holden: Ehm. Hva er årsaken til denne referansen til det norrøne?

Breivik: Det er som jeg sa, altså det er en, hvis du går tilbake til europeisk krigshistorie, så vil du se at det er svært mange militære, våre forferde, eh, hadde en tradisjon for å kalle opp våpnene sine navn, eh, det er selv en tradisjon i den norske hæren i dag, det er mange våre Afghanistan-soldater som gir våpnene sine navn. Ehm, det er slik du prøver å beskrive det, så er det bisart og sinnssykt, men det er en europeisk tradisjon for å gjøre det, og jeg synes det er en flott tradisjon så jeg valgte å gjøre det samme.

Holden: Mhm. Synes du det fortsatt er flott?

Breivik: Jeg synes tradisjonen er flott.

Holden: Mhm. Det er ikke pompøst?

Breivik: Det er selvsagt pompøst.

Holden: Ja, nå sa du at det var flott, og så sa du at det var pompøst ...

(Snakker i munnen på hverandre)

Breivik: ¿nei, altså, man kan tolke det sånn som man vil. Eh, jeg mener at den tradisjonen er en, en flott europeisk tradisjon.

Holden: Nå skal vi ta et ganske markant temaskifte, nå at vi skal over på kompendiet, eh, så hvis vi skal ta pause, selv om det er ti minutter før tiden, så kan det kanskje være naturlig å gjøre det nå.

Arntzen: Klokken er fem over ti, så jeg tror vi begynner på kompendiet, Holden, også prøver vi å holde oss til denne, disse pauseangivelsene.

Holden: Okay, 10.20? Ja, okay.

Arntzen: Ja, ti på halv, satser på pause.

Holden: Da skal vi gå litt over til kompendiet. Og det var du jo så vidt innom i går da du beskrev noe av situasjonen da du fikk dette oppdraget. Det ble litt sånn stykket og delt om det, synes jeg. Kan du fortelle oss litt mer i sammenheng om hvordan det skjedde?

Breivik: Jeg ble bedt om å skrive kompendiet, og jeg skrev kompendiet.

Holden: Kunne gjerne tenkt meg noe mer utfyllende?

Breivik: Mhm. Nei, det var i forbindelse med det møtet i London, eh, så ble jeg bedt om å skrive et kompendium, og jeg har skrevet litt om allerede.

Holden: Ja?

Breivik: Og jeg har vel egentlig ikke skrevet så veldig mye mer om det, og jeg ønsker ikke å kommentere det utover det.

Holden: I går så fikk vi jo mange ganger svaret at du ikke ønsket å kommentere det.

Breivik: Altså, det som dere fokuserer på nå det er de 2 prosentene som jeg ikke ønsker å snakke om. Jeg har vært åpen mot politiet om 98 prosent, eh, av informasjonen som er relatert til 22/7, og det som du har hamret meg på i går, og som det som du gjør nå, det er de to prosentene som jeg har reservert meg mot, bare så det er klart. Selv om det virker som om jeg er veldig motvillig, så er det konsekvent valg av deg at du går på de 2 prosentene som du vet at jeg ikke ønsker å snakke om.

Holden: Ja. Men kan du forklare meg hvorfor du ikke ønsker å snakke om akkurat dette?

Breivik: Jeg ønsker ikke å formidle informasjon som kan bidra til pågripelser.

Holden: Nå, hvordan i alle dager kan informasjon om hvordan du ble bedt om å skrive kompendiet materialisere seg i en pågripelse?

Breivik: Jeg har forklart det jeg kan forklare til politiet – og jeg kommer ikke til å kommentere det ytterligere, det som skjedde i London.

Holden: For dette er jo snakk om, hva skal vi si, opprinnelsen til kompendiet. Og slik jeg har forstått, og som vi skal snakke mer om etterpå, så er kompendiet nok så viktig for deg. Stemmer det?

Breivik: Kompendiet er ikke viktig for meg, men det var viktig for meg, og det er viktig for mange. Men kompendiet er viktig, det er nå i hvert fall sant.

Holden: Okay, så vi er enige om at kompendiet er viktig.

Breivik: Ja.

Holden: Ønsker du at det skal få, ja, skal jeg bruke et av dine ord, legitimitet utad?

Breivik: På hvilken måte er det du spør om? Ja, altså innholdet i kompendiet det representerer flere konservative retninger, eh, det er et forsøk på å legge, lage et fundament for ytre høyre i Europa¿.

Holden: Mhm.

Breivik: ¿som er tilknyttet korsfareridentiteten.

Holden: Men, øns ...

Breivik: Det er forsøket på å lage et fundament for en ideologi.

Holden: Men når du nå sier at det er et ønske fra din side at det skal danne et fundament ...

Breivik: Ja?

Holden: ¿vil ikke fundamentet kunne bli styrket, og, dersom du forteller oss litt mer om opprinnelsen til kompendiet?

Breivik: Nei, jeg kan ikke se det. Eh, det som er viktig med kompendiet er innholdet og ikke omstendighetene rundt. Hvordan jeg satte det sammen og bidro til det selv.

Holden: Ja, for å sette det litt på spissen: Frykter du at det kan bli oppfatta som et klipp-og-lim-verk som du satt hjemme på gutterommet og, og, og, og la sammen?

Breivik: Det blir ikke oppfattet som et klipp-og-lim-verk, det er et klipp-og-lim-verk. Men, eh, det er 50 prosent, 60 prosent, er klipp og lim, altså det er essayer som jeg har lånt fra andre forfattere i Europa som jeg mener representerer veldig viktig informasjon om det som foregår i Europa og Norge, og 40 prosent har jeg laget selv og skrevet og forfattet selv. Det utgjør i sin helhet kompendiet.

Holden: Mhm. Og på den andre side, hvis du forteller oss litt mer om opprinnelsen, kanskje det kunne bidra til å styrke, eh, styrke oppfatningen av at, eh, til budskapet som ...

(Snakker i munnen på hverandre)

Breivik: Hen-hensikten med kompendiet, eh, ja, utgangspunktet var vel den originale tittelen på det skulle egentlig være «In Praise of the New Knighthood», som er tittelen på en bok som ble skrevet av en av de viktigste intellektuelle i Europa, så tilknyttet de originale korsfarerne, eh, han skrev den boken på 1100-tallet, og han laget, det var han som laget tempelridder ... identiteten.

Breivik: ... og det kompendiet skulle være en bok nummer to innenfor den retningen. Det skulle hete «In praise of the new knighthood». Og det skulle under ... eller forklare og legitime den nye retningen knyttet til korsfareridentiteten. Og det skulle forklare hvordan man bør, og hvordan man klarer å bli den perfekte ridder, eller den perfekte (ikke hørbart ord). Så den består av tre deler. Det er en historisk del, en ideologisk del og en militær del. Og den er laget for å danne et fundament for utvikling av en revolusjonær høyreretning i Europa.

Holden: Nå går vi litt videre. Og nå sa du en del ting som var interessant. Du sa at boken skulle hete «In praise of the new knighthood», og at den skulle forklare korsfareridentiteten og forklare hvordan men blir en perfekt ridder. Var denne rammen gitt sammen med oppdraget?

Breivik: Ja, det stemmer.

Holden: Var det andre føringer som ble gitt i den forbindelse, enn de nå har vært inne på?

Brevik: Det er utgangspunktet for kompendiet, som er de 50 sidene som jeg har beskrevet. I tillegg så var det jo primært prinsipplistene, prinsippene som vi representerer.

Holden: Nå skal vi se, nå nevnte du to ting som retten ikke har hørt om før. Det var 50 sider?

Breivik: I forbindelse med det møtet i London, så satt jeg igjen med 50 sider med informasjon. I tillegg så fikk jeg en oversikt over et knippe prinsipper. Og det er utgangspunktet for kompendiet.

Holden: Du sier du satt igjen med cirka 50 sider. Hva ligger i det?

Breivik: Jeg har skrevet om det i kompendiet.

Holden: Jeg er ikke så interessert i det du har skrevet om dette i kompendiet. Jeg ønsker å stille deg spørsmål her og nå, og høre hva du svarer.

Breivik: Jeg ønsker ikke å kommentere det. Jeg har forklart det jeg har kunnet til politiet. Jeg kommer ikke til å ytterligere nå.

Holden: Er det fordi du ikke husker det?

Breivik: Jeg husker det jeg har forklart til politiet. Og det er det som skjedde.

Holden: Jeg er heller ikke så interessert i om du husker det du har forklart til politiet. Det jeg er interessert i er om du husker hva (ikke hørbart ord) fikk dette oppdraget å skrive dette kompendiet.

Breivik: Jeg husker hva som skjedde. Og det er det som jeg har forklart til politiet.

Holden: Hva sa du? Du sa du har forklart det til politiet, så kan du vel si det her og da.

Breivik: Etter det møtet, så satt jeg igjen med 50 sider med informasjon. Og det har vært grunnlaget for kompendiet.

Holden: Du satt igjen med 50 sider med informasjon. Betyr det at du fikk utdelt 50 sider, eller? Eller betyr det at du skrev 50 sider?

Breivik: Jeg har skrevet i kompendiet at jeg skrev ned 50 sider med informasjon.

Holden: Hva har du sagt i avhør, da?

Breivik: Jeg har sagt at det ble formidlet 50 sider med informasjon. Men at jeg ikke ville spesifisere hvorfor det ble formidlet.

Holden: Du satt igjen med cirka 50 sider, dette knippet med prinsippliste?

Breivik: Jeg satt igjen med 50 sider, inkludert alt.

Holden: Inkludert alt? Da vi startet å snakke om dette, så, det er mulig jeg tar feil, men så vidt jeg husker, så sa du at du satt igjen med 50 sider og at du mottok en prinsippliste. Slik jeg har oppfattet det, så sa du at dette kom i tillegg.

Breivik: Altså, da tar du nok feil. Det jeg mente var at jeg satt igjen med 50 sider, og at det inkluderte et fundament for kompendiet, som inkluderte blant annet prinsippliste, altså prinsipper, da, som det står for.

Holden: Hva er en prinsippliste? Er det en sånn liste med kulepunkter eller er det noe annet?

Breivik: Altså, i utgangspunktet så er det de prinsippene som vi står for. Vi, KT-nettverket, har to hovedpunkter. Det ene er at vi er en interesseorganisasjon for europeiske urfolk, og for det andre så er vi en korsfarerorganisasjon, altså at vi ønsker å bidra til å deportere de fleste muslimer fra Europa. Det er grunnlaget for opprettelsen av KT.

Holden: Betyr det at det er to kulepunkter på den lista?

Breivik: Det var, det er jo mange prinsipper. Så det er nok flere enn to kulepunkter.

Holden: Ja, hvor mange var det, da?

Breivik: Nei, altså det viktigste er at man får formidlet hva man representerer. Det er irrelevant nøyaktig hvor mange kulepunkter det utgjør.

Holden: Ja, men du sier jo at dette er fundamentet, dette er essensen av kompendiet.

Breivik: Jeg har fortalt deg essensen av hvorfor vi er her nå. Og det er de to punktene som jeg nevnte nå.

Holden: Mm. Var det flere?

Breivik: Det er de to viktigste.

Holden: Det betyr at det var flere?

Breivik: Ja, det er flere.

Holden: Kan du si noen av dem?

Breivik: Altså, utover å være en interesseorganisasjon for europeiske urfolk og å være en korsfarerorganisasjon så ønsker vi å bevare ... europeiske land som kristne nasjoner. Vi ønsker å sikre det kristne kulturelle rammeverket i alle land. Vi støtter Israels kamp mot jihad. Og det er en del ...

Holden: Sto dette også på denne prinsipplisten?

Breivik: Det er prinsipper som vi forfekter.

Holden: Sto det på prinsipplisten?

Breivik: Som står i kompendiet, så gjør det det, ja.

Holden: Sto det på prinsipplisten som du satt igjen med i London?

Breivik: Nei, en liste med prinsipper ble formidlet. Altså, det er det vi står for. Hvordan form det var på den listen, det er irrelevant. Hvordan den ble formidlet er irrelevant. Altså, dette er prinsipper som vi står for, og det var inkludert i de 50 sidene med informasjon.

Holden: Kan du fortelle oss litt om ... Ja, nå ser jeg, nå er det over tidspunktet.

Arntzen: Nå er det litt over, ja. Så hvis det passer å ta pause der, så tar vi en tyve minutters pause til ti over halv elleve.

Arntzen: Da fortsetter forhandlingene. Vær så god, Holden.

Holden: Takk. Skal vi se, Breivik. Jeg forlater London. Og går et stykke fram i tid, for da, du fortalte oss i sted at du spilte fulltid World of Warcraft cirka ett år, sommeren 06 til sommeren 07. Så sa du at du kanskje kan ha begynt litt på kompendiet i denne perioden. Men slik jeg oppfattet deg så var det først etter spillperioden var over, at du begynte hovedtyngden, hvert fall, av arbeidet med kompendiet. Er det riktig?

Breivik: (ikke hørbart) i begynnelsen av 2007.

Holden: Ja, men gjorde du mye arbeid på kompendiet, da?

Breivik: Jeg gjorde noe, men ikke så mye kanskje.

Holden: Nei.

Breivik: Men jeg husker ikke helt.

Holden: Nei. Hva var grunnen til at du ventet såpass lenge, da blir det jo snaut fem år etter du fikk oppdraget.

Breivik: M.m. Altså, utgangspunktet for å kunne utvikle et kompendium, er at du tar deg flere friår, også du må ta deg nok tid til å kunne jobbe og utvikle et kompendium. Så da ble det til at jeg ville bruke hvert fall to år. Og du trenger et økonomisk fundament før du kan starte, og det er årsaken til kapitaliseringsfasen som jeg har beskrevet til politiet. Det startet i 2002, og varte fram til 2006.

Holden: Hvor du satt igjen med cirka en million?

Breivik: Stemmer.

Holden: Hvordan, eller fikk du noe tilbakemeldinger fra KT-nettverket på at du hadde oppstart cirka fem år etterpå?

Breivik: Jeg ønsker ikke å kommentere det.

Holden: Hvorfor ikke?

Breivik: Jeg ønsker ikke å kommentere kontakt jeg har hatt med andre.

Holden: Selv om det ikke kan lede til pågripelser?

Breivik: Jeg ønsker ikke å kommentere kontakt med andre. Jeg har fortalt det jeg kan si til politiet.

Holden: Kan du beskrive prosessen da du arbeidet med kompendiet?

Breivik: Utgangspunktet så hadde jeg en del informasjon. Noe av det første jeg gjorde var å lage en oversikt over hvilke områder og hvilke punkter som skulle dekkes. Og jeg lagde en oversikt over de tre delene. Jeg visste det ville dekke alle de tre delene, en historisk del, en ideologisk del og en militær del. Og jeg skrev vel på alle de tre delene, mer eller mindre fra starten av. Og, altså, før jeg var ferdig, så var jo det kompendiet på kanskje 4.500 sider. Så forkortet jeg det ned til cirka 1.800.

Holden: Du antydet selv et forhold 60-40, når det gjaldt ting du hadde hentet fra andre, og ting du hadde skrevet selv.

Breivik: Jeg er ikke helt sikker på hvor mye, men kanskje 30, 40 prosent som jeg har skrevet selv.

Holden: Hovedtyngden av det som er forfattet av deg, hvor finner man det?

Breivik: Det er vel i del tre. Altså, det som er utgangspunktet for å lage kompendiet, var at det skulle dekke alle de temaene som jeg mente det burde dekke. Og når jeg gjorde research på hvert enkelt område, så vurderte jeg hva som fantes av essayer på ulike forfattere, og vurderte om det var noen som hadde dekket det temaet på en god nok måte. Og utgangspunktet var at hvis det var det, så var det unødvendig at jeg prøvde å skrive om akkurat det punktet. Det er kun de punktene jeg mener at ingen andre har skrevet så mye, og dekket akkurat de punktene, jeg har skrevet om selv.

Holden: Var det ... denne tredelingen av temaene, var det en del av oppdragsbeskrivelsen fra da, fra starten?

Breivik: Det omfattet alle de tre delene, ja.

Holden: Følte du deg kompetent til å skrive den militære delen i 2002?

Breivik: Før jeg gjorde studier og research, så følte jeg meg ikke kompetent til det, nei.

Holden: Nei, for det er jo mulig kanskje, og undre seg litt over at denne samlingen da som blant annet var beskrevet som serbiske krigshelter, gir oppdrag til en 23-åring som ikke har vært i militæret, for å beskrive denne delen.

Breivik: Jeg har beskrevet tre individer som jeg møtte i London, og fire, hvis du inkluderer serberen.

Holden: Ja, nei, jeg bare huske ...

Breivik: Nå formulerer du deg på en måte slik at du (ikke hørbart) eksisterer et stort miljø. Men jeg har kun referert til fire personer.

Holden: Ok, nei, for jeg bare husker på den folden som Engh var innom i går, hvor du presiserte at det var jo flertall på disse serbiske krigsheltene.

Breivik: Jeg så det orde, ja.

Holden: (ikke hørbart) manifestet ...

Breivik: Jeg refererte til en person. Også.

Holden: Men det til side. Har du noen tanker om at du ble tildelt en oppgave som du da ikke følte deg helt kompetent til?

Breivik: Nei, nå beskriver du det på en litt pompøs måte, som jeg også har valgt å beskrive det som tidligere. Men i prinsippet så ble jeg spurt om å lage et fundament, og det er det jeg gjorde. Det er ikke noe mer komplisert enn det.

Holden: Du fortalte oss litt om tittelen i sted, at det opprinnelig så var det planlagt at det skulle hete «In praise of the new knighthood». Hva var bakgrunnen for at det ikke ble det navnet?

Breivik: Altså, slik det er beskrevet på forsiden av kompendiet, så er fortsatt den tittelen der. Men det har blitt en undertittel. Etter min egen beslutning, så mente jeg at den tittelen det fikk er mer passende. Men jeg inkluderte også den undertittelen, fordi jeg mener den er viktig.

Holden: Ok, hovedtittelen. Kan du fortelle litt om den.

Breivik: 2083 indikerer et årstall som representerer 400-årsmarkeringen for slaget i Vienna. Som fant sted i 1683. Og etter min og veldig mange andres mening, så var det et av de to viktigste slagene i Europas historie. Fordi det forhindret det ottomanske riket fra å legge under seg hele Vest-Europa. Så 2083, er 400-årsmarkeringen til det viktigste slaget i Europa.

Holden: Nettopp. Hva med den andre delen? Av tittelen.

Breivik: Ja, “European Declaration of Independence»? Det er hentet fra et essay som ble skrevet av en forfatter som kaller seg Fjordman. Og jeg syntes det var en passende tittel.

Holden: Dette 2083, har det noen betydning i forhold til det du hadde skrevet som en pågående borgerkrig?

Breivik: Jeg og veldig mange andre i Europa, tror at den konflikten som er i ferd med å utbre seg nå i Vest-Europa, at det vil bli en konklusjon på den innen noen tiår, og da har jeg valgt 2083 som et referansepunkt for det mulige tidspunktet.

Holden: Ok. Da får vi se. Vi kan ta opp på side 952 fra kompendiet. Skal vi se, for her, her var det ikke så ...

Arntzen: Vent litt, ville bare få tid til å finne fram. Perm fem, ikke sant? Perm fem?

Holden: Ja, det ... det er neppe, det er nok ikke inntatt i faktisk utdraget ennå. Så foreløpig bare på skjerm. Hva er det vi ser for noe her, Breivik.

Breivik: Det er en oversikt over et forventet scenario i Europa, som er basert på mange politiske analyser fra andre kulturkonservative i Europa, som mener det samme.

Holden: Ok, så ...

Arntzen: Holden, kan vi få det litt større på skjermen, for det er for lite til å lese.

Holden: Men sammenstillingen og disse tidfestelsene i fase en, fase to og fase tre, er det noe du har gjort, eller er det hentet fra andre?

Breivik: I utgangspunktet så er det skrevet av meg.

Holden: Så tanken om at vi har en fase tre for eksempel, fra 2070-2083, det er en, hva skal vi kalle det, en fremtidsvisjon, som du har uttrykt?

Breivik: Det er jo helt umulig å forutse fremtiden, men det er basert på at politiske partier som Arbeiderpartiet, ikke endrer politisk kurs. Så er det fremtidsutsikten. Det er jo en av, altså, det er bare et estimat, man bør ikke legge så veldig mye vekt på, hva skal man si, nøyaktigheten.

Holden: 2083, var det arbeidstittelen og hypotesen i forhold til dette scenarioet hele veien, eller opererte du med andre tidsanslag?

Breivik: Altså, essensen i budskapet til meg selv og mange andre, er at i løpet av de neste tiårene så vil den konflikten som utbrer seg nå, eskalere, og hvis ikke folk endrer retning. Og det er ikke noe nøyaktig tidsanslag. Jeg vet at ...

Holden: Men arbeidet du med andre tidsanslag enn 2083?

Breivik: Jeg husker jeg snakker med politiet om en e-postadresse de fant, som jeg hadde brukt 2183, noe som da er hundre år fram i tid. Og da mente jeg at enten så registrerte jeg den e-postadressen for å avvike eller, fra den første e-postadressen som jeg også hadde ... Et annet alternativ som jeg kanskje tenkte, var at jeg hadde brukt den tittelen tidligere. Men jeg husker egentlig ikke. Men det virker veldig langt fram i tid, så jeg tror ikke jeg har brukt den tittelen, selv om jeg kan ha sagt det til politiet. Jeg tror jeg var veldig usikker på det.

Holden: Nei, for du oppretter jo en e-postadresse som heter: year2183, en hotmailadresse, som du tar i bruk på blogger.com, fra 17.10 08. Denne adressen, 2183, den er i aktivitet på blogg.

Breivik: Ja.

Holden: Hva var grunnen til at du var på blogg, for å starte der.

Breivik: Altså, det som må bli kjent er at jeg har hatt 30 e-postadresser, og jeg tror ikke du bør legge så veldig mye vekt på en e-postadresse. Jeg hadde problemer med å finne navn på disse e-mailadressene. Jeg måtte ha navn som jeg ikke, som jeg kunne relatere til andre navn. Og det er kanskje derfor jeg valgte det navnet. Kanskje 2083 var opptatt, eller kanskje jeg valgte det av andre årsaker.

Holden: Hadde du tenkt å bruke blogg til noe, i forbindelse med kompendiet?

Breivik: Det var vel en plan å prøve å distribuere kompendiet gjennom å laste opp kompendiet på flere blogger. Så gikk jeg bort fra den strategien, men på et tidspunkt så var det planen, ja.

Holden: Og, ja for vi ser at 20. juni året etterpå, altså 09, så oppretter du en ny såkalt bloggspott, har jeg blitt fortalt at det heter. Og da er e-post-adressen, 2083.

Breivik: Ja.

Holden: Så mitt spørsmål er

Breivik: Når, når var datoen på det andre?

Holden: Det var 20. juni 09.

Breivik: 20 juli dato for endring.

Holden: Nei, 20. juni, juni, 20. juni 09 og den første var på blogger.com fra 17. oktober 08.

Breivik: Ok.

Holden: Så jeg bare lurer på om dette belyser noe i forhold til tittelen på kompendiet.

Breivik: Mm. Som vi snakket om i sted, så kan det være en løsning ja, men jeg husker ikke. Det kan ha vært andre muligheter også for at jeg valgte det da.

Holden: Kan det altså ha vært slik at, at det er i juni, juni at det er da du tenkte at ...

Breivik: Det er jo en dato som markerer 500 års jubileet for slaget. Og kanskje jeg tenkte at det da er bedre å velge et 500 års jubileum, enn et 400 års jubileum. Men jeg husker ikke hvorfor jeg valgte den da, rett og slett.

Holden: For jeg ser også at denne e-posten med 2183 er først, og så kommer 2083 etter noen måneder.

Breivik: Jeg husker ikke hvorfor. Jeg vet ikke årsaken.

Holden: Ok, greit. Vi berørte dette så vidt i sted, men hvor viktig er kompendiet for deg?

Breivik: Altså, kompendiet i seg selv er en inneholder veldig mye informasjon, den informasjonen belyser de problemene Norge og Europa har i dag, det er helt kritisk viktig at den informasjonen blir formidlet til nordmenn og europeere slik at de vet hva som foregår. Og kompendiet er bare rammen for den informasjonen. Jeg vet ikke om det svarte på spørsmålet ditt?

Holden: Nei, jeg kan, jeg kan ta å lese opp noe for deg som du sa i et avhør som jeg har bitt meg litt merke i, så kan du få kommentere det. For det sier du altså 23. juli i fjor, og da er vi 803 forsvarere på side 18 andre avsnitt, her står det i hvert fall følgende: Finansieringsdelen var veldig utfordrende og det tok flere år å tjene nok penger til å finansiere produksjonen av kompendiet som egentlig er hovedoperasjonen for min del. Det som egentlig skjedde i går, er bare fyrverkeriet rundt presentasjonen av kompendiet, sa siktede. Medfører dette riktighet?

Breivik: Det medfører riktighet. Distribusjonen av informasjonen som er i kompendiet, altså kompendiet i seg selv, det var en av de aller viktigste primærmotivene for operasjonen.

Holden: Ja, så hva er, oppfatter jeg deg slik at regjeringskvartalet og Utøya var for å skape oppmerksomhet om distribusjonen rundt, av kompendiet?

Breivik: Hvis du spør deg selv. Hva er årsaken til politisk motivert vold? Så er det for å bidra til samfunnsendringer. For å kunne bidra til samfunnsendringer så må man enten bruke politisk motivert vold til fremprovosering av samfunnsendringer, eller som en distribusjonskanal av et budskap som bidrar til økt rekruttering. Og det er de to punktene som er hovedmotivene for 22. 7 så det er helt riktig det du sier.

Holden: Jeg skal avrunde dette med kompendiet, du sa flere ganger i går, og du har også gjentatt det i dag, at kompendiet er et glansbilde og at det er pompøst. Det jeg har lurt litt på, hva tror du grunnen er til at kompendiet, eller den ideologien det bygger på, ikke står på egne bein, men må bli fremstilt på en slik måte som et glansbilde eller pompøst?

Breivik: For å spørre deg noen spørsmål, altså, det du som faktisk bør spørre deg om i sted, som et oppfølgingsspørsmål er hvorfor er det nødvendig å gjøre noe sånt for å formidle den kunnskapen, og man bør jo da egentlig rette søkelyset mot norsk media og europeisk media som var egentlig hovedårsaken til at 22. juli skjedde fordi de er partiske, de er politiske aktivister, de er ikke journalister, det er det oppfølgingsspørsmålet som du burde ha spurt. Men for å ta dette spørsmålet nå, hvorfor ikke det kan stå på sine egne ben, altså kompendiet, det er en sammenslutning av ulike europeiske retninger, altså ideologiske retninger. Noen av de prinsippene er ikke, går ikke overens. Det representerer ganske mange retninger ideologisk på høyresiden i Europa, og utgangspunktet er å forsøke å forene de tre retningene i Europa som er nasjonalkonservatisme som jeg står for, nasjonalsosialisme og militant kristendom eller rettroende kristendom. Så utgangspunktet er å belyse egentlig hovedområdene som ulike europeere er opptatt av og prøve å danne, lage en bro mellom de ulike oppfatningene for å kjempe under en banner.

Holden: Men hvorfor bør du fremstå deg så pompøst?

Breivik: Nei, altså, når det gjelder den militære delen og glorifisering av martyrdom, så er det blitt formidlet på en måte som gjør at sannsynligheten øker for at man kan eh markedsføre tradisjoner som er hentet fra blant annet al-Qaida, for militante nasjonalister i Europa. Det er for å prøve å presse eh hva skal man si, disse engasjerte individene videre fra det punktet de er i dag, det er for å prøve å.

Holden: Synes du det er en vellykket strategi?

Breivik: Jeg mener at det er en vellykket strategi og utgangspunktet for at man lager en motstandsbevegelse er at man prøver å lage et fundament som man da bygger videre på. Og kompendiet er et bidrag til det fundamentet. Så det er ikke meningen at det skal representere en spesifikk ideologi, men det skal representere i hvert fall tre forskjellige hovedideologier, og målsettingen da, i neste omgang, er å bygge bro mellom de tre hovedideologiene.

Holden: Mm. Ok. Skal, ja, har Engh noen spørsmål.

Engh: Bare, før vi går til neste tema Breivik: Sånn som jeg har forstått deg nå, så ønsker du ved kompendiet ditt å skape en plattform, og du ønsker å skape noe nytt, og du ønsker å nå ut til noen som skal følge dine tanker. Er det, er det korrekt?

Breivik: Det er ikke korrekt. Det er ikke mine tanker.

Engh: Nei.

Breivik: Jeg er kun en selger av tanker som er utviklet av andre.

Engh: Ja. Men du er enig i de tankene du skriver?

Breivik: Jeg er enig med de som har utviklet de tankene.

Engh: Ja.

Breivik: Ja, det stemmer. Men jeg er kun en selger av et budskap.

Engh: Det har jeg skjønt. Eh. Men når du i går var opptatt av hva som er årsaken til at du føler at verden, eller samfunnet er urettferdig, og det du snakker om radikaliseringsfaktorer som du er opptatt av å få formidlet, så har jeg oppfattet at det er en viktig premiss for å forstå hvem du er i dag. Er det korrekt oppfattet?

Breivik: Altså det blir feil å si at samfunnet er urettferdig. Altså, det som er status i Europa, Norge er at vi har ikke et reelt demokrati, vi har ikke ytringsfrihet, og det å leve under et diktatur, sånn som vi ser det, uten å ha reell ytringsfrihet, det er en ulevelig urettferdighet.

Engh: Ok.

Breivik: Og det knytter seg jo spesielt til norsk presse og europeisk presse, det er hovedproblemet i Europa i dag?

Engh: Og er det da en premiss for din konklusjon, altså er det det du beskriver nå, hvordan du oppfatter samfunnet, er det en viktig premiss for den konklusjonen du trekker?

Breivik: Altså, det er et av flere premisser ja, det stemmer.

Engh: Og så har jeg forstått det slik at i dette kompendiet så redegjør du for hvorfor du har kommet fram til denne konklusjonen. Er det korrekt?

Breivik: Kompendiet representerer informasjon som redegjør for det, ja.

Engh: Ja, ok. Og da er mitt spørsmål, de premissene, det du redegjør for i kompendiet, stemmer det?

Breivik: I stor grad så stemmer det.

Engh: Ja, hva mener du med stor grad?

Breivik: Altså, det som skjer i Europa i dag det er at vi er truet demografisk, vi er truet av at vår kultur og vår etniske gruppe blir dekonstruert, vi lever under ...

Engh: Men det skjønner jeg, det er premissene dine, ja, det har jeg skjønt.

Breivik: ... mangel på ytringsfrihet. Jeg står for det ja,

Engh: Akkurat, så du står for de premissene.

Breivik: Jeg mener, jeg mener at det er så kritisk for Europa og Norge nå, å endre kurs, hvis ikke vil ikke vi overleve som en etnisk gruppe, og hva skal man si, tilliten mellom borgere vil bli degradert i så stor grad at forutsetningen for et Norge om hundre år ikke er til stede hvis det fortsetter.

Engh: Ok, så da har jeg, jeg har skjønt premissene dine nå, og det skjønner jeg du er opptatt av. Men det jeg lurer på, i, jeg lurer på om det er nesten ditt siste avhør jeg, det er et avhør som er tatt 27. mars i år, det er 0834 forsvarer på side 46, så sier du noe om dette som jeg vil at du skal utdype litt. Der sier du på siste avsnitt under punkt 10.1 andre temaer, andre tema, «Grunnlaget», da leser jeg det for deg Breivik, «Grunnlaget med kompendiet er å bidra til skape premisser som bygger oppunder en konklusjon. Det er ikke i vår interesse å vinkle det fra en annen vinkel, det er en subjektiv verk som er laget for å rettferdiggjøre politisk motivert vold». Og så leser du igjennom avhøret, og så vil du rette, «Men det betyr selvfølgelig ikke at ikke premissene stemmer». Hva mener du med dette?

Breivik: Jeg har aldri sagt at man skal skape premisser. Det var noe som er referert feil. Og det jeg har sagt er at de ulevelig urettferdigheten som eksisterer i Europa i dag, det rettferdiggjør konklusjonen.

Engh: Og konklusjonen er?

Breivik: Konklusjonen er at Norge og Europa, med tanke på at vi ikke har reell ytringsfrihet, at vi ikke har en fri presse, at vi er et liberalt og kulturmarxistisk diktatur og hvis vi ikke tar grep, så for det første vil vi bli en minoritet i vår egen hovedstad deretter landet vårt, vi vil miste kulturen vår, vi vil miste vår etniske gruppe og vi vil miste landet vårt hvis vi ikke folk sier klart og tydelig at vi ikke aksepterer den retningen vi går i.

Engh: Det skjønner jeg. Men litt da.

Breivik: Og det går ikke på å skape de premissene.

Engh: Nei vel.

Breivik: Det er helt feil.

Engh: Ok.

Breivik: De premissene er i dag, altså de beskrives disse urettferdighetene beskrives av forfattere som jeg har inkludert i kompendiet. Det vil jo ikke si at de støtter vold, eller at de er imot demokratiet, det eneste disse forfatterne gjør er å belyse en ubalanse og en urettferdighet, og så kan man konkludere med de premissene, og velge om man vil engasjere seg politisk eller ikke.

Breivik: Men ut ifra det jeg leste nå så har jeg lyst til å spørre deg eller stille deg følgende spørsmål, hva er viktigst for deg, politisk endring eller å bruke vold?

Breivik: Vold er ikke noe mål. Men vold bør kunne brukes når man ikke har andre muligheter igjen. Jeg har forsøkt alle andre å få vår stemme til å bli hørt. Men gjennom norsk presse og europeisk presse, som sensurerer alle på høyresiden, som er nasjonalister og kulturkonservative, så er det ikke mulig å ... altså fredelig revolusjon har blitt umuliggjort, og da er det kun voldelig revolusjon igjen.

Holden: Breivik, det var en ting vi ikke landet før vi skal gå videre, når ble du ferdig med kompendiet?

Breivik: Altså, man blir aldri ferdig med et kompendium, dette var bare en kladd. Og det er en foreløpig kladd, slik jeg har beskrevet det. Så man kan vel aldri si at ... kompendiet, slik jeg tenkte det, ble noen gang ferdig. Men det er en foreløpig versjon, som andre kan utvikle videre hvis de ønsker det. Men jeg konkluderte, jeg avsluttet dette høsten 2009, tror jeg.

Holden: Ja, høsten 2009.

Breivik: Altså, så inkluderte jeg en del ting, informasjon relatert til beskrivelse av de ulike periodene, inkludert den loggen.

Holden: Så vi har også den militære delen mer eller mindre ferdig høsten 09.

Breivik: Den var helt ferdig, ja, med unntak av det jeg nettopp nevnte nå.

Engh: Må jeg ta tak i én ting, Breivik, du sier kompendiet er en kladd. Og så har du sagt tidligere at noe av det som skjedde 22. juli var for å komme fram med dette kompendiet. Vurderte du på noe tidspunkt å bli ferdig med den kladden, bli sikker på det som sto der, før du gikk på 22. juli?

Breivik: Nei, altså, sånn som jeg ser på den, det er ikke mulig å bli ferdig med den.

Engh: Men står du inne for det som står der, det du hadde i hånda 22. juli. Eller er du litt usikker på om det er det du står for?

Breivik: Jeg inkluderte all informasjon i kompendiet (Engh avbryter, ikke hørbart)

Engh: Er du enig i alt som sto der 22. juli?

Breivik: Jeg er ikke enig i alt.

Engh: Nei vel. Så du dreper 77 mennesker uten at du er helt sikker med deg selv på innholdet i kompendiet.

Breivik: La meg forklare (blir avbrutt)

Engh: Ja, det må du forklare meg, ja.

Breivik: Det som står i kompendiet, det representerer ikke mine meninger. Det representerer veldig mange europeeres meninger. Jeg er med i et nettverk som fronter et knippe prinsipper. Jeg personlig er ikke ... jeg er enig i kanskje 90 prosent, 95 prosent av alle disse prinsippene. Jeg er ikke enig i alt. Men jeg ble bedt om å lage et kompendium og distribuere det. Og jeg er enig i det aller, aller meste. Men det er små ting som jeg ikke er enig i, men som jeg hadde et ansvar for å fordi jeg ble bedt om å gjøre det.

Engh: OK, så dette er utenfor din frie vilje?

Breivik: Man må ta hensyn til også andre ... (blir avbrutt)

Engh: Hvem må man ta hensyn til?

Breivik: Av de som jeg er tilknyttet.

Engh: Jaha. Så har ikke du en fri vilje i dette?

Breivik: Nei men altså, poenget er at når intensjonen er å forene tre grupper, så må man ta hensyn til hva disse to andre gruppene er interessert i, deres interesser. Derfor må man gi av sine egne interesser for å komme til en konsensus. Og det er det som er det prosjektet, der jeg prøver å utvikle den motstanden som har vært i Europa etter andre verdenskrig. Og da ender man opp med noe som er realistisk og som da er dekkende, noe som dekker flere mennesker,

Engh: Så det som står i kompendiet, og som du aksjonerte for 22. juli, det er det andre, altså disse andre i KT-nettverket som står inne for? Men du står inne for mesteparten av det, er det riktig?

Breivik: Jeg står inne for det aller, aller meste.

Engh: Ja. Men hvorfor sier du at det er en kladd?

Breivik: Nei, du bør ikke vektlegge det i så veldig stor grad.

Engh: Nei, men du sier det jo, og da lurer jeg på hva en kladd for noe?

Breivik: Det er et skriftlig produkt som ikke er redigert. Det er en kladd.

Engh: Gjorde du deg noen tanker om du burde ha det produktet ordentlig ferdig kvalitetssikret før du går til aksjon 22. juli?

Breivik: Absolutt.

Engh: Hvorfor gjorde du ikke det?

Breivik: Nei, det er sikkerhetshensyn. Dessverre så er norsk etterretning, europeisk etterretning, de har så mye ressurser at de umuliggjør dannelsen av nettverk, altså konvensjonelle organisasjoner. Så det er en situasjon vil ikke kan ... som vi må ta hensyn til det.

Engh: Men du følte at du var i ferd med å bli tatt, da. Er det derfor ... (blir avbrutt)

Breivik: Nei, men hvis du hadde visst, du vet jo selvfølgelig hva innholdet er, og jeg har fått redigert noe av det, og fått noe input, men i veldig stor grad så er ikke det redigert.

Engh: Så ideelt sett, så skulle du hatt litt mer tid på deg til å bli helt ferdig med alt som sto der?

Breivik: Ja, det stemmer.

Arntzen: Jeg få bare få skyte inn. Du sier du fikk input. Hvem var det du fikk input fra?

Breivik: Fra blant annet én person som jeg er tilknyttet, som jeg har beskrevet, som er tilknyttet KT-nettverket.

Arntzen: Er det én i disse to andre cellene i Norge?

Breivik: Jeg ønsker ikke å kommentere hvem det er. Men det er én av de som jeg er tilknyttet.

Arntzen: Var det den andre personen som fikk beskjed om også å skrive noe under dette møtet i London?

Breivik: Jeg ønsker ikke å kommentere det.

Holden: Jeg har lyst å følge opp med et spørsmål, selv også. 95 prosent av kompendiet er du enig i. Kan du bre nevne ett eller to eksempler på noe du ikke er enig i?

Breivik: Jeg personlig er, hva skal man si, ganske kapitalistisk orientert. Men jeg erkjenner det at å prøve å forene et bredt spekter av individer, da må man gi på det punktet, fordi de fleste er veldig orientert overfor mindre kapitalisme enn det jeg er. Så på det punktet, så har jeg gitt etter.

Holden: Skal vi se, Breivik. Vi skal gjøre et lite temaskifte. Når begynte du å tenke tanken om å gjennomføre en voldelig aksjon?

Breivik: De første tankene har vært kanskje fra 20-årsalderen.

Holden: Altså til og med før Knights Templar?

Breivik: Ja, 19-årsalderen, kanskje.

Holden: Beskriv for oss dine tanker på det tidspunktet.

Breivik: Nei, jeg husker at man snakket jo liksom løst med folk, noen man kjente, om det man opplevde som urettferdigheter i samfunnet. Og jeg har vel vært veldig skeptisk til muslimsk innvandring fra jeg var 15 år. Så i noen settinger så har det jo blitt vurdert om man skal, altså, man snakker vel ikke så veldig seriøst om det, men om man skal angripe muslimer i Norge og muslimske grupper. Og, man kan vel si at, altså, det som er viktig å legge merke til er at militante nasjonalister i Europa de er delt i to når det gjelder mål. Det er halvparten som mener at man skal angripe muslimer og altså minoriteter. Den andre halvparten mener at man skal angripe eliter, altså de som er ansvarlige og ansvarliggjøre dem. Så det er viktig å understreke at det er to grupper som mener noe helt forskjellig blant militante nasjonalister. For eksempel Lasermannen 2 og NSU støttet da angrep på minoriteter for å skade multikulturalismen sånn sett. Mens jeg er uenig i det. Jeg mener at det er ikke muslimenes skyld at de har blitt invitert hit, det er helt andre personer sin skyld. På det spørsmålet.

Holden: OK. Så ...

Breivik: Men på ett punkt, det var vel muligens før det som skjedde med Benjamin Hermansen i Oslo, så var jeg av den oppfatning, da var jeg faktisk, delte jeg oppfatning med de andre, at det var mest hensiktsmessig å angripe muslimer i Norge. Men så endret jeg oppfatning etter det som skjedde med Benjamin Hermansen. Etter det så endret jeg oppfatning, og da mente jeg at det ville være skadelig å gjøre det på den andre måte. Det ville være mer hensiktsmessig å gå rett etter de som er ansvarlig for det. Så jeg endret syn på det tidspunktet.

Holden: Nå har du fortalt oss litt om når du begynte å tenke på det. Når besluttet du deg for å gjennomføre en aksjon?

Breivik: Eh, 2006 muligens.

Holden: Hva er grunnen til at du tidfester det da?

Brevik: For jeg husker det var da jeg spanet for første gang.

Holden: Hva var det du ...

Breivik: Jeg tror jeg gjorde ... (pause)

Holden: Hva legger du i å spane?

Breivik: Jeg husker jeg rekognoserte på regjeringskvartalet, tror jeg, for første gang i 2006. Jeg husker også at jeg rekognoserte på NRK-lokalene, men jeg husker ikke nøyaktig hvilket år det var. Det kan ha vært mellom 2006 og 2007. Kanskje 2008.

Holden: Hva var det du gjorde for noe når du sier du rekognoserte?

Breivik: Nei, altså. Jeg vurderte egentlig om, hvis man, hvor sårbarheten var, hva jeg. Jeg var vel, det var veldig tidlig i fasen så jeg vurderte egentlig hvordan et angrep kunne gjøres.

Holden: Materialiserte det seg i noe? Noe skriftlig? Noe innkjøp?

Breivik: I kompendiet så er det renset for beskrivelser knyttet til mål. Det står alt utenom mål i kompendiet. Det eneste, jeg har faktisk aldri skrevet noe om mål i tilfelle det ble avdekket på noen måte.

Holden: Så dette var bare tanker, i den grad man kan ...

Breivik: Det var planer, men det var planer som ikke var nedtegnet.

Holden: Du skal få se en side fra den rettspsykiatriske erklæringen til Husby og Sørheim. Side 124 skal du få se. Hvis vi går litt, litt nedover ... Ta der. «I perioden februar -07 til november -09 brukte observanden mesteparten av sin våkne tid på å skrive. Han sier: Dette var skrivefasen, jeg spilte fortsatt WaW, men mye mindre. Jeg hadde et veldig bra forhold til mor, vi spiste sammen, men det var ellers lite kontakt. Var mest på rommet. Det jeg skrev, ble stadig mer politisk ukorrekt. Observanden sier han at han allerede fra 200 ...»

Breivik: Før vi fortsetter der, Holden. Jeg har tidligere kommentert at den rapporten er totalt verdiløs ...

Holden: Jada.

Breivik: Og den er som kjent skrevet av Asbjørnsen og Moe. Den er oppdiktet, altså, 80 prosent av innholdet er oppdiktet. Og mye av det som står der stemmer ikke.

Holden: Kan vi bare si det sånn at jeg leser opp først, og så kommenterer du etterpå?

Breivik: Ja, greit.

Holden: «Observanden sier at han allerede fra 2002 hadde sverget å leve for kampen, men at det lenge var uklart i hvilken form dette skulle skje. Rundt flyttingen til mor ble tanken forsterket. Observanden smiler lurt. Plan b ble plan a i 2007. Jeg startet på boken, og så etter hvert at jeg måtte bli aktivist, ikke finansier. De sakkyndige spør hva observanden legger i ordet aktivist. Observanden svarer at han med det planlegger å gjennomføre henrettelser. Han legger til; Det er ikke det samme som drap, som dere sier. Det er jeg helt uenig i. Da kompendiet nesten var ferdig i 2009, kom tankene om at det var nødvendig. Der er derfor den militære delen av kompendiet er skrevet sist.» Skal ta med litt til.

Arntzen: Holden. Kan du passe på at du leser inn i mikrofonen?

Holden: Det var ikke så lett, jeg har litt vanskelig (ikke hørbart). «Om sitt kompendium forteller observanden at han fra 2007 skrev del 1, historie, og del 2, ideologi, først. Del tre, militær del, ble skrevet sist. Og den operasjonelle delen med beskrivelse av operasjonen sist av det igjen.» Og så kommer kanskje det som jeg synes er mest interessant. «Planen om nødvendige henrettelser vokste frem ettersom jeg skrev fra 2009, sier han». Ut fra dette, Brevik, så kan det virke som at beslutningen om en voldelig aksjon vokste frem fra 2009. Hva er din kommentar til det?

Breivik: Eh, ut ifra det, så, så har de jo skrevet det de har skrevet. Som sagt, denne rapporten er helt verdiløs. Eh, jeg har registrert at Asbjørnsen og Moe har sin egen teori for hva jeg har gjort, og så har de, eh, und ... de underbygger sin egen teori ved å, eh, dikte opp ting som jeg skal ha sagt, men som jeg ikke har sagt, så det har jeg rett og slett ikke sagt, og, eh, det hadde kanskje vært greit å få det dokumentert hvis samtalene hadde blitt teipet, men dessverre så ble ikke de samtalene teipet. Hvis de hadde blitt teipet, så hadde det bevist at det er ren oppdiktning. Jeg tror du bare kan se bort fra den rapporten i sin helhet.

Holden: Okay, så her er det ikke noen misforståelser engang, dette er oppdiktning?

Breivik: Ja, det er oppdiktning.

Holden: Så utsagnet, planen om nødvendige henrettelser vokste frem etter, som jeg skrev, fra 2009, sier han. Er ren og skjær fiksjon.

Breivik: Det er oppdiktninger. Mhm.

Holden: Har du noe idé om hvor Husby og Sørheim kan ha fått ideen å skrive dette?

Breivik: De har fått tilgang til alle avhørene. De har selv lansert sin teori overfor meg, og jeg har benektet deres teori, men de festet ikke lit til min forklaring. Derfor prøver de å underbygge sin egen teori ved å dikte opp.

Holden: Mhm. Jeg skal fortelle deg noe Breivik. Jeg lurer også litt på om beslutningen om å foreta en voldelig aksjon først dukket opp hos deg i 2009.

Breivik: Og hvorfor gjør du det?

Holden: Nei, jeg kan gi deg noen eksempler.

Breivik: Mhm.

Holden: Firmaet Geofarm, når ble det opprettet?

Breivik: I 2009.

Holden: Ja, mai 2009.

Breivik: Mhm.

Holden: Var det et viktig premiss for å gjennomføre aksjonen?

Breivik: Eh, ja, det var det. Mhm.

Holden: Mhm. Dette e-post-skiftet som vi snakket om før, altså ...

Breivik: Men, altså, før du fortsetter der, for å forstå hvorfor Geofarm var viktig var fordi at ... for å kunne, det som jeg kalte kredittkortanskaffelsesfasen, forutsetningen for å starte den var at jeg hadde en juridisk identitet som ble det selskapet, og når jeg drev den kredittkortankaffelsesfasen, så tenkte jeg det. Det var derfor jeg ... og den var jeg på da.

Holden: Okay, men altså Geofarm, et viktig premiss for å gjennomføre aksjonen.

Breivik: Mhm.

Holden: Opprettet medio mai 2009. Så har vi dette skiftet av e-poster som vi snakket om i sted, altså at e-postadressen som du brukte på blogg ... eh ... Blogspot, skiftet fra 2183 til 2083. Det skjedde i juni 09.

Breivik: Jeg tror ikke du kan konkludere om noe som ...

(Snakker i munnen på hverandre)

Holden: Hæ?

Breivik: ... jeg ikke selv er veldig sikker på.

Holden: Ja? Nei, jeg bare registrerer at det var et skifte da.

Breivik: Det kan godt hende at jeg hadde 2083 hele tiden, men at jeg skulle opprette 31 e-mailadresser som var opptatt med 2083, eller av andre grunner. Så jeg tror ikke du bør legge så mye ...

Holden: Nei, men da, da skal jeg ha det i bakhodet. Men jeg har et par poeng til, skjønner du, som jeg gjerne vil ha kommentaren din til.

Breivik: Mhm.

Holden: For det tredje, så, i september/oktober, så gjør du som du selv nettopp påpekte, søker om kredittkort, var det et premiss for gjennomføringen av aksjonen?

Breivik: Hva, hva var datoen på det sa du?

Holden: September/oktober 09.

Breivik: Ja, eh, jeg startet på den kredittkortgjelden, mest sannsynlig etter at jeg var ferdig med kompendiet. Eller, i hvert fall i det avsluttende fasen, for det var egentlig det som markerte, eh, den operasjonelle fasen, det var den første av alle de fasene.

Holden: Ja, også har du, som vi har vært inne på, for det fjerde, loggført at «the compendium is complete», og så det var 1684 i kompendiet, og det også loggført høsten 09.

Breivik: Ja. Planen var hele tiden å starte på den operasjonelle delen etter at jeg var ferdig ja.

Holden: Så du utelukker at det er slik som det står i erklæringen fra Husby/Sørheim, at, at den militære delen kom til til slutt.

Breivik: Ja, det utelukke ... det utelukker jeg.

Holden: Så ...

Breivik: Den militære delen startet jeg med parallelt, eh, med de andre. Ehm, og, ehm, det tok veldig lang tid å skrive den, fordi jeg har skrevet det, aller meste av den selv, og den ble ferdig med den datoen du refererte til.

Holden: Så sa du til Engh i sted at Modern Warfare det var, at du lærte noe av det, at det også var et premiss for, og heller trening for aksjonen, og det var jo fra 18. januar 2010.

Breivik: Mhm.

Holden: Så vet vi at den første anskaffelsen som direkte kan knyttes til 22. juli er kjøp av en Pelican-case 23. april 2010.

Breivik: Nja, altså man kan jo si at kredittkortene var jo den starten på den operasjonelle fasen.

Holden: Mhm.

Breivik: Det første innkjøpet, kanskje, var vel noen uniformsgreier som i begynnelsen av 2009 eller 2010.

Holden: Forstår du at jeg kan begynne å tenke tanken ...

Breivik: Jada.

Holden: ... om at det kanskje ikke var noen militærdel før i 2010.

Breivik: Altså, det som er din logikk er at fordi jeg startet den operasjonelle fasen i 2009 så fikk jeg, så hadde jeg kun tanker om vold f ... i 2009. Det er din logikk, og det som jeg har sagt hele tiden, og det som er de faktiske realiteter er at jeg hadde en kapitaliseringsfase fra 2002 til 2006, så tok jeg et sabbatsår, og så hadde jeg en kompendieskrivingsperiode som ble etterfulgt av den operasjonelle delen. Det var vært en plan hele tiden, men, eh, man kan jo si at jeg begynte, og jeg bestemte meg for å gå den retningen i 2006, så det avviker litt fra din teori.

Holden: Mhm. Nei, vi får, vi skal jo senere få snakke med Husby og Sørheim, så, så vi kan jo høre deres kommentar til særlig dette utsagnet da, som de har inntatt i erklæringen.

Breivik: Uavhengig av når denne beslutningen ble tatt ... Engh kommer inn fra sidelinjen med et spørsmål.

Engh: Vi, vi skifter et tema Breivik, så det var bare en ting mens vi fortsatt er der: Eh, du, når du fikk foreholdt dette fra den første erklæringen og 2009, eh, så har jeg notert meg at det må de sakkyndige ha fra avhørene? I avhørene dine har jo du hele tiden sagt 2006? Hvordan har de kommet fram til 2009?

Breivik: Nei det jeg refererte til var all den teksten på den siden. Altså, mye informasjon. Det jeg har sagt er at de har hatt tilgang til avhørene ...

Engh: Ja.

Breivik: ... så de vet hvilke utgangspunkt jeg har ...

Engh: Ja, og der hadde du 2006.

Breivik: ... og de kan derfor vurdere de faktiske realiteter. Og så har de lansert sin egen teori, eh, Og sett den opp imot de faktiske realiteter. Det var det som jeg mente med det.

Engh: Ja, okay. Men hvor har de fått tallet 2009 fra? Er det bare tenk, tenkt på et årstall?

Breivik: Nei, altså, eh, jeg har fortalt hva som skjedde til dem ...

Engh: Ja. Ja.

Breivik: ... og så har Husby og Sørheim sagt at «nei, vi tror ikke på deg – vi tror at du fikk første tanker om vold i 2009».

Engh: Okay, da skriver de ...

Breivik: Og så har de skrevet at jeg har sagt det.

Engh: Okay, greit, takk.

Holden: Jeg synes og det var et interessant poeng som Engh tok opp, så jeg forfølger det litt videre. Hvor kom tallet 2009 fra? Hos dem? Hva tror du om det?

Lippestad: A-a-a-a-aktor, det, det, hvis jeg får lov til å bemerke, altså den spesialisterklæringen er altså ikke en forklaring som han har signert og godtatt, det er en, en forståelse fra to sakkyndige og han sier altså at de har misforstått han. Jeg synes det blir galt å gå videre på det når han har svart på det, han sier at de har misforstått han også får vi høre med de om de har gjort det eller ikke. Men jeg synes det blir galt å gå videre.

Arntzen: Nå avhører vi Breivik, Lippestad, og jeg tillater at det stilles oppfølgingsspørsmål til dette.

Breivik: Og det er ikke misforståelser i det hele tatt.

Holden: Men jeg bare lurer på, som Engh spurte om, hvorfor akkurat 2009?

Breivik: Det får du vel spørre de sakkyndige om.

Holden: Hadde du nevnt 2009 i en annen sammenheng til dem, tror du?

Breivik: Nei, altså det som går frem av avhørene er at jeg startet den operasjonelle fasen i 2009, og derfor tror de at det var da jeg fikk den første tanken om vold ...

Holden: Mhm, bare sånn for ordens skyld ...

Breivik: ... og det er jo da deres teori. Og det er da de sakkyndiges teori.

Holden: For ordens skyld, vi fikk tilsendt, du lagde et skriv hvor du påpekte, var det, 200 løgner ...

Breivik: Mhm.

Holden: ... i, i erklæringen.

Breivik: Ja, flere enn 200 løgner.

Holden: Okay, mhm. Påpekte du dette som en løgn?

Breivik: Eh, jeg begynte å jobbe med den kronikken, og så lagde jeg en oversikt. Jeg startet med første samtale. Dette var i perioden hvor jeg ble obs ... tvangsobservert, også konkluderte jeg med at jeg har, jeg har ikke tid til å dekke alt sammen, det er altfor mye informasjon, så jeg tok ut et selektivt utvalg, så det kan godt hende jeg ikke har inkludert den fordi det er ganske mange løgner som er mye drøyere, sånn som jeg ser det.

Holden: Okay, nei, for det er viktig, den er ikke inkludert i den listen.

Breivik: Nei, det kan godt stemme, men hvis jeg, hvis jeg skulle inkludere alle løgner så hadde det blitt et dokument på 300 sider, i stedet for 38.

Holden: Jeg forstår. Da går vi til det jeg så vidt startet på. Uavhengig av når denne beslutningen ble tatt, fortell litt om hva den opprinnelige planen var – da skjønner du kanskje hvor jeg vil?

Breivik: Ja, den opprinnelige planen. Ehm. Det har jo blitt vurdert veldig mange alternativer, men den hovedplanen som lå til grunn ved ganske mange anledninger, det var å lage, eh, tre bomber. To av bombene skulle være på ett tonn – hver. Og den tredje bomben skulle være på cirka 500 kilo. Og planen ble lagt opp slik at det skulle være tre bilbomber som ble etterfulgt av en skytevåpenbasert aksjon. Så det var en veldig stor operasjon, og planen var å bruke et støttekjøretøy som er en minimotorsykkel, Honda, Gorilla, heter den, som koster cirka 18.000. Det er en, som, liten motorsykkel som kan veie 60-70 kilo, som man bruker for å, i logistikksammenheng, altså for å kjøre fra ett kjøretøy til et annet.

Holden: Hvis vi tar bombene først, hvilke tre mål var det du hadde siktet deg inn på?

Breivik: Eh, de to første målene var veldig klare, det ene var regjeringskvartalet, det andre var Arbeiderpartiets hovedkontor. Eh, og det tredje var jeg veldig usikker på. Jeg vurderte mange alternativer.

Holden: Hva falt du ned på til slutt?

Breivik: Eh, jeg kan prøve å fortelle litt hvordan jeg resonnerte?

Holden: Mhm.

Breivik: Eh, i utgangspunktet så hadde jeg store reservasjoner mot Arbeiderpartiets hovedkontor, for det er sivile, uskyldige bedrifter i nærheten, deriblant Norges Turistforening, og jeg visste at alle i, eh, Norges Turistforening ville omkomme hvis jeg detonerte en så stor bilbombe der, hvor jeg da kalkulerte med at bygningen ville rase sammen. Også tenkte jeg at det finnes ikke så mange bedre mål i Norge, men når det gjaldt den tredje bilbomben så vurderte jeg, eh, veldig lenge Postgirobygget, det som heter Aftenpostenbygget i dag, og der var målet å ramme Aftenposten, eh, men Aftenposten utgjør kun en liten del av det bygget, kun en eller to etasjer, og jeg kalkulerte med at det ville være altfor mange uskyldige, sivile som ville være i bygget, eh, og at målet derfor var uakseptabelt.

Holden: Mhm.

Breivik: Eh, jeg har vurdert Stortinget ved flere anledninger for å være mål for denne 500-kilos bomben, eh, på begge sider, faktisk (¿)

Breivik: Rådhuset har vært et mål, og Slottet har vært et mål. Andre mål har vært det kvartalet som omkranser Halvorsens condtori, det er stortingskvartal, eh,

Holden: Nå har du angitt en rekke mål.

Breivik: Ja, dette her var jo med tanke på det tredje målet som jeg var veldig usikker på. Men jeg landet faktisk på Slottet, i en setting der kongefamilien ikke ville blitt skadet, for slik jeg så det var det uakseptabelt å angripe kongefamilien, så det ville være i en setting hvor jeg kunne være forsikret om at de ikke var til stede.

Holden: Hva, hvorfor ville det være uakseptabelt?

Breivik: Fordi at de aller fleste nasjonalister og kulturkonservative er tilhengere av monarkiet, inkludert meg selv. Og derfor anså jeg det som et uakseptabelt mål. Vi ønsker å gi kongefamilien en advarsel, men det ville i så fall være å angripe Slottet uten at de er til stede. Og det ville ikke være å angripe Slottet som deres residens, men som Arbeiderpartiets representasjonslokale, som de låner ut til statsledere i verden. Så målet, som det er beskrevet, er mer som Arbeiderpartiets representasjonslokale.

Breivik: Mer enn ikke et angrep på monarkiet i det hele tatt.

Holden: Kan du fortelle litt om hvordan du vurderte de ulike målene? Hva var det du gjorde? Fikk du deg en omvisning på Stortinget, sjekket du bilder fra nettet, eller gikk du rundt og så?

Breivik: Når det gjaldt regjeringskvartalet, så rekognoserte jeg totalt åtte ganger cirka. Når det gjaldt Stortinget, så rekognoserte jeg kanskje fire ganger. Og jeg har vært en del ganger i forbindelse med Frimurerordenen, og da har jeg brukt de anledningene til å rekognoserer i tillegg, for frimurerbygget ligger rett ved siden av. Så totalt fire ganger.

Holden: Men hva er det du har gjort da? Har du stått i frimurerbygget og så sett over på Stortinget? Er det å rekognosere?

Breivik: Nei, men jeg har vurdert svakheter ved bygget. Om det kunne være en gammel stallinngang, som jeg kunne kjøre en bil gjennom. Altså, essensen når man vurderer, er å avdekke svakheter ved bygg. Og det optimale detonasjonsstedet er inne i bygningen, helst under bygningen. Alternativt, at man kjører inn i bygningens bakgård. Man vurderer alle svakheter. Og da faller man ned på hva man, hvordan man skal gjøre det. Det var ikke mulig ved Stortinget. Der det var tanken også at når det gjaldt regjeringskvartalet, man ville kunne påføre mye mer skade på bygget hvis man klarte å få en bombebil under bygningen, slik at det ble en detonasjon slik som World Trade Center i 93. Men jeg anså det som for vanskelig, og hvis jeg hadde klart det, så hadde jeg nok ikke ..., ja det ble altså for vanskelig.

Holden: Så du endte altså opp med regjeringskvartalet, Aps hovedkontor og Slottet?

Breivik: Stemmer det.

Holden: Var det uttrykk for en prioritert rekkefølge?

Breivik: Ja, absolutt. Altså, jeg forventet egentlig ikke å overleve det første målet. Jeg hadde kanskje overlevd til Arbeiderpartiets hovedkontor. Jeg regnet med at sannsynligheten var liten for å komme lenger enn det. Men i tilfelle jeg skulle overleve, ikke bare regjeringskvartalet, men de to neste målene, så planla jeg en skytevåpenbasert aksjon ved at jeg utenfor Slottet kjørte denne minimotorsykkelen, som da var løftet ned fra bagasjerommet til denne bombebilen, og da startet en skytevåpenbasert operasjon frem til jeg ble drept selv.

Og den baserte seg på en plan, veldig detaljert plan, en plan jeg brukte veldig mye tid på, som gikk på å kjøre fra Slottet og ned til Blitzhuset, og henrette så mange blitzere som mulig. Ehh, etter, altså hvis man overlevde det uten å komme i konfrontasjon med Delta, eller politiet, var planen å kjøre to kvartaler bort til Dagsavisens lokaler og henrette så mange Dagsavisen-journalister som mulig. Dagsavisen blir ansett som en propagandakanal for Arbeiderpartiet, det het tidligere Arbeiderbladet. Hvis man overlevde Dagsavisen, sannsynligheten for å overleve, den er jo selvsagt liten, så er planen å kjøre til Sosialistisk Venstrepartis hovedkontor, som ligger et par kvartaler unna, og henrette så mange der som mulig. Og, det var ikke hensiktsmessig å legge til flere mål enn det, for man ville ikke overlevd det. Men planen var å ikke overgi seg før hele den operasjonen var gjennomført. Så i prinsippet så var det en såkalt selvmordsaksjon, der sannsynligheten for å overleve var lik null.

Holden: Du sa du brukte mye tid på den ...

Breivik: Det var den hovedplanen som jeg har brukt ufattelig mye tid på.

Holden: Vi skal bare dvele litt ved det før vi går videre. Du sa du hadde brukt mye tid på den våpenbaserte delen, å planlegge den. Hva besto den planleggingen i?

Breivik: Planleggingen besto av, for det første å erverve rustning, såkalt bodyarmer. I tillegg til ammunisjon og skytevåpen i seg selv. Det er veldig vanskelig å anskaffe seg rustning, så jeg brukte veldig lang tid på den rustningsanskaffelsesfasen, det er beskrevet ganske detaljert i kompendiet.

Holden: Så når du snakker om lang tid til forberedelse, så var det altså for å skaffe gjenstander og den type ting.

Breivik: Til å rett slett trene med rustningen på, altså..

Holden: Hvor var det du trente med rustningen på?

Breivik: Altså, det var umulig å trene med rustning. Det ville vekke oppsikt, og jeg ville bli rapport til myndighetene. Så det jeg gjorde var å fylle opp to ryggsekker, en foran og en bak, med stein, ca. totalvekt på 30 kilo. Og så gikk jeg lange turer med de to ryggsekkene. Og det gjorde jeg i nabolaget, på Skøyen blant annet, og jeg gjorde det på Rena. Og selv om det ser litt rart ut, så vekket det ikke oppsikt i den grad at jeg ble rapportert. Så det er den måten jeg kunne trene opp de musklene på kroppen som forutsetter at du kan bevege deg og fungere bra i en litt tung rustning da, med mye ammunisjon på kroppen.

Annen aktør: Jeg beklager å måtte avbryte, men dere må nærmere mikrofonen begge to, tror jeg.

Holden: Jeg glemmer det hver gang, beklager. Men så ble det ikke den planen.

Breivik: Altså, treningen var jo en forutsetning i alle tilfeller, men det stemmer at det ikke ble den planen, nei.

Holden: Hva var bakgrunnen for at det ikke ble slik?

Breivik: Bakgrunnen var at det altfor.., det var mye vanskeligere enn jeg trodde å lage, å konstruere en bombe. Det tok jo mye lengre tid. Det oppsto mange problemer. Jeg hadde problemer med syntetisering av pikrinsyre. Det var hovedproblemet. I tillegg så var det veldig mange andre prosesser som jeg fikk problemer med. Det oppsto svært mange problemer.

Holden: Ja, hva slags prosesser var det som ble problematisk?

Breivik: Jeg hadde store problemer med å finne en metode der jeg kunne knuse ammoniumnitratpiller. Jeg endte opp med å bruke blendere, men jeg sløste bort masse tid på andre potensielle metoder før det.

Holden: Var det andre problemer enn ting som knyttet seg til produksjonsprosessen av bomben?

Breivik: Det var vel det faktum at jeg manglet råmaterialer til å lage nok. Jeg manglet svovelsyre, acetylsalisylisk syre og et par andre ting.

Holden: Hva med penger?

Breivik: Jo, altså, det er også et poeng. De oppsparte midlene mine, de siste måtte jeg overføre som et beløp til han som eier gården. 30.000 kroner. Etter at jeg hadde gjort det, så hadde jeg ikke mer oppsparte midler igjen, og da måtte jeg bruke den nødkreditten, som jeg fikk gjennom kredittkortene.

Holden: Når var det du skiftet plan, da? Eller forlot den opprinnelige planen?

Breivik: Det ble vel klart at jeg ikke ville klare å lage en bombe nummer to i slutten av juni, kanskje.

Holden: I avhør har du presisert det til mellom 30. juni og 10. juli. Så det stemmer godt overens med det du sier nå.

Breivik: Men planen var jo at det kun skulle ta tre-fire uker å lage tre bomber på Rena. Men det tok tre ganger så lang tid å lage én.

Holden: Jeg skal komme litt tilbake til det etterpå. Hva var den alternative planen?

Breivik: Det var ikke noen alternativ plan frem til det punktet hvor jeg oppga den ideen. Det som du kanskje refererer til, er som du sier helt korrekt, det var en alternativ plan. Det var å bruke mindre bomber, 50-kilosbomber. Og det var å kombinere det med bruk av én stor bilbombe og kanskje én eller to 50-kilosbomber. Og i den sammenhengen ble jo målene endret. Og jeg bestemte at det skulle være Aftenposten, ved å kjøre en bombe, en 50-kilosbombe, iført FedEx-uniform på en jekketralle kamuflert som en teknologisk artikkel. Og målet var da å henrette alle i den etasjen som den ble returnert i. Det ville mest sannsynlig ha skjedd også. Men sannsynligheten da for å gjøre noe annet etterpå, var liten. Man kunne kanskje klart et mål til.

Holden: Når var det tanken om Utøya som mål, dukket opp?

Breivik: Man kan jo si også at jeg vurderte NRK, VG og Aftenposten. Grunnen til at det falt på Aftenposten, var av egentlig geografiske årsaker. At VG lå geografisk ugunstig til, og det samme gjorde NRK, men som et ideologisk mål, så er helt klart NRK som jo er ansett som Arbeiderpartiets rikskringkasting, det desidert mest attraktive målet i hele Norge.

Holden: Hva var grunnen til at det ble Utøya, og ikke noen av de du har nevnt nå?

Breivik: Når jeg kom til en situasjon hvor det var umulig å lage flere enn en bombe, så resulterte det i en strategi hvor man måtte velge et bombemål, og et mål som var skytebasert aksjon. Og det målet skulle bli enten Skup-konferansen, altså dette her var egentlig en plan som jeg tenkte på allerede i slutten av 2010, hvis det kom så langt at jeg kunne lage en bombe. Så ville målet være Skup-konferansen i Norge, som er den nasjonale journalistkonferansen, i Tønsberg. Det var det mest attraktive målet, sånn som jeg så det.

Breivik: i hele Norge, fordi norsk presse bærer det største ansvaret, kanskje like mye som Arbeiderpartiet, for den situasjonen vi er i i dag. Så jeg gjorde alle, altså, jeg gjorde vel ikke så mye research på det tidspunktet, for det var et veldig tidlig tidspunkt. Men Skup-konferansen var desidert mest attraktive målet i hele Norge, når det gjaldt en skytebasert operasjon. Jeg vurderte også å kanskje kombinere det med en bilbombe der, det kunne ha skjedd, men dessverre så ble jeg forsinket. Jeg klarte ikke å skaffe en gård tidlig nok, og derfor rakk jeg ikke Skup-konferansen i 2011. Og deretter så var det da det nest beste målet i Norge, som var Arbeiderpartiets landsmøte. Jeg gjorde alt jeg kunne for å rekke den datoen, men av menneskelige begrensninger så rakk jeg det ikke. Så da endte jeg i en situasjon hvor jeg hadde de tre bilbombemålene. Og hvis aksjonen ble så utsatt, altså jeg beregnet tre-fire uker, og i verste fall, hvis jeg ikke klarte å gjøre det før fellesferien ... Jeg regnet sannsynligheten som liten for det fordi jeg var så sikker på å bli ferdig, men hvis det ble så mye utsatt, så skulle Utøya være et mål.

Holden: Da, klokken er 12, så ...

Arntzen: Ja, da passer det å ta en pause. Da tar vi lunsjpause til klokken ett.

Arntzen: Vær så god aktor, da kan du fortsette eksaminasjonen.

Holden: Skal vi se, Breivik, du fortalte oss i sted at du antok at du hadde vært på rekognosering i Regjeringskvartalet åtte ganger. Hva var det du gjorde da du rekognoserte?

Breivik: Eh, altså, det vi snakket om i sted, det var en ting jeg glemte.

Holden: Ja.

Breivik: Det var alternative planer. Jeg kan kanskje ta det..

Holden: Ta det først du.

Breivik: ..først. Altså jeg hadde en alternativ plan i tilfelle jeg ikke ville klare å skaffe nok eksplosiver. Og det var en kjetting hvor jeg ikke kunne bruke en stor bilbombe eller ikke klarte å anskaffe materialene som muliggjorde det, eh, da var en alternativ strategi å bruke en såkalt fattigmannsatombombe, som jeg har beskrevet det tidligere. Det er egentlig en propantankbil som kapres, og som detoneres i en totrinns detonasjon ved bruk av cirka 50 kilo eksplosiver. Og sprengkraften fra en slik vellykket detonasjon, hvis den blir vellykket, er mellom 0,1 og 0,2 kilotonn. Men med tanke på at det vil bli en så stor detonasjon, så kan den kun brukes ved noen få steder i Oslo fordi målet er selvfølgelig å forhindre at uskyldige sivile, eh, omkommer. Så de to målene som var hensiktsmessig å fokusere på i den settingen, hadde vært egentlig kun regjeringskvartalet og angrep mot 1. mai-toget som har oppsamlingspunkt ved, på Youngstorget, og ja, det var det som jeg glemte å si i sted.

Holden: Hva var grunnen til at det bortfalt?

Breivik: Det bortfalt av den enkle grunn at jeg hadde tilgang til å produsere en egen stor bilbombe uten å kapre en propantankbil.

Holden: Mm. Da å sprenge en ladning i forbindelse med et 1. mai-tog. Gjør du deg noen tanker om hvor mange liv som kunne gå tapt da, eller?

Breivik: Det er vanskelig å estimere, men opptil flere tusen personer, med utgangspunkt i at det er 10.000 som samles på Youngstorget i 1. mai-toget, så kalkulerte jeg med at det er hele den kulturmarxistiske eliten, de aller fleste kommunister, aktive kommunister i Norge samles i det toget, det ville blitt noen uskyldige som hadde omkommet, en del, men prosentvis under 10 prosent, til slutt.

Holden: Hva bygger du på det på at det er under 10 prosent?

Breivik: Nei, altså det, i prinsippet 1. mai-toget som starter fra en oppsamlingsplass, starter fra Youngstorget til et annet sted, jeg gjorde ikke så mye research relatert til oppsamlingspunktet i begynnelsen, det er den, det eneste evenementet i året hvor marxister er samlet, politisk aktive marxister er samlet, det er den internasjonale kommunistdagen.

Holden: Ville du heller hatt det som et mål?

Breivik: Det som jeg vurderte det, var at en slik, et så stort angrep var for drøyt, så jeg anså det som uakseptabelt, jeg så på det som at Norge og/eller Arbeiderpartiet bør få en advarsel før et så stort angrep, og den advarselen var 22. juli.

Holden: Ja, ok. Jeg skjønner, jeg skjønner. Da tror jeg vi vender tilbake til det jeg innledet med, du fortalte oss i sted at du hadde rekognosert åtte ganger ved regjeringskvartalet. Hva besto denne rekognoseringen i?

Breivik: Nei, jeg rekognoserte på to måter, kanskje fire av gangene så rekognoserte jeg på avstand, jeg observerte bygningen på avstand, ved fire avdelinger i hvert fall, så gikk jeg rett forbi, og for å unngå å bli flagget eller vekke mistenksomhet så kan man egentlig bare ofre et blikk bort, og man må prøve å hente inn så mye informasjon som mulig på de få gangene man har mulighet til å gjøre det. Jeg tok ikke sjansen på å bruke Google street view, selv om det selvfølgelig var en mulighet også, men jeg var redd for at det kunne bli flagget elektronisk så, men det som jeg så etter var selvfølgelig måter å komme inn under bygget på, eventuelle svakheter, hvor man kunne kjøre inn, om det var stor nok plass for å kjøre inn med en så og så stor bil, hvilke eventuelt begrensninger, når man på dagen det ble eventuelt satt opp sperring hvis det ble satt opp sperring, alle mulige slike detaljer.

Holden: Ja, ok. Og det, de fire gangene du var på avstand, hvor langt unna var du da?

Breivik: Nei, altså det nærmeste jeg vel kom var å gå på fortauet, rett utenfor bygget.

Holden: Men de fire gangene du var på avstand, hvor var du da?

Breivik: Den ene gangen var ved VG-bygningen. Og så var det vel litt lenger bort i Grubegaten. Den andre gangen var ved Deichmanske bibliotek. En annen gang var ved Hammersborg Torg.

Holden: Hvor lenge var det du observerte hver gang fra disse stedene vil du anslå?

Breivik: Jeg husker ikke nøyaktig, men jeg har prøvd å lage en oversikt for politiet, og det blir vel ikke mer spesifisert enn det egentlig.

Holden: Oppdaget du noen spesiell informasjon da du sto ved VG-bygget, Hammersborgs Torg, nedi Grubegata?

Breivik: Det er vel ganske begrenset hva man kan observere på så langt hold, men noe av utgangspunktet for rekognosering er ikke nødvendigvis bygget, men å lære deg området rundt, om det er enveiskjøring i de gatene, hvordan man eventuelt kan kjøre vekk derfra, å lære seg hvordan, ja, kvartalene rundt er satt opp, og hvordan man kan kjøre inn og hvor man kan kjøre ut. Og så konkluderte jeg med at det var kun en inngang til kvartalet og det var Grubegata, og så hørte jeg selvfølgelig om den saken som gikk på å sette opp veisperringer.

Holden: De fire gangene som du var litt nærmere, da nevnte du blant annet spasering forbi på fortauet. Var det andre steder du var nærme, eller var du nærme på andre måter?

Breivik: Det var vel det nærmeste jeg kom.

Holden: Ja, og hva slags ... stoppet du og så på bygget eller kastet du et blikk mens du gikk forbi?

Breivik: Eh, jeg stoppet aldri opp. Jeg kastet kun et blikk.

Holden: Så de gangene, da, eller den eller de gangene du gikk forbi bygget og kastet et blikk, oppdaget du noe viktig informasjon da?

Breivik: Det var de punktene som jeg beskrev i sted, som jeg var opptatt av. Men altså, men det som er viktig, selvfølgelig, når man rekognoserer er at man sklir inn i miljøet som en naturlig del. Så det er viktig at man da har en Claes Ohlson-pose eller noe som kan, eh, underbygge hvorfor man går forbi.

Holden: Mhm. Tittet du etter kameraer, for eksempel?

Breivik: Jeg vurderte å gjøre det, men det ville være for risikabelt hvis man løftet hodet opp eller blikket opp og så etter kameraer. Det ville være en veldig effektiv måte å bli lagt merke til på, så det valgte jeg ikke å gjøre. Men jeg antok at det var mer eller mindre 100 prosent kameradekning.

Holden: Okay, men du så altså ikke et eneste kamera.

Breivik: Jeg så ikke etter kameraer.

Holden: Nei.

Breivik: Mhm.

Holden: Bare, jeg sitter å lurer litt på om – er det egentlig noen sånn særlig risiko å ta en liten pause, sette seg ved fontena, ta med matpakke og titte på høyblokka. Var det det i 2006?

Breivik: Det får vel noen andre enn meg svare på, for jeg kjenner ikke rutinene til PST i Norge, men det er bedre å være, å ta forbehold om at det er mer sikkerhet enn det faktisk er.

Holden: Gjorde du noe observasjoner som knytter seg til vaktholdet i bygningen?

Breivik: Jeg antok at de hadde samme, altså at de hadde eksterne vakter. Og at det var interne vakter. Så jeg antok at det var en vaktsentral en eller to kvartaler fra, hvor, som var kamerarommet, og hvor det var bevæpnede vakter, også regnet jeg med, jeg antok at det var fire bevæpnede vakter i første etasje, i resepsjonsområdet, eh, som ville komme ut av bygningen bare sekunder etter at jeg hadde parkert bilen, så jeg tok høyde for å måtte kjempe mot fire væpnede personer. Og det er også derfor jeg hadde på meg rustning når jeg kom.

Holden: Gjorde du noe undersøkelser for å bekrefte eller avkrefte disse antakelsene?

Breivik: Nei, det gjorde jeg ikke.

Holden: Mhm. Var det noe av bakgrunnen, det scenario du tenkte der, var det noe av bakgrunnen for det du gjorde i Modern Warfare? Var det her du tenkte deg et slikt scenario, å bli i en knipetangmanøver?

Breivik: Nei, altså, du refererer til en krigssimulering, altså, eh, en digital simulering er et verktøy for å forberede seg til noe som er reelt, og jeg har ikke noe mulighet for å innhente den informasjonen som jeg trengte, så da gjorde jeg bare en antakelse.

Holden: Hva med bærebjelker? Størrelse på søyler, den type ting – så du etter slike ting?

13.15-13.30

Breivik: Jeg tror jeg vurderte det på et eller annet tidspunkt, eh, altså, de, jeg hadde studert noen såkalte case studies når det gjaldt operasjoner tidligere, blant annet World Trade Center-bombingen i 93 og Oklahoma City-bombingen i Alfred P. Murrah-bygget. Og i tillegg til et, en annen, et annet angrep, i Midtøsten, jeg husker ikke helt hvor det var. Eh, det var de jeg hadde studert, og det er begrenset hva jeg klarte å resonnere meg frem til, jeg tenkte at, det er ikke mulig, jeg har ikke forutsetning for å gjøre en kalkulert analyse av det.

Holden: Nei, men tittet du etter bærebjelken?

Breivik: Jeg gjorde nok det. Men jeg konkluderte nok tidlig med at det spiller innen rolle, det er ikke der begrensningene ligger. Begrensningene ligger i det menneskelige.

Holden: Gjorde du noen vurdering av tykkelsen på den bærebjelken?

Breivik: Jeg mente å huske at jeg gjorde det. Og det kan godt hende. Men jeg husker ikke så veldig godt.

Holden: Du er spurt om det i avhør, og 826, forsvarere, på side 24, dette er et avhør som er datert 20. desember. For at det skal gi mening, så må jeg ta et lite avsnitt som også knytter seg, involverer søyler. Avhører spør om han ser disse søylene. Siktede sier at det er et godt spørsmål. Avhører sier at det er et vesentlig spørsmål, fordi siktede sier at han har sett bredden på dem. Det kan hende at han har rasjonalisert seg fram til bredden av dem, sier siktede. Avhører sier at det blir vanskelig å si nå, fordi siktede har sagt at han gikk forbi og så bredden på søylene. Avhører sier at det har siktede sagt flere ganger. Siktede sier at han har rasjonalisert til en viss grad når han lagde den oversikten over hva han så etter. Siktede mener å huske at i én eller annen vinkel, så han en bjelke, og ut fra minnene rasjonaliserte han seg fram ut fra tykkelsen på dem. Det er mulig det ikke var ytterste rad, men kanskje andre rad. Han mener å huske hvor tykke de var.

Breivik: Jeg tror ikke dere bør legge så veldig mye vekt på det. De som vi konkluderte den samtalen med, var at jeg konkluderte på ett eller annet tidspunkt at det er bare å forsøke med en ett tonns bombe, og det er kanskje 50 prosent sjanse for at deler av bygningen kollapser. Men det er veldig vanskelig å kalkulere. Jeg hadde to referansepunkter. Det ene var WTC93, og det andre var Oklahoma City.

Holden: Du startet med å si at du var på rekognosering åtte ganger. Og så fortalte du videre at fire av gangene sto du på avstand ved VG-bygget, Deichmann ved Grubbegata og titta mot regjeringskvartalet. Og så sa du at fire ganger så gikk du forbi, stoppet ikke, kastet et blikk mot bygningen. Er dette grundig rekognosering?

Breivik: I stor nok grad. Det kommer veldig an på. Altså, det som blir konklusjonen av det du prøver å komme fram til nå, er at jeg konkluderte på ett eller annet tidspunkt, jeg husker ikke helt når, at det vil være ... jeg har ikke forutsetninger for å gjøre en sprengningsanalyse, nemlig sprengstoff kontra tykkelse på søylene, at jeg må nesten bare prøve å se og vente hva som skjer. Det er konklusjonen på det vi snakker om nå.

Holden: Så fortalte du i sted, at på ett eller annet tidspunkt så ble Utøya valgt som mål. Og trolig i slutten av juni, og så presisere jeg hva du sa i avhør, at da hadde du sagt det var i tidsrommet 30. juni til 10. juli. Hva var grunnen til at du valgte Utøya som et mål?

Breivik: Årsaken var at det var det mest attraktive politiske målet i Norge på den tiden som jeg skulle slå til. Det er årsaken. Fordi det var fellesferie så betydde det at de fleste, hvis man skal man kalle det konvensjonelle mål, at to tredjedeler av personell i alle bygninger var på ferie, de var jo ikke til stede. Og derfor snudde det egentlig opp ned på hele planleggingen. Og da ble det alternative mål som måtte vurderes. Og det sammenfalt med det faktum at jeg kun hadde klart å produsere én bombe. Og det faktum at det var fellesferie. Veldig mange andre ord falt bort. Det var Norges beste mål på det tidspunktet.

Holden: Hva var det som var attraktivt for deg når det gjaldt Utøya?

Breivik: Noe av grunnen til at jeg ønsket i utgangspunktet andre mål, var fordi jeg visste at Utøya ville bli et veldig kontroversielt mål, selv blant militante nasjonalister. Det inntrykket jeg har i dag, er at cirka halvparten av militante nasjonalister i Europa synes at Utøya var for drøyt, mens halvparten støtter det.

Holden: Hva baserer du..?

Breivik: Og jeg visste selv at om det var mulig, menneskelig mulig, å det var bedre mål, så burde et bedre mål bli valgt. Men det er veldig lett og kritisere et angrep i ettertid. Og det er selvfølgelig mange som gjør det. Mange sofageneraler. Som sier at, nei, du skulle forsøkt heller å ta Arbeiderpartiets hovedkontor i stedet for, men da er spørsmålet: Hvis jeg hadde angrepet Arbeiderpartiets hovedkontor med en bilbombe nummer to, istedenfor eksempelvis Utøya, så hadde det blitt svært mange uskyldige sivile som hadde omkommet. Eksempelvis hele den norske turistforeningen og alle omkringliggende bygninger. Så ...

Holden: Ja, det nevnte du i sted.

Breivik: Ut ifra den situasjonen jeg var i, så var Utøya den mest attraktive politiske målet i hele Norge. Med unntak av regjeringskvartalet.

Holden: Du brukte dette 50-50 prosent anslaget for en dag eller to siden også. Hva bygger du det på, at halvparten av de militante nasjonalistene ikke ...

Breivik: Det er inntrykket som jeg har fått basert på tilbakemeldinger.

Holden: Hva slags tilbakemeldinger, har du fått da?

Breivik: Gjennom, altså, jeg har fått et overblikk over hva som skrives på forum av sympatisører av militant nasjonalisme, og av militante nasjonalister.

Holden: Ok, så det er igjennom brev som folk har sendt til deg?

Breivik: Det er der jeg har fått det inntrykket, ja.

Holden: Ok. Hva var det med Utøya som var attraktivt, da?

Breivik: Det var at, altså, det var et politisk mål. Målsettingen med Utøya, det var å angripe den, primærmålet, på en av de fem dagene hvor Utøya var. Det første dagen, det var vel på en onsdag, da skulle Marte Michelet være foredragsholder. Dagen etter skulle Støre komme. Dagen etter der igjen skulle Gro Harlem Brundtland komme. Og den siste dagen skulle statsministeren komme.

Holden: Hadde du noe preferanser i forhold til hvilke av disse dagene du burde angripe?

Breivik: Jeg så på alle dagene som særdeles attraktive, fordi det var veldig, hva skal man si, slik som norske militante nasjonalister anser det, så var de såkalte kategori A-forrædere, alle de dagene, kanskje med unntak av Marte Michelet, som ikke kommer helt, like høyt opp på listen. Men Gro Harlem Brundtland er kanskje det aller mest attraktive målet av alle de fem kandidatene. På det tidspunktet så var hun muligens enda mer attraktiv enn Stoltenberg. Støre og Brundtland på det tidspunktet, anså jeg som det mest attraktive av de fire målene. Samtidig, målet var jo, det var todelt. For det første, ønsker du at jeg skal fortelle om tankene rundt Utøya nå?

Holden: Ja, aller først nå, så tenkte jeg, nå har du fortalt om det du benevner som kategori A. At det var en person under hver av dagene i en bestemt gruppe, kanskje med unntak av Michelet. Hva med de andre som var der, da, var de attraktive mål?

Breivik: Planen var at hvis man overlevde den første del av operasjonen, som var i regjeringskvartalet, så skulle man dra til Utøya. Komme seg over, å gå etter primærmålet, som var, på den fredagen, så var det Gro Harlem Brundtland. Planen var å slå til mot regjeringskvartalet klokken 10, den dagen, slik at man ville være på Utøya rundt 11.

Men jeg visste at Gro Harlem Brundtland var der. Planen var da å ta med et kamera, et såkalt digitalt politikamera, som jeg hadde skaffet på forhånd, jeg hadde ladet opp til den dagen. Jeg hadde originalt planer om å ta med en i-phone, for å sende en film til støttespillere, eller ja, til internett, laste opp den filmen på internett. Som gikk på henrettelse av Gro Harlem Brundtland.

Og planen, jeg hadde en bajonett på riflen, og jeg hadde også med meg en kniv i tillegg. Og planen var å halshogge Gro Harlem Brundtland, mens det ble filmet, mens jeg leste opp en tekst og laste opp filmen. Deretter så var planen å henrette Eskil Pedersen, han var mål nummer to. Planen etter det var å skremme resten av AUF-erne ved å skyte folk der ute, og hovedplanen var å bruke vannet som et masseødeleggelsesvåpen.

Så jeg kalkulerte med at folk ville rett og slett drukne. For jeg anser det som svært vanskelig, hvis man er i dødsangst, å klare og svømme vekk derfra. Så målet var ikke å drepe 69 mennesker på Utøya. Målet var å drepe alle. Og målet var ikke å skyte flest mulig, men målet var å bruke skytevåpen som en detonator, og bruke vannet som et masseødeleggelsesvåpen. Og målet var å drepe alle.

Holden: Hvis vi tar fatt i det du sa først, det med å halshogge en person og kringkaste det.

Breivik: Ja.

Holden: Hvordan kom du på den ideen?

Breivik: Det er en strategi som er hentet fra al-Qaida. Som de har hatt som tradisjon i, veldig lenge. Og som militante islamister har hatt som tradisjon svært lenge. Det er primært et psykologisk våpen som etter grundig overveielse jeg anser som svært effektivt. Og som jeg ønsker å bidra til å innføre som et, hva skal man si, en tradisjon blant militante nasjonalister i Europa. For slik som jeg anser det, så har det stor effekt for al-Qaida.

Holden: Har du gjort noen forberedelser i forhold til å kunne gjennomføre en slik handling?

Breivik: Jeg hadde tatt med en bajonett og en kniv i tillegg. Jeg hadde tatt med, eller det viste seg, det kamera som jeg skulle ta med, på en eller annen måte så hadde det blitt utladet, men før det igjen, så hadde jeg vist konkludert med at det ville ta for lang tid å laste opp filmen før politiet kom. Så jeg tror ikke jeg ville klart å laste opp den på internett. Men målet var uansett å filme alt sammen, og da forsøke å laste det opp, men jeg kom aldri så langt at jeg fikk kjøpt en i-phone. Så den delen av planen gikk bort, av rett og slett menneskelig begrensning. Men planen var å filme det.

Holden: Hadde du tatt med noe redskaper for å pasifisere vedkommende som skulle halshogges?

Breivik: Jeg hadde tatt med plastikkhåndjern. Jeg hadde tre stykker av de i den kisten som jeg tok med. Og det skulle brukes i den sammenhengen.

Holden: Noen ville vel, eller kanskje ikke bare noen, mange ville vel kanskje si at dette er en usedvanlig brutal måte å ta livet av noen på.

Breivik: Det er et svært potent psykologisk våpen, ja. Men mennesker skal jo ikke, det er viktig å påpeke at halshogging er en tradisjonell europeisk dødsstraff, som ble praktisert i Frankrike helt til 1960. Og som tidligere også har blitt praktisert i Norge, så det er ikke kun hentet fra al-Qaida, men det er faktisk en europeisk tradisjon. Men det var ment å bli brukt som et veldig kraftig psykologisk våpen.

Holden: Så sier du jo nokså tydelig her, at målet var å drepe alle som var på øya, eller at de skulle drukne.

13.37-13.45

Holden: I henhold til dine egne rubriseringer av det å se forbrytere, hvilken kategori falt disse personene i?

Breivik: Alle som har lederverv i Arbeiderpartiet, og Arbeidernes Ungdomsfylking er en sentral del av Arbeiderpartiet, alle som har lederverv i Arbeiderpartiet, anser jeg som kategori B-forrædere. Og det vil si at 44 av de 65 personene var ikke bare medlemmer i AUF, de var også ledere i AUF. Og mange av de var aktive politikere som var nominert til bystyrer og var ledere eller medlemmer av andre styrer i tillegg.

Holden: Dette med at du nå karakteriserer disse som kategori B, er det overensstemmende med hva du har gjort tidligere?

Breivik: Altså, media har jo skrevet at det var uskyldige barn, helt fram til jeg klarte å finne ut selv at 44 av de hadde lederposisjoner i Arbeiderpartiet, eller i AUF. Og det var jo, ja, det fant jeg ut for en måned siden.

Holden: Nei, for du skjønner at jeg mener å huske, og nå har jeg noen som sitter og leter etter det også, at du tidligere har sagt at disse personene falt innunder kategori C, og at du dermed ikke ...

Breivik: Jeg tror ikke du skal henge deg så veldig mye opp i det.

Holden: Nei, men jeg kan jo stille spørsmålet i hvert fall. Har du karakterisert de som C-gruppe tidligere?

Breivik: Det spiller ingen Norge, ... rolle, altså. Det, Utøya ...

Holden: Hvis jeg kan bare få lov til, hvis jeg bare kan få lov til å avbryte deg?

Breivik: Ja.

Holden: Slik at jeg kan forklare spørsmålet. Grunnen til at jeg stiller det er jo, for, i henhold til dine egne rubriseringer A, B og C-forbrytere, så har du ikke mandat til å henrette kategori C-forbrytere.

Breivik: Du sier det?

Holden: Ja, eller ... Har jeg misforstått?

Breivik: Det som blir beskrevet i kompendiet, er jo at så langt det lar seg gjøre, så skal man fokusere på den kategorien som du referer til der, så langt det lar seg gjøre. Hvis ikke det er mulig, så vil man angripe de det er mulig å angripe. Det er som å si at selvfølgelig vil man angripe regjeringen direkte, statsministeren direkte, men de er veldig flinke til å bygge borger rundt seg selv og ha væpnede vakter, slik at angrep umuliggjøres fra en enmannscelle. Og da er den naturlige konsekvensen at man fokuserer på andre som er (ikke hørbart). Og for det andre, hadde det ikke vært for EU og Norge, PST, sin kampanje mot eksplosiver, altså vanskeliggjøring på å anskaffe seg eksplosiver, inkludert gjødsel, så hadde det blitt en aksjon som var tre bilbomber. Men det som skjer, er at norske myndigheter gjør det umulig å skaffe seg nok eksplosiver. Og da blir politisk motiverte voldsmenn, tvunget, altså de blir tvunget, til å gå fra operasjoner som baserer seg på bomber, til skytevåpenbaserte aksjoner. Det er jo ikke noe vi har valgt, men vi er nødt til å tilpasse oss, for vi har ikke andre muligheter, for dere har fratatt oss de verktøyene som vi foretrekker.

Holden: Så det er å foretrekke å bombe?

Breivik: Jeg hadde foretrekket en bombe, ja. Jeg ikke hadde foretrekket, foretrukket, å. skytevåpenbasert aksjon, for det er ekstremt vanskelig for et individ å gjennomføre det.

Holden: Hva tenker du på at, hva er vanskelig?

Breivik: Altså, å gjøre noe sånt som skjedde på Utøya, det strider mot menneskelig natur. Og for å gjøre deg selv i stand til å kunne gjennomføre noe sånt, så må du bearbeide deg selv mentalt veldig lenge, for å i det hele tatt ha en sjanse til å gjennomføre det. Hvis du klarer å trene deg opp til å hamre vekk emosjonene dine og bygge opp en dødsforakt, selv da er det svært vanskelig å gjennomføre en sånn aksjon, som strider mot menneskelig natur på mange måter. Det er lett å trykke på en knapp og utløse en bombe. Det er svært, svært vanskelig å gjennomføre noe så barbarisk som en skytevåpenbasert aksjon. Og det er absolutt ikke noe politisk motiverte voldsmenn ønsker, men når verktøyene deres fratas av dere, eller av EU-myndigheter og andre, så sitter vi igjen med det alternativet. Det er ikke vi som ønsket det.

Holden: Er du fornøyd med at du klarte å gjennomføre det?

Breivik: Jeg synes det er grusomt at man må gjøre slike handlinger for å få gjennom et budskap. Og hvis du ønsker å se en oversikt over de som virkelig er ansvarlige, så er det primært norsk presse og europeisk presse som nekter oss å ytre oss. I tillegg, Arbeiderpartiet selv, som har bidratt til den situasjonen vi er i i dag i Norge og Europa.

Holden: Det er nok kanskje noen som vil hevde at primæransvaret ligger hos deg, Breivik?

Breivik: Ansvaret for multikulturalismen ligger det hos meg?

Holden: Nei, men for døden til disse menneskene.

Breivik: Selvfølgelig, det er, alt ansvaret ligger hos meg.

Holden: På Utøya så sa du følgende da du ble avhørt der, på side ti, forsvarer. «De fleste av dem som var på campen i dag, defineres som kategori C. Og vi har egentlig ikke mandat til å henrette kategori C-forrædere.»

Breivik: Mm.

Holden: Har du oppgradert dem i ettertid?

13.45-13.55

Breivik: Jeg baserte meg på informasjon jeg hadde lest i media som gikk på at dette her var kun medlemmer, og ikke ledere i AUF. Men det har vist seg i ettertid at så mange som 44 av 65 hadde lederposisjoner i AUF.

Holden: Det er flere ganger nå sagt at,

Breivik: Hadde det vært kun medlemmer, så hadde det vært kategori C-forrædere, som du sier ja, det er helt korrekt. Eh, ja.

Holden: Du har flere ganger sagt at det er så vanskelig å, for militante nasjonalister å skaffe seg kunstgjødsel og sprengstoff. Var det det?

Breivik: Ja, det var veldig vanskelig.

Holden: Dro du ikke bare ned på Rena og kjøpte det da?

Breivik: Selvfølgelig, men.

Holden: Hva var vanskelig med å dra nedpå Rena å kjøpe det da?

Breivik: Min, altså, hvis du ser på operasjonen som helhet, inkludert kapitaliseringsfasen, så startet den i 2002.

Holden: Jammen det har jo med at du hadde dårlig med penger, ikke at det var vanskelig å kjøpe?

Breivik: Jammen for at man i det hele tatt skal kunne gjennomføre en aksjon så må man jo ha penger, og derfor må man jo skaffe seg penger, og det gjør man jo ved å jobbe, eller stjele, og jeg valgte å jobbe og da brukte jeg flere år på å skaffe meg nok penger til å kunne finansiere kompendieskrivingsfasen og aksjonen.

Holden: Så det, så det,

Breivik: Så alt det startet i prinsippet i 2002, men (uklart).

Holden: Beklager at jeg avbryter deg igjen, Breivik, så det er din manglende kapitaltilgang som utgjorde vanskeligheten i forhold til å anskaffe kunstgjødsel.

Breivik: Nei, altså det å anskaffe seg kunstgjødsel det koster 30.000 kroner, det i seg selv er jo ikke så kostbart, men.

Holden: Så sa du i sted at det var en av de barrierene som var bygget opp av systemet som gjorde at du måtte velge andre mål.

Breivik: Altså, jeg gjorde veldig mye research for å finne ut hvordan man lagde.

Holden: Men nå ønsker jeg at du svarer på det jeg spør deg om jeg.

Breivik: Og det var ukjent for de aller, aller fleste at det gikk an å bruke 2700 i gjødsel til eksplosiver, i motsetning, det sto rett og slett at du ikke klarte å lage en bombe av det. Den ville ikke detonere. Jeg vet ikke hvem det er som har lagt ut den informasjonen på internett, kanskje det er suverene nasjoner, USA eller hva som helst, men folk trodde ikke at det gikk. Det var forumpost etter forumpost som sa at det vil ikke detonere fordi myndighetene i EU har blandet ut det med 15 prosent kalk. Derfor vil det ikke detonere. Så veldig mange levde i den forvisset om at de kunne ikke bruke gjødsel lenger, for den eneste gjødsel du får tak i er 2700 som er 85 prosent ammoniumnitrat i motsetning til 3400 som er 98 prosent. Så at,

Holden: Men Breivik. Var det vanskelig å skaffe gjødsel. Var det oppstilt noen barrierer som nødvendiggjorde at du måtte gjøre det du gjorde

Breivik: Jeg var veldig usikker på om det kom til å detonere i det hele tatt. Fordi det hadde ...

Holden: Breivik var det oppstilt noen barrierer?

Breivik: Selvfølgelig er det det. Når EU-myndigheter blander ut gjødselet med 15 prosent kalk slik at det ikke vil detonere.

Holden: Jammen, det virket jo. Er det det eneste vi vet, så er det jo at det virket.

Breivik: Ja, men jeg visste ikke det på forhånd. Det var en teori basert på veldig, veldig mye research. Som de aller fleste andre (Holden snakker i munnen på Breivik, umulig å høre).

Breivik: Altså, de fleste militante nasjonalister i Europa visste ikke det, helt frem til 22. juli så trodde vi at gjødsel ikke kunne brukes fordi EU-myndighetene, og norske myndigheter har blandet ut med 15 prosent kalk.

Holden: Du har sagt det noen ganger nå, så det har vi hørt.

Breivik: Men poenget er at militante nasjonalister foretrekker selvfølgelig ikke skytevåpenbaserte aksjoner, men vi er tvunget til det fordi norske og europeiske myndigheter har fratatt oss muligheten til å bruke eksplosiver.

Holden: Men Breivik, Breivik.

Breivik: (Uklart) ... det kommer vi til å gjøre uansett

Holden: Breivik, var du fratatt muligheten til å bruke eksplosiver?

Breivik: Tydeligvis så har det vist seg at jeg ikke var det.

Holden: Nettopp.

Breivik: Men jeg var usikker helt frem til den faktisk detonerte.

Holden: Etter den detonerte, ja det kan vi ta senere forresten. Det er vel strengt tatt litt tid igjen til pause så jeg tror,

Arntzen: Vi tar en pause ti på halv tre.

Holden: Jeg må innrømme Breivik, etter det du nettopp har sagt så er det liksom litt pussig å måtte skifte tema, men sånn er det nå en gang, vi må forlate Utøya foreløpig så kommer jeg inn, tilbake til det i morgen. Nei, jeg må innrømme at det at ...

Arntzen: Det er greit, vi kan, hvis du vil ha en pause, så kan vi ta en pause til klokken, har vi mye igjen av bolk to.

Holden: Nå skal vi snakke litt om forberedelsesfaser, så skal vi gå på gjennomføringen. Jeg tror vi kommer ganske nærme Utøya før vi avslutter.

Arntzen: Ja, også med tid til at de andre kan eksaminere. Slik at vi kan begynne på bolk tre i morgen, er det realistisk.

Holden: Jeg tror nok, om vi ikke blir helt ferdig, jeg har forstått på forsvarer at det er litt spørsmål til denne bolken,

Lippestad: Ja, det er klart at her er jo en bolk vi har en del spørsmål til, så, men for oss ville det vært ideelt å kunne begynne i morgen med de spørsmålene slik at en ikke får det helt på slutten av dagen.

Holden: Jeg tror nok,

Arntzen: Kan vi prøve på det.

Holden: Tidsmessig sett så tror jeg vi ikke ligger så verst an med tanke på mandag, altså.

Arntzen: Ja, da tar vi et kvarters pause nå, til fem over to.

14.00-14.15

Arntzen: Da fortsetter vi forhandlingene. Holden, jeg tenker på tidsbruken i fortsettelsen. Det jeg lurer på er om vi skal holde på i et strekk, men slutte litt før klokken 16. I stedet for å ta en pause til før klokken 16. Vi kan se det litt an, holde det litt åpent, men det hvert fall en mulighet.

Holden: Ja. Da skal jeg ha det signalet i bakhodet.

Arntzen: Ja.

Holden: Breivik. Før vi beveger oss videre, så tenkte jeg bare å ta opp tråden på et punkt i forhold til det vi snakket om før pausen. Og det er, har du noe å tillegge utover det du har sagt til det tema?

Breivik: Nei, altså, ikke utenom at vold er og blir, altså, er og bør bli det siste alternativet. Og som jeg ser det, så har jeg forsøkt, og veldig mange andre i Europa og Norge, forsøkt å komme til orde. Men på grunn av norsk presse, utenlandsk presse, så blir vi marginalisert og sensurert, holdt utenfor demokratiet. Og da er dette resultatet.

Holden: Jeg har satt opp et punkt på lista som jeg har foran meg, som heter forberedelser. For nå har du fortalt oss at du, på et eller annet tidspunkt, der har jeg flagget at kanskje har et syn som er annerledes enn ditt, tidspunktet når det gjaldt å treffe en beslutning om å begå en voldelig aksjon. Men det har vi snakket om.

Og så har vi snakket om målutvelgelse. Og litt om bakgrunnen for regjeringskvartalet, og litt om bakgrunnen for Utøya. Og det jeg ønsker å høre litt om nå, er de ulike forberedelsene. Og jeg har ikke tenkt å bruke så veldig lang tid på dette, men kan du fortelle litt om utrustning, hva slags vurderinger du gjorde rundt akkurat det.

Som du kanskje husker, så, og retten sikkert husker, så fortalte jeg under innledningsforedraget, at de fleste anskaffelsene i denne gruppen, ble gjort i april 2010 til mars 2011. Og så viste jeg til bilde av det du hadde på deg, blant annet. Hva slags vurderinger gjorde du rundt dette tema?

Breivik: Skal vi se. Altså, i utgangspunktet, basert på hva slags operasjon det er snakk om, så er man jo først nødt til å sikre finansiering. Det er det aller første. Og det var også det jeg startet med. De første årene brukte jeg på å tjene penger, hadde nok penger, så kom jeg i kompendieskrivningsfasen, så sikret jeg meg nødkreditt i tilfelle finansieringen ikke skulle være nok (¿).

14.15-14.20

Breivik: Deretter startet jeg e-mail-innhentingsfasen for å distribuere kompendiet når det var ferdig. Etter det startet jeg på rustningsanskaffelsesfasen, som gikk egentlig bare på å kjøpe en skuddsikker vest og en skuddsikker hjelm, og utstyr relatert til, altså, det mest dekkende norske ordet er kanskje bare forskjellige rustningsdeler.

Og jeg brukte kanskje 80 – 90.000 på det alene. Så brukte noen måneder på det. Slik jeg la det opp, så delte jeg opp planleggingsoperasjonen i fire faser. Og etter hver endt fase, så ønsket jeg å kvitte meg med absolutt alle beviser, slik at jeg kunne starte på en ny fase uten frykt for at utstyret ble funnet.

Og når jeg er ferdig med å skaffe all rustningen, det var jo hjelmen, skuddsikre vesten, en del andre rustningsplagg. En spesialdesignet en, som jeg laget. I tillegg til caltrops og i tillegg til politiemblemer.

Holden: Caltrops, det er noe som ikke er nevnt tidligere ...

Breivik: På norsk så heter det spanske ryttere.

Holden: Ikke sant, og det var det bilde vi viste under innledningsforedraget.

Breivik: Stemmer. Det som var planen var å kombinere politiemblemer i den rustningsfasen. Så jeg reiste til Praha for å ferdiggjøre det. Nei, det var faktisk etter. Beklager. I hvert fall så gravde jeg ned en kasse med utstyr ved svenskegrensen. Det gjorde jeg vel juli 2010, for å fjerne absolutt alt bevis fra det jeg hadde gjort til da. Og da fjernet jeg harddisk og da kunne jeg starte en ny anskaffelsesfase som gikk på våpenanskaffelsesfasen.

Holden: Så bare for å summere opp dette med rustning. Du anskaffet en del rustningsdeler og på et tidspunkt så tok du og la alt sammen ned i en kasse, og hva slags kasse var det?

Breivik: Det var en spesialkasse som tåler veldig mye, som jeg kjøpte fra USA, en (ikke hørbart). Og det er den som er avbildet (ikke hørbart).

Holden: Så tok du å la rustningen, eller rustningsdelene ned i denne, og gravde den ned?

Breivik: Ja. Stemmer.

Holden: Hvor var det du gravde den ned, da?

Breivik: Den begravde jeg, altså, utgangspunktet for å finne en lokasjon, var at man ønsket en mest mulig isolert lokasjon. Der det ikke var mulighet for at noen skulle kunne finne den. Da kom jeg fram til at nord for Kongsvinger var det mest isolerte stedet i hele Norge. Og det er en vei som heter Rotnemovegen, og det er en avstikker, altså, det er 200 meter fra denne veien som jeg valgte som plassering. Og da gravde jeg ned det depotet der.

Når jeg hadde gjort det, så startet jeg på våpenanskaffelsesfasen, og da informerte jeg venner og alle jeg kjente, om at jeg skulle på en bokturné til Øst-Europa for å distribuere dette kompendiet, da, som jeg til da ikke hadde vist til noen av de som jeg kjente vanligvis, venner også videre. Jeg hadde bare fortalt en del om det.

Og, så da sa jeg at jeg skulle ned på en bokturné, når jeg i realiteten skulle ned å handle våpen. Og da hadde jeg konkludert med at den beste destinasjonen for å anskaffe våpen, det var i Praha, i hovedstaden. Og hensikten med turen var da å kjøpe en kalasjnikov, automatrifle, og granater, splintgranater, og annet utstyr, muligens også, jeg brukte ganske mye tid på å prøve å anskaffe rustningspenetrerende ammunisjon.

14.20-14.30

Holden: Hva var grunnen til at du ønsket den type ammunisjon?

Breivik: Jeg forsøkte også å anskaffe en flammekaster, og ja. Jeg vurderte, jeg holdt mulighetene oppe på det tidspunktet. Men primærmålet var jo selvfølgelig å skaffe våpen.

Holden: Ja, flammekaster, hva er det for noe?

Breivik: En flammekaster? Det finnes vel ikke noe mer beskrivende ord enn det.

Holden: Hva er det..

Breivik: Det er ganske selvforklarende.

Holden: Hva så du for deg å kunne bruke noe slikt til?

Breivik: Altså, en flammekaster, det er ikke et praktisk våpen, det er et psykologisk våpen. Og sånn som jeg, og andre tolker politisk motivert vold, så går det ikke på, det går ikke på å drepe flest mulig. Det går på å få gjennom et budskap, og det får man ofte mest effektivt igjennom hvis man bruker psykologiske våpen. Og flammekaster er et svært potent psykologisk våpen. Så jeg vurderte på et tidspunkt å prøve å inkorporere det våpenet i en aksjon.

Arntzen: Breivik, kan du forklare hva det våpenet består i?

Breivik: En flammekaster består av en tank, som er fylt med brennbar væske. Og det består av en, hva skal man si, en pistollignende gjenstand som distribuerer denne væsken. Og det er en liten, hva skal man si, en innretning som antenner væsken etter at den da blir distribuert. Altså, når den forlater denne pistolen. Det er en flammekaster. Men det viste seg helt umulig å skaffe til veie, så jeg fokuserte på konvensjonelle våpen. Og det viste seg at Praha var ikke så veldig egnet for våpeninnskaffelse som jeg trodde.

Holden: Hadde du noen kontakter i forkant, eller?

Breivik: Nei, det hadde jeg ikke.

Holden: Hva var det du gjorde, da? Dro du til Praha og ...

Breivik: Jeg dro til Praha med to formål. Det ene var å printe ut en rekke politilogoer, inkludert PST-logo for bilen, som jeg skulle feste på en magnetbrikke, slik at jeg lett kunne feste den på bilen. Så jeg lagde tolv stykker av disse PST-logoene, som var ment for å feste på tre kjøretøyer. Og det var jo, alt var basert på den hovedstrategien som baserte seg på tre bilbomber. I tillegg så printet jeg ut politiidentifikasjonspapirer, som jeg hadde lagd i photoshop. Jeg hadde lagd alt i photoshop, basert på noe grafikk som jeg fant på nettet, og en del hadde jeg konstruert helt på egen hånd.

Holden: Så det formålet ble oppfylt med turen, har jeg skjønt?

Breivik: Det stemmer. Men jeg klarte ikke å anskaffe våpen på den turen, og i løpet av den turen så bestemte jeg meg for at, med tanke på at jeg ikke har kriminell fortid, så kan jeg kjøpe disse våpnene på lovlig måte. Og jeg handler på det tidspunktet allerede en hagle.

Så det som gjensto da, var å kjøpe en ... en rifle. Halvautomatisk rifle og en pistol. Men utgangspunktet for turen var egentlig at jeg skulle kjøpe en kalasjnikov, altså kaliberet på den er 762 som er det samme som 308. Og jeg hadde på forhånd skaffet en 308-rifle. For det som var litt spesielt med det er at det er mulig å bruke 308-ammunisjon i en 762-rifle, men det er ikke mulig å bruke 762-ammunisjon i en 308-rifle. Så det var tanken.

Jeg hadde tilgang allerede til ammunisjon til en kalasjnikov, og tanken var egentlig at hvis jeg ikke klarte å skaffe det i Praha, så skulle jeg forsøke å kjøpe det enten i København eller Berlin. Og hvis jeg ikke klarte det i noen av stedene, så skulle jeg kjøre videre til Balkan, og kjøpe en kalasjnikov der.

Holden: Hvordan forsøkte du å tilnærme deg potensielle selgere?

Breivik: Nei, det, kanskje (ikke hørbart) så kontaktet jeg personer som jeg trodde kunne være behjelpelige. Altså, folk som så kriminelle ut eller folk jeg regnet med kunne skaffe det. Jeg oppsøkte en del steder hvor jeg regnet at sannsynligheten var høy for at noen kunne være behjelpelig med det. Men det resulterte ikke i at jeg klarte å skaffe en våpenkontakt. Så det klarte jeg ikke. Og da bestemte jeg meg for at jeg kunne jo fortsatt, hadde det vært insentiv for det så hadde jeg sikkert klart det. Hvis viljen hadde vært der. Alternativt så kunne jeg dratt ned til Balkan. Men jeg bestemte meg for å anskaffe det på lovlig måte, fordi jeg hadde muligheten til det.

Holden: Når det gjelder de våpnene du senere har anskaffet, rugeren og glocken. Kan du fortelle litt om hvorfor det ble nettopp disse to våpnene?

Breivik: Altså, et primærvåpen, slik jeg ser det, det er jo selvfølgelig en rifle. Av alle våpen man kan anskaffe i Norge, så er det vel rugen og glocken som er det mest nærliggende til et konvensjonelt kampvåpen. Fordi det kan bygges opp veldig lett, og det er veldig mye ekstrautstyr som kan kjøpes fra utenlandske forhandlere, deriblant høykapasitetsmagasiner. Og det er utgangspunktet for at jeg valgte den.

Holden: Hva med glocken, da?

Breivik: Glocken var egentlig samme argumentet. Det er mulighet for å skaffe ekstrautstyr, spesielt høykapasitetsmagasiner. Og det er forutsetningen for at jeg valgte glock. Det var ikke mulig å skaffe det på en del andre merker.

Holden: Et høykapasitetsmagasin, hva betyr det for noe?

Breivik: Vanlige magasiner til den riflen var fem, men de kunne sette inn høykapasitetsmagasin som tillot deg å bruke 30 skudd. Og til glocken så var det samme antall.

Holden: Var det noe ...

Breivik: Kontra 17 som er vanlig, da.

Holden: Hva var grunnen til at du vurderte det som en fordel?

Breivik: Det er jo selvfølgelig en fordel hvis man planlegger en aksjon som er basert på at du skal ha tilgang til mye ammunisjon. Hvis du planlegger, la oss si en assassination, en henrettelse av en person for eksempel. Så er det jo helt bortkastet selvfølgelig. Hvis jeg hadde ønsket å ta en person. Hvis jeg for eksempel hadde bestemt meg for å henrette Stoltenberg, så hadde jeg nok klart det. Men jeg anså at, jeg ville heller gå for en helt annen type operasjon, enn en person. Og da trengte jeg mer ammunisjon.

Holden: I stad så snakket du noe om at primærmålet var å skremme folk på vannet på Utøya. Trengte du så mye ammunisjon?

Breivik: Man må ta høyde for at det ene ikke går som man forventer. Så teoretisk sett, så hadde det gått med ett skudd. Og jeg trengte egentlig kun en patron. Men det hadde jo vært veldig dumt. Man må alltid ta høyde for at det man planlegger ikke fungerer. Og man må ta høyde for det verste. Og det er jo at man trenger veldig mye ammunisjon.

Holden: Når det gjelder valget av ammunisjon. Kan du fortelle oss litt hva du tenkte på det punktet? Vi har vært innom det litt allerede.

Breivik: Jeg har fortalt litt om at jeg forsøkte å skaffe rustningspenetrerende ammunisjon, i tilfelle jeg ble utsatt for en knipetangsmanøver eller det var andre, Delta eller konvensjonell politi, som forsøkte å drepe meg. Og de hadde rustning. Så jeg prøvde å skaffe noe slik ammunisjon som kunne penetrere esabplatene til, som er standard på norsk politi, men ...

Holden: Lyktes du med det, eller?

Breivik: Nei, det lyktes jeg ikke med. Jeg klarte ikke å skaffe panserbrytende ammunisjon. Jeg hadde nok klart det, men det hadde krevd veldig mye ressurser, så jeg la det på hyllen. Men i prinsippet, når du kalkulerer hvor mye utstyr du skal ha med, så må du ta høyde for det som er menneskelig mulig å bære.

14.30-14-45

Breivik: (¿) og det som er, altså, hvis man bruker militære, ehm, parametre, så er det 15 kilo som er maksgrensen for at en person skal være stridsdyktig, derfor må alt det utstyret du bærer veie mindre enn 15 kilo for at du skal være stridsdyktig. Hvis du tar mer, ehm, utstyr med deg enn det, så påvirker det stridsdyktigheten din. Eh, det er velkjent innenfor militæret. Så målsettingen er at alt det du tar med deg er essensielt, du må la alt annet ligge. Og når det gjaldt Utøya, så måtte jeg ta et valg: Skal jeg gå med rustning eller skal jeg gå med ammunisjon? Og jeg tenkte at hvis det er bevæpnede folk der ute, og jeg kommer der uten rustning så ville jeg mest sannsynlig bli drept, men hvis jeg hadde tatt på meg rustning som veide 10 kilo, kanskje 20 kilo, så hadde jeg ikke kapasitet til å bære ammunisjonen. Så jeg måtte ta et valg, og da valgte jeg å ta med ammunisjon i stedet for rustning. Og da tenkte jeg at hvis det er noen bevæpnede folk her, så, så blir jeg heller drept – det var en avveining. Og med tanke på at man måtte velge, eh, bort alt som ikke var essensielt, så må du selvfølgelig velge ammunisjon som er dødelig, eh, og da valgte jeg, eh, softpoint-kuler fordi det hadde mest, altså, i utgangspunktet så vil man i den, eh, settingen, så langt det lar seg gjøre, skyte ett skudd mot én person og det er nok, og da går man for et vitalt sted – og det er hodet. Og til tross for det så valgte jeg softpoint-ammunisjon fordi det er den mest dødelige ammunisjonen.

Holden: Mhm. Men hvordan synes du det fungerte på Utøya?

Breivik: Kan du spesifisere spørsmålet?

Holden: Ja, ammunisjonstypen – var du fornøyd med valget?

Breivik: Det er ikke snakk om å være fornøyd, det er snakk om å oppnå et objektiv.

Holden: Følte du at du gjorde det?

Breivik: Jeg følte at jeg oppnådde det objektivet som jeg satte. Altså, utgangspunktet var at man skulle skremme så mange som mulig på vannet så man slapp å skyte så mange, men det fungerte ikke etter hensikten, og (uklart) måtte tilpasse.

Holden: For du, du sa at hva hensikten med ammunisjonsvalget var at det skulle være tilstrekkelig med ett skudd – var det slik å forstå?

Breivik: Ja.

Holden: De drepte ble truffet av minst 189 skudd.

Breivik: Mhm.

Holden: Og det skulle vel sånn grovt, grovt sett bli rent i underkant av tre skudd per avdød.

Breivik: Ja.

Holden: Hvordan tenker du rundt det?

Breivik: Målet var å drepe, og da skyter man frem til man når det målet. Og man skyter så mange ganger frem til man kan forvisse seg selv om at målet har blitt oppnådd.

Holden: Mhm. Vurderte du andre typer våpen enn de du har vært innom nå?

Breivik: Hvordan type våpen da?

Holden: Du har bilde av deg i kompendiet, vi kan jo ta opp det. Så ser du hva, så ser du hva jeg tenker på.

Breivik: Å ja, selvfølgelig. Eh, du snakker om biologisk ammunisjon?

Holden: Hva er det vi ser for noe her?

Breivik: Det er bilde av en person i kjemisk drakt.

Holden: Hvem er den personen'a?

Breivik: Den personen er meg.

Holden: Hva, hva er ...?

Breivik: Det ble laget som et illustrasjonsfoto, som skulle inkluderes i kompendiet.

Holden: Hvordan kom dette fotoet her i stand? Kan du fortelle litt som settingen?

Breivik: Settingen var jo at jeg tok på meg en, en kjemisk drakt og tok et bilde.

Holden: Mhm. Og jeg ser et sånn ... (uklart)

(Breivik avbryter)

Breivik: Hensikten med det illustrasjonsbildet er å selge kåthet til andre militante nasjonalister, og det signaliserer at vi har muligheten, eller vi har den kapasiteten, eh, som det indikerer.

Holden: Vi har den kapasiteten det indikerer – hva, hva slags kapasitet er det du referer til.

Breivik: Nei, altså, hensikten er å selge inn en militant, nasjonalistisk løsning, en revolusjonær løsning, til andre militante nasjonalister som ennå ikke er organisert eller tilknyttet noen identitet – eh, da er hensikten med det illustrasjonsbildet, eh, altså det er jo i et markedsføringsformål som markedsfører oss. Så det er å gi et signal om at, eh, det bildet som tegnes av media, at ytre høyre, eller militante nasjonalister, er tullinger som går med stokker eller steiner. Det blir da veldig misvisende. Altså, vi prøver å legge et fundament for en potent angrepsorganisasjon, og ...

Holden: Nå sier du «vi forsøker» å ...

Breivik: Ja.

Holden: ... eller er det her et forslag fra deg?

Breivik: Ja, jeg kan jo si at altså, det var jo min idé å ta med det, men nå snakker jeg jo om hva «vi» ønsker, men det er mitt forslag, ja, det stemmer.

Holden: Kjøpte du noe, hva skal vi si, noe utradisjonell, eller anskaffet du deg noe utradisjonell ammunisjon? Eller biologiske våpen?

Breivik: Ehm, med tanke på å planlegge et angrep på Arbeiderpartiets landsmøte, så, eh, kalkulerte jeg med at det mest hensiktsmessige ville være å muligens bruke biologisk ammunisjon fordi det ville være væpnede folk der, og hvert skudd måtte være dødelig. Og i den forbindelse så anskaffet jeg 50 milliliter, eh, 99 prosent ren nikotin fra Kina, eh, og 0,11 milliliter som tilsvarer to dråper, skal visstnok være dødelig dose for et menneske. Så når det, eh, våpeniseres ...

Holden: Hva legger du i «våpeniseres»?

Breivik: Altså, det finnes ikke noe norsk ord for det, egentlig. På engelske ordet er weaponized, men på norsk så blir jo det det. Ehm, det er jo biologisk materiale når det, eh, insjeseres i en kule. Altså, tanken var å uthule ammunisjon, drille ut litt av kjernen og bruke det som biologisk ammunisjon, og da blir det i prinsippet et biologisk våpen. Så det var tanken bak det.

Holden: Mhm. Forlot du den tanken?

Breivik: Ja, jeg forlot den tanken.

Holden: Hva var grunnen til det'a?

Breivik: Eh, årsaken var at 223-ammunisjon er for, det er for lite volum på selv kulen til at det er praktisk mulig å borre ut kjernen. Det hadde vært praktisk mulig med 762-kaliber og muligens 9-millimeter, men 223 er for lite volum på selve kulen, men selv hvis man hadde brukt 9 millimeter så måtte man kun, det hadde vært uansvarlig hvis ikke man hadde et backup-våpen, for det kan veldig lett klogge løpet hvis man modifiserer patronen på noe som helst vis. Derfor er det kun mulig hvis man har et backup-våpen rett og slett, og det hadde ikke jeg.

Holden: Hvis vi går over til en tredje gruppe av forberedelseshandlinger, eh, bombeproduksjonen.

Breivik: Ja, mhm.

Holden: Første steg der er vel anskaffelse av Vålstua gård, kan du fortelle litt om den prosessen?

Breivik: Eh, det var vel høsten 2010 hvor jeg startet lokaliseringsprosessen med å prøve å finne en gård, eh, og det viste seg å være vanskeligere enn jeg trodde. Jeg brukte lang tid på det og ...

Holden: Hva var det som var problematisk?

Breivik: Nei, problemet var vel at de gårdene som lå der hadde for lite jordbruksareal slik at den ordren av ammoniumnitrat ikke ville korrespondere med det jordbruksarealet, derfor risikerte man at man ble flagget av, eh (kremter), av Felleskjøp. Så det var helt essensielt at den mengden med ammoniumnitrat som man bestilte, korresponderte med et gitt antall dekar. Derfor måtte det være en spesifikk gård man anskaffet, og i tillegg så måtte det være i nærheten av Oslo, eh, men jeg klarte å skaffe en egnet gård i april, da.

Holden: Mhm. Kan du fortelle litt om selve produksjonsprosessen? Dette er jo noe det står nokså detaljert om i kompendiet ditt. Men om du kan, det jeg ønsker ... det jeg ønsker er at du gir oss en noe mer kortfattet oversikt over hvordan du utførte dette.

Breivik: Mhm. I prinsippet så består en bombe av tre deler, det er en primærladning, det er en sekundær- og en tertiærladning. Ehm. Det jeg startet med å lage var pikrinsyre, som er en sekundær ladning, og når du har lagd det, så kan du videre, altså syntetisere den videre, eh, rett og slett ved å, eh, eh, øke renhetsgraden på den slik at du får noe som heter DDNP. Og det er egentlig det samme eksplosivet som NATO bruker i, i bomber. Veldig stabilt materiale. Det er ti ganger så stabilt som det som islamister pleier å bruke, men problemet er at det er visstnok ekstremt vanskelig å lage det, og det er derfor ikke så mange som tør å ta sjansen på det. Men jeg tok den sjansen fordi jeg mente at det som vanligvis brukes, det er altfor volatilt, og det er ekstremt farlig, så jeg forsøkte å lage DDNP selv om det sto at de aller fleste som forsøker å lage det, de klarer det ikke fordi det er så komplisert prosess. Så jeg var veldig bekymret for det. Eh, så jeg startet med å lage var pikrinsyre, eh, deretter lagde jeg noen gram DDNP og så gjorde jeg en test av den som viste seg å fungere. Så det viste seg at jeg hadde klart å lage begge stoffene, eh ...

Holden: Den testen har du angitt til å være 12. juni, bare så det er notert.

Breivik: Ja. Mhm. Når jeg hadde forsikret meg om at jeg hadde klart å lage primær og sekundæreksplosiver, så startet jeg med det tertiære eksplosivet som er selve gjødselen, og den gjødseltypen som du trenger er noe som heter – jeg veit ikke om, hvor mye du vil jeg skal fortelle, jeg ...

Holden: Ta det litt, selve ... (uklart)

(Snakker i munnen på hverandre)

Breivik: Det du trenger er ...

Holden: ... slippe inn noe problem og stenge dører og slikt.

Breivik: Ja, det du trenger er ammoniumnitrat, som er 2700-gjødsel. Og det leveres i 600-kilos poser, eh, og det består av priller. Og det som norske og europeiske myndigheter har gjort er å dynke hver eneste prille i et stoff som gjør at det ikke absorberer væske slik at det ikke skal være verdiløse for såkalte terrorister. Så det man må gjøre for å kontre det er å knuse prillene og det gjør du vet å bruke blendere, miksmastere, og for min del så brukte jeg (¿)

14.45-14-52

Breivik: Det du trenger er ammoniumnitrat, som er 2700-gjødsel, og det leveres i 600 kilos poser. Og det består av priller. Og det som norske og europeiske myndigheter har gjort, er å dynke hver eneste prille i et stoff som gjør at det ikke absorberer væske, slik at de skal være verdiløse for såkalte terrorister. Så det man må gjøre for å kontre det, er å knuse prillene. Og det gjør du ved å bruke blendere, miksmastere, og for min del så brukte jeg ¿ jeg satte fire miksmastere på rad, jeg eksperimenterte med mange forskjellige blendere, jeg kjøpte tolv forskjellige merker, så testet jeg hver enkelt én og så på hvem som var mest hensiktsmessig til det formålet, og da fant jeg ut at det var en Electrolux-versjon som var optimal. Så da dro jeg til fire forskjellig Elkjøp og kjøpte tolv stykker av det merket, eller i hvert fall ganske mange, og sa satte jeg fire stykker på rad, og da begynte jeg å knuse disse prillene. Og er veldig stort problem, det er at med én gang de knuses, så begynner de å absorbere vann, så hvis du ikke umiddelbart tar det oppi en pose, så vil det bli ødelagt. Så det var en vanskelig prosess ¿ men det ¿ det var ikke veldig vanskelig, men det var veldig slitsomt. Og på det tidspunktet så hadde jeg tre tonn ammoniumnitrat, så jeg hadde nok til tre bomber. Og så, når det var gjort, så tilsatte jeg diesel og la det i 50 kilos poser. Det var en indre pose og en ytre pose, gjødselsposer, som jeg hadde bestilt fra Kina. Når denne ANFO-blandingen, ammoniumnitrat og diesel var blandet opp, så var det på tide å tilsette stoffer som gjør ANFO-blandingen mer volatil, som øker detonasjonsgraden av det, og da blander jeg inn et ¿ (blir avbrutt)

Arntzen: Jeg bare lurer på hvor detaljert er det nødvendig å gå akkurat på dette punktet? Altså av den problemstillingen du selv reiste.

Holden: Jada, foreløpig så er ikke Breivik inne på noe annet enn det jeg sa i innledningsforedraget, Altså på det nivået, så er det nok greit. Men vil kan gjerne gå et hakk videre. Du blander inn dette, og ¿ (blir avbrutt)

Breivik: Ja med mikroballonger og aluminiumspulver.

Holden: Etter dette, hva gjorde du da?

Breivik: Da har du en mye mer potent blanding, som øker sprengkraften, og som øker muligheten for detonasjon. Da går det fra ANFO til ANALFO, det som er ammoniumnitrat, aluminiumspulver, mikroballonger og diesel: Og da har du den blandingen som jeg brukte. Det var den tertiære ladningen. Og den er ikke særlig volatil. Så det er ikke bare å stikke en lunte i den, så detonerer den. Du må ha først en primær ladning og DDNP, som igjen utløser en sekundær ladning bestående av pikrinsyre, som var på 200 gram. DDNP-ladningen var på ¿ (blir avbrutt)

Holden: Grammene trenger vi kanskje ikke å gå inn på.

Breivik: Det er prinsippet bak det.

Holden: Analnm det var noe jeg nevnte innledningsvis. Jeg snakket noe om at det befant seg det inne i den tønna, er det riktig? At du blandet ¿?

Breivik: Ja, stemmer, Ja altså i den indre ladningen du refererte til, så brukte jeg nitrometan istedenfor diesel.

Holden: Nettopp.

Breivik: Skal jeg fortelle hvordan jeg ¿?

Holden: Nei da. Jeg tror ikke jeg trenger å gå inn på det. Så kan heller forsvarer ta det opp, hvis det er ønskelig på et senere tidspunkt. Men det du kanskje kan si litt om, er det vi har vært inne på tidligere, nemlig tidsbruken.

Breivik: Altså, jeg beregnet å være ferdig innen fire uker. De stoffene som du trenger for å lage pikrinsyre ¿ du må rense ¿ altså du trenger svovelsyre i renset form, det du får er i 30 prosent form, så du må rett og slett gjør alt dette her utendørs. Og da problemet at andre kan se deg, og det blir ufattelig mye røyk, så du må jobbe om natten, så du har masse problemstillinger. Det er jo en veldig komplisert prosess. Og det tok tre ganger lengre tid enn beregnet. Og det jeg beregnet var tre-fire uker.

Holden: Hvor lang tid tok det?

Breivik: Planen var å være ferdig innen utgangen av mai. Men jeg ble ikke ferdig før 21. juli.

Holden: Jeg tror ikke jeg stiller flere spørsmål om produksjonen av bombe, men går over til et siste lille poeng når det gjelder forberedelser. Og da tenker jeg på bruk av prestasjonsfremmede midler. Kan du fortelle litt om det?

Breivik: Det som jeg har beskrevet i kompendiet, det er egentlig bare en teori. Men den teorien gikk ut på at hvis du ¿ altså i prinsippet så er det jo ikke en teori ¿ det sier seg jo selv, at hvis du bruker anabole steroider, så øker du prestasjonen din drastisk. Hvis du i tillegg bruker ECA stack, så øker du prestasjonen din ytterligere.

Holden: ECA stack, hva er det for noe?

Breivik: ECA stack er en blanding av efedrin, koffein og aspirin i en bestemt mengde. Det var lovlig i Sverige helt frem til 2002. Det er et prestasjonsfremmende middel som fortynner blodet ditt, og som på den måten gjør at hjertet ditt tar opp mer oksygen. Og derfor så får du ¿ blir du mye mer utholden. Du ¿ det er veldig prestasjonsfremmede. Men det er noen få ulemper. Og det varer kun i to timer etter at du tar en dose, eller opp til fire timer.

Holden: 22. juli, eller, for ta det litt i forkant, brukte du noe anabole steroider i forkant av 22. juli?

14.52-15.00

Breivik: Ja, jeg startet på den, hvis man skal kalle det en kur, i slutten av april, for jeg regnet med, jeg ville jo være ferdig innen slutten av mai. Og det som er vanlig med en såkalt testosteronkur, det er at den varer i seks uker. Man bør ikke overgå den perioden for det er veldig belastende for leveren din, hvis du tar det i pilleform. Og det var det jeg hadde tilgjengelig. Så jeg startet med det i slutten av april, og jeg startet med noe som heter dianabol, som er tabletter, eh 50, 40 til 50 milligram per dag, så det vil altså si fem tabletter per dag. Så viste det seg at jeg brukte mye lengre tid, så den kuren ble etter hvert svært lang, og, eh, ja, jeg gikk over på noe som het winstrol, eller stanozolol, som er en litt annen type steroider. Det som er ulempen med dianobol er at du får en opphopning av vann i kroppen som gjør at du blir litt oppblåst og du får mye unødvendig vekt i form av vann som du ikke trenger, mens hvis du går over på winstrol i etterkant så går vannet ut samtidig som du opprettholder den muskelmassen som du har ervervet. Og på 22. juli så gikk jeg da på winstrol.

Holden: Trente du noe parallelt mens ...?

Breivik: Jeg hadde startet trening mange, mange måneder i forveien og jeg hadde tatt to kurer med testosteron før jeg startet på den siste kuren, slik at jeg hadde gradvis bygget opp muskelmasse, og den muskelmassen var helt kritisk viktig fordi jeg kalkulerte med å måtte bære så og så mange kilo over så å så mange timer på den aktuelle dagen, så uten den muskelmassen måtte jeg kutte ned på utstyr rett og slett. Så det er en forutsetning for å kunne bære så mye utstyr som jeg bar, den dagen.

Arntzen: Breivik, brukte du disse anabole steroidene fra slutten av april helt frem til 22. juli?

Breivik: Ja, stemmer.

Holden: Og på 22. juli, ECA stack, hadde du tatt det?

Breivik: Ja, det hadde jeg tatt. Jeg hadde tatt det også noen dager, kanskje en uke i forveien for å venne kroppen til den effekten.

Holden: Når på dagen var det du tok det da?

Breivik: Jeg husker ikke helt, det er mulig jeg tok det mellom klokken elleve og klokken to, tror jeg.

Holden: Så begynner vi å nærme oss 22. juli. Jeg fortalte under innledningsforedraget mitt at du kjørte Crafteren, eller bombebilen om du vil, til Oslo den 20. juli.

Breivik: Ja.

Holden: Og i den så hadde du det du kaller tertiærladningen, eller hovedladningen.

Breivik: Ja, stemmer.

Holden: Hva, hva skjedde videre?

Breivik: Eh, når jeg hadde parkert den bilen, jeg husker ikke helt hva den gaten heter, Sigurd Iversens vei, kan det stemme? Så jeg parkerte den, altså det er hvis noen i mediene som har indikert hvor jeg parkerte den, men det stemmer ikke, jeg parkerte den vekk fra alle bygninger, så langt, isolert som mulig,

Holden: Hvor langt unna leiligheten til,

Breivik: Det er der, det ligger, Olsens Enke, og grunnen til at jeg ikke kan, altså det er et egnet sted som jeg hadde brukt en del tid på å finne, det var vel det stedet på Skøyen som var minst, det gikk minst trafikk forbi.

Holden: Hva var grunnen til at du,

Breivik: Jeg var veldig bekymret for mange forbigående, fordi det er kjemikalier som lukter, som er en veldig sterk lukt, og man kan lukte det hvis man går forbi en slik bil, så jeg hadde printet ut, jeg hadde laget en i fotshop en ny logo som var Avløpsrens AS eller et eller annet sånt, som jeg plasserte i vinduet på bilen, slik at hvis noen fattet en veldig skarp lukt, at de ville på en måte finne den leendet som jeg ville ha. Eh, så den sto der parkert og så dro jeg da tilbake til Rena dagen etter, jeg overnattet i Hoffsveien den dagen, jeg tror jeg kom ned med den bilen ganske sent, rundt elleve, og så dro jeg med tog til Rena dagen etter klokken ti.

Holden: Hadde du noe med deg på toget?

Breivik: Ja, altså, i den bombebilen så hadde jeg med glocken som var ladet.

Holden: Hva var bakgrunnen for at du hadde med deg ladd glock?

Breivik: Det var at jeg var kommet til en situasjon at det var ingen vei tilbake. Hvis jeg hadde blitt pågrepet da så hadde jeg blitt dømt til 21 års fengsel. Og jeg hadde ikke planer om å bli tatt levende. Så hvis det var noe som hadde skjedd, så hadde jeg gjort alt for ikke å bli tatt levende. Så jeg hadde med 17 skudd, ett magasin og glocken som jeg hadde, holdt i en toalettveske, en samsonite-veske, så på det tidspunktet bestemte jeg meg for at det er ingen vei tilbake. På noen måte. Dagen etter tok jeg toget til Rena. Var på Rena kvart over ett cirka. Og måtte gjøre siste forberedelser med den primære ladningen som jeg da fraktet ned i Dobloen.

Holden: Altså primær- og sekundærladningen, også. I Dobloen?

Breivik: Ja.

Holden: Ned til Oslo?

15.00-15.15

Breivik: Altså, det tok mye lengre tid enn jeg trodde å gjøre de siste forberedelsene, så jeg fikk ikke dratt før sju, åtte.

Holden: Og ...

Breivik: Da kom jeg til Oslo kanskje sånn ti-, ellevetiden.

Holden: Ja, hvis jeg husket riktig, så klokker vel GPS-en halv tolv? Det får jeg snart melding opp her, om det var halv tolv eller ikke. Det får jeg snart melding opp her om det var halv tolv eller ikke. Men ...

Breivik: Så tok jeg også med PC-en, for den skulle jeg da bruke til å distribuere kompendiet. Så jeg tok med det siste utstyret jeg trengte fra Rena.

Holden: Så overnattet du hos mor denne natten også?

Breivik: Ja, det stemmer.

Holden: Og hva tenkte du når du la deg den dagen?

Breivik: Jeg tenkte ikke så veldig mye, for jeg var helt utslitt etter å ha jobbet hele dagen. Så jeg la meg, sovnet, tenkte ikke så mye over det. Men så våknet jeg dagen etter, og så tenkte jeg at i dag er dagen som jeg kommer til å dø. Og så tenkte jeg at jeg er ganske lite keen på å dø egentlig, men sånn er det bare. Jeg var kjempenervøs den morgenen. Det første jeg gjorde var egentlig å ...

Holden: Hvis vi bare tar et lite avbrekk. Når sto du opp?

Breivik: Jeg sto vel opp sånn i åttetiden.

Holden: Var ikke den opprinnelige planen å foreta bombingen av regjeringskvartalet nokså tidlig?

Breivik: Jo, det stemmer, men jeg var helt utslitt. Og jeg tenkte at jeg er så sliten at jeg klarer ikke å gjennomføre. Og jeg tenkte at, skal jeg ... Jeg husker ikke når jeg la meg, det er mulig jeg la meg senere, men jeg tenkte at på en måte så er det best om jeg er oppe hele natten og ikke sover. Men da ville jeg være så sliten at jeg ikke klarer å gjennomføre muligens, at jeg kanskje krasjer bilen på veien. Så jeg bestemte meg for å sove, med de konsekvensene det fikk.

Holden: Dobloen var tilbake, eller parkerte halv tolv på ...

Breivik: Ja, men jeg tror jeg måtte gjøre en del forberedelser den natten. Og jeg tenkte at jeg kan virkelig ikke legge meg nå, men jeg er så utslitt at jeg klarer ikke å gjennomføre hvis jeg ikke sover. Så da bestemte jeg meg for at jeg var nødt til å sove.

Holden: Så sto du opp. Hva skjedde videre?

Breivik: Jeg husker ikke nøyaktig hva jeg gjorde i begynnelsen, det er mulig jeg ...

Holden: Det er i hvert fall aktivitet på datamaskinen din denne morgenen.

Breivik: Ja, det første jeg gjorde var å installere PC-en, legge opp, installere et nytt modem. Og jeg begynte å laste opp filmen til to steder. Jeg hadde store problemer med det, som resulterte i at jeg tapte en del tid. Når det var gjort, så dro jeg, så visste jeg at da var tiden inne til å utplassere den første bilen. Og det var altså Dobloen. Så da gikk jeg i sivile klær og dro bort til Dobloen, plasserte den primære og sekundære ladningen i den tertiære ladningen, og kjørte Dobloen til Hammersborg torg. Og da var vel klokken rundt tolv. Og så gikk jeg forbi regjeringskvartalet og rekognoserte for første gang, eller for siste gang, mener jeg, og tok en taxi til Hoffsveien.

Holden: Hva slags rekognosering var det du gjorde da?

Breivik: Nei, jeg så rett og slett om det var mulig å kjøre inn på den parkeringsplassen. Og så tok jeg en taxi til Hoffsveien fra ... fra Stortorget. Og da var jeg på Skøyen kanskje halv ett. Og da gjensto siste del, og det var utsendelse av kompendiet. Og så tok det mye lengre tid enn jeg trodde. Jeg skrev den siste oppdateringen i kompendiet, jeg prøvde å fjerne en del av de coverhistoriene, blant annet det med politiuniformen og sånn, det var bare en cover. Det med Kautokeino var også bare en cover, som skulle egentlig villede hvis det kompendiet ble avdekket. Men det var noe av det som visstnok ikke, som jeg ikke rakk å fjerne. Så gjorde jeg de siste oppdateringene i kompendiet, og så sendte jeg det av gårde. Og jeg hadde store problemer med å sende, jeg fikk masse feilmeldinger fra Outlook og kom i en situasjon hvor jeg ble ekstremt frustrert, for jeg kunne ikke gjennomføre aksjonen før jeg hadde sendt kompendiet. Så til slutt så la jeg merke til at en bulk av e-mail-adressene gikk igjennom, så bestemte jeg meg for at jeg bare måtte sende av gårde de andre 13, eller 12 bulkene, totalt 8.000 e-mail-adresser. Og så måtte jeg nesten dra før jeg var ferdig. Så Outlooken sto og jobbet mens jeg dro, og da ødela det den planen min som gikk på å ødelegge harddisken før jeg dro. Jeg kunne ikke ta ut harddisken så lenge Outlook jobbet, men planen var å ødelegge harddisken så ikke politiet fikk den. Men jeg hadde ikke noe valg, så jeg måtte forlate maskinen. Og da gikk jeg bort til Crafteren, som sto i Sigurd Iversens vei. Da var klokken tre, tror jeg. Og da gikk jeg bort i sivile klær, til bilen, med en svær bag, tror jeg. Eller så hadde jeg allerede utstyret inne i bak i Crafteren. Så gikk jeg inn i Crafteren bak, endret, skiftet til politiuniform og rustning og gikk ut igjen, inn i bilen og satte meg og begynte å kjøre mot regjeringskvartalet. Og da var klokken cirka tre. Vil du jeg skal fortelle ...

Holden: Bare fortsett.

Breivik: OK. Så kom jeg til Skøyen, så så jeg at det var en politisperring. Det var visstnok en trailer som hadde kjørt av, ut av veien eller noe lignende. Så jeg var veldig redd for at de politimennene skulle se meg, for jeg hadde logoer synlig. Alle kunne egentlig identifisere de. Hjelmen lå ved siden av. Og så kom jeg til plassen foran Tinghuset, og da kom jeg til det første punktet hvor jeg ikke hadde lov til å kjøre lenger, det var innkjøring forbudt for private biler. Og da brøt jeg det forbudet og kjørte ned mot Grubbegaten. Hvis det hadde vært en politibil der da, så kunne de kjørt etter meg og stoppet meg. Men jeg var forberedt på det, men jeg håpet på det ikke ville skje.

Holden: Hvordan var du forberedt på det?

Breivik: Jeg var bevæpnet, og jeg hadde rustning. Og jeg hadde ikke tenkt til å la meg stoppe. Så jeg hadde vel bare kjørt videre. Og hvis de hadde kjørt etter meg, så hadde jeg tent lunten mye nærmere. Altså, jeg hadde forsøkt å løpe rundt bak, åpne og detonere den mens jeg var inne i den for å, altså, beskytte bilen til den var detonert. Hvis noe slikt skjedde. Men det skjedde ikke. Og da kommer vi til et punkt hvor dere har vist den filmen som vi så for et par dager siden.

Holden: Hvordan opplevde du den sekvensen her? Hva tenkte du?

Breivik: Når du kommer til det punktet hvor du ser at bilen stopper, jeg tror to minutter, da stoppet jeg for å montere blålyset. Og jeg skulle egentlig sette på de PST-logoene, på fire steder rundt bilen, det var den originale planen. Men så bestemte jeg meg for å kun sette på blålyset og droppe disse PST-logoene. Og da tenkte jeg at jeg kommer til å dø om nøyaktig to minutter. Så tenkte jeg, ja, ja, jeg er jævla lite keen på det, men sånn er det. Og på det tidspunktet så ble refleksjonshjernen min koblet fra, så jeg handlet veldig instinktivt etter det punktet. Og det er derfor jeg har glemt veldig mye etter det punktet. Det er årsaken til det. Så da kjører jeg opp til regjeringskvartalet. Så ser jeg at den vinkelen som jeg hadde planlagt å parkere, der er det ikke mulig, for det er en bil som er på høyre side. Og jeg hadde lagd en formet ladning.

Holden: Var det noen bil på høyre side når du så filmen?

Breivik: Ja, jeg tror jeg så det.

Holden: OK.

Breivik: Jeg hadde laget en formet ladning slik at trykkbølgen skulle bli teoretisk sett større, hvis bilen ble parkert på en spesiell måte. Og den bilen som var parkert der, ødela den muligheten. Og, og bomben ble visstnok mye mindre kraftig på grunn av det faktum at jeg måtte parkere den fra feil vinkel. Men så tente jeg lunten der inne og tenkte at nå kommer det ut fire væpnede folk hvert øyeblikk. Så jeg tok på meg hjelmen og var forberedt på å kjempe mot de. Så så jeg meg litt rundt når jeg kom ut, så så jeg ingen. Så låste jeg bilen, og så gikk jeg bort, som jeg hadde simulert tidligere. Jeg tror at, jeg hadde nok ikke klart å gjøre alt det der, hvis jeg ikke hadde trent veldig på det. Jeg hadde gjennomgått det scenarioet kanskje tjue ganger hvert fall. Så jeg handlet instinktivt, og om jeg ikke hadde hatt den treningen, så hadde jeg ikke klart å gjennomføre det.

Holden: Hva slags trening er det du tenker på, da?

Breivik: Det er egentlig bare simulering, hva jeg skal gjøre når jeg parkerer bilen. Planen var egentlig å bruke støttekjøretøyet som sto parkert bak sammen med bomben inni bilen. Jeg skulle gå inn i bakplanet, der sto det en stående minimotorsykkel som var støpt fast, som jeg skulle kjøre derfra til den andre bilen. Det var planen. Men utgangspunktet for den planen var egentlig tre bombebiler, så jeg tenkte at i utgangspunktet så er ikke det så veldig nødvendig nå, for jeg kunne ha en bombebil. Og da kan jeg bare gå bort til Dobloen, for det er bare 200 meter. Så da bestemte jeg meg for å droppe den planen, og heller bare gå bort. Og da gikk jeg bort.

Holden: Den turen, hvordan erindrer du den?

Breivik: Jeg husker veldig lite, fordi refleksjonshjernen var frakoblet, og jeg handlet instinktivt i den perioden, så jeg husker veldig lite.

Holden: Husker du ...

Breivik: Jeg husker jeg møtte en mann. Som jeg vurderte, som en trussel. Og jeg tenkte at hvis han er en person som kommer fra den vaktsentralen, som skal kontrollere denne bilen. Hvis han prøver seg, å angripe eller holde meg fast, så vil jeg skyte han. Men det skjedde ikke. Så jeg gikk rett forbi han.

Holden: Og så satte du deg inn i Dobloen. Hva skjedde videre?

Breivik: Jeg er blitt forklart at det skal visstnok, når jeg kom til Hammersborgtorg ...

Holden: Bare sånn for ordens skyld, jeg (ikke hørbart) at det står en bil rett til høyre for innkjøringen. Så.

Breivik: Jeg har blitt forklart at når jeg kom til Hammersborgtorg, så skal jeg ha møtt en kvinne med barnevogn, som jeg ba gå ned gaten og vekk fra regjeringskvartalet. Og jeg har ikke noe direkte minne av det.

15.15-15.22

Breivik: Det var i den perioden hvor refleksjonshjernen var frakoblet, men hvis jeg har sagt noe, så sa jeg at det var en øvelse muligens.

Holden: Når du sier at refleksjonshjernen var frakoblet, hva, hva betyr det?

Breivik: Altså, når, når dette, dette er jo teori innenfor psykiatri, men det er, det er mange psykiatere som mener at når du føler deg eksistensielt truet, så er det amygdala som tar over, altså en spesiell del av hjernen, og som gjør at du handler instinktivt. Det vil si at når du er i den modusen så slutter refleksjonshjernen din å fungere på normal måte. Det er mange overveielser du ikke tar, deriblant etiske og andre, og da handler du instinktivt. Og i, når du, så lenge du er i den modusen så er det mye du ikke husker, ehm, og basert på den teorien så handlet jeg instinktivt, og det er årsaken til at jeg ikke husker så veldig mye ennå jeg var i den modusen.

Holden: Hva skjedde da du kom fram til bilen?

Breivik: Ehm, jeg gikk inn i bilen og jeg sjekket om det var noen som fulgte etter meg, og det var det ikke. Og da hadde jeg stilt inn på P4 før, for jeg visste at de har nyhetsoppdateringer som bryter inn i programmer. Så begynte jeg å kjøre, og så kjørte jeg ned to kvartaler og så merket jeg at det var to kasser som ramlet ned bak som lagde et veldig bråk, men så skjønte jeg da at det ikke var, altså, de hadde ramlet ned på grunn av trykkbølgen. Og at det braket var da detonasjonen og ikke de kassene som falt sammen. Eh, og så kom det en oppdatering på P4 etter ett eller to minutter som informerte om at det hadde vært en detonasjon på Youngstorget. Og like etter så kom det en ny oppdatering som sa at det hadde vært en detonasjon foran regjeringskvartalet, og litt senere, etter ti minutter kanskje, så kom en melding om at inngangspartiet på regjeringskvartalet, altså, har blitt, eh, har kollapset, og det er i hvert fall én som har omkommet. Og på det tidspunktet så tenkte jeg at nå er operasjonen en fiasko fordi bygningen ikke kollapset eller noen av de radene med støttesøyler ...

Holden: Mhm.

Breivik: ... ikke hadde kollapset, og da anså jeg hele den, hele det angrepet som en fiasko. Og da bestemte jeg meg for at det var nødvendig å gjennomføre hele den operasjonen.

Holden: Hadde du på radioen helt ut til Utvika, eller?

Breivik: Ja, jeg hadde det.

Holden: Fikk du noen nye oppdateringer underveis?

Breivik: Ja, jeg gjorde det.

Holden: Hva slags type oppdateringer var det'a?

Breivik: Det siste jeg hørte var atte det var en bilbombe som hadde gått av. Og det var en ekspert som forklarte at dette var et hevnangrep etter at Osama bin Laden hadde blitt drept. Og at det var en person som hadde omkommet. Det var så langt det hadde kommet når jeg slo av radioen. Så parkerte jeg på en tomt i nærheten av nedkjørselen.

Holden: Hva gjorde du på den tomten?

Breivik: Eh, jeg hadde gjort undersøkelser på forhånd, og jeg visste at den fergen som het Thorbjørn, gikk hver time. Eh, og jeg var der, eh, kvart over fire cirka og det vil si, jeg tenkte i hvert fall at nå rakk jeg ikke den fergen så nå må jeg vente til fem på fem før jeg kjører ned til bryggen, for jeg kan ikke risikere at jeg kommer i en situasjon der jeg må vente der nede på bryggen i 40 minutter, for da vil folk begynne å, da vil folk gjennomskue den, det coveret som jeg har, da.

Holden: Hva gjorde du i disse snaue 40 minuttene som du sto på den første stedet du parkerte?

Breivik: Når jeg sto på den tomten, eh, så skiftet jeg utstyr. Jeg tok av den skuddsikre vesten og jeg tok på en stridsvest i stedet for som jeg hadde ferdigpakket med ammunisjon og annet utstyr. Ehm, det var primært det jeg gjorde.

Holden: Hørte du på radio da, eller?

Breivik: Jeg tror faktisk ikke det, jeg er ikke sikker – kanskje. Jeg kan ikke huske å ha gjort det.

Holden: Vi skal sette en strek der for Engh skal ta opp tråden derfra i morgen, men du sa at du på bakgrunn av de meldinger du hørte på P4 anså operasjonen som en fiasko.

Breivik: Mhm.

Holden: Hvordan vurderer du aksjonen, eller vurderte du aksjonen i etterkant?

Breivik: Det som jeg hadde bestemt på forhånd var atte (kremter) kriteriene for atte den, det angrepet skulle være vellykket var atte i hvert fall den første raden av bygningssøyler skulle kollapse – som ville resultert i hvert fall 12 omkomne. Det var minimumskriteriet for at jeg anså den delen av angrepet som vellykket.

Holden: Når det gjelder antall omkomne, 12, hvordan kom du fram til det?

Breivik: (Kremter) Altså, det som jeg har forklart til politiet er at jeg har vurdert, jeg har studert veldig mange angrep tidligere, og jeg har vurdert medieeksponeringen ut ifra antall omkomne i forskjellige settinger. Altså, målet er aldri å drepe flest mulig, men målet er å få oppmerksomhet rundt saken du kjemper for. Eh, så målet er å få oppmerksomhet rundt saken din og dessverre, slik som samfunnet fungerer, så hadde ikke jeg fått veldig mye oppmerksomhet hvis jeg hadde sprengt postkassen til Storberget. Personlig så hadde jeg ønsket at det var nok for å få oppmerksomhet rundt kanskje den viktigste saken i Europa, men dessverre er det slik at mediedekning er tilknyttet, ehm, sjokkeffekten på et angrep.

15.22-15.30

Holden: Men dette tallet 12, hvor kommer det fra?

Breivik: Nei, det er bare et anslag jeg gjorde, basert på en del vurderinger.

Holden: Hvilke tanker har du om denne delen aksjonen, i dag?

Breivik: Hva tenker du på da?

Holden: Ja, om skadeforvoldelsen, antall som døde, antall som ble skadd. Altså, det er ikke ... altså, sånn som jeg ser på 22. juli, så handler ikke den verken om meg eller om regjeringskvartalet eller om Utøya. Den handler om Norges fremtid og den handler om Europas fremtid. Det er sånn jeg forholder meg til 22. juli.

Holden: Handler det litt om de som døde og de som ble skadet og, eller?

Breivik: For meg så handler den om Norges fremtid. Og den handler om Europas fremtid. Og det inkluderer vårt folks fremtid og vår kulturs fremtid.

Holden: I forhold til regjeringskvartalet, gjorde du deg noen tanker om de personene som ville omkomme og bli skadet?

Breivik: Målet med angrepet på regjeringskvartalet ... altså jeg innså at et angrep i fellesferien ville være helt annerledes enn et angrep under en annen setting. Målet var å drepe hele regjeringen, og inkludert statsministeren. Det var primærmålet med angrepet på regjeringskvartalet. Jeg hadde kalkulert med at sannsynligheten var størst på mandag, at det ville være et mandagsmøte for regjeringen. Jeg har aldri fått verifisert det. Det er bare en teori at det var den beste dagen å angripe på. Og at med en stor nok bombe, så ville bygningen kollapse, og at under et best-case-scenario så ville regjeringen i Norge, inkludert statsministeren omkomme, og alle i bygget ... for bygningen ... under det som ville ha kollapset. Men, så for det første så ble aksjonen utsatt ... (blir avbrutt)

Holden: Men ansatte i bygningen, var det et ønsket mål?

Breivik: Altså, regjeringskvartalet, altså høyblokken er det mest attraktive politiske målet i hele Norge. Og det er en kjent sak både blant PST at det er det mest interessante politiske målet for politisk motiverte voldsmenn. Og den vurderingen er helt korrekt, for det er det. Men du snakker om ansatte?

Holden: Ja.

Breivik: Du snakker om hva som kan rettferdiggjøre statssekretærer og jurister?

Holden: Ja, eller tilfeldig forbipasserende, sikkerhetsvakter som jobbet der, eller annen personell.

Breivik: Når NATO bomber i Libya, eller andre mål, så kalkulerer du med å ha færre enn ti prosent sivile. Og det er også militante nasjonalisters mål, å ha så færrest mulig sivile som mulig, helst under ti prosent. Og det var mitt mål også.

Holden: Men hvem er det som innehar karakteristikken sivile blant personer i dette område?

Breivik: Sivile, det vil være folk som ikke er tilknyttet departementene. Og så var tilfeldig forbipasserende.

Holden: Så alle som er tilknyttet et departement, var et legitimt mål, er det slik å forstå?

Breivik: I den beskrivelsen som er i kompendiet, så blir de vurdert annerledes, som vi har vært inne på tidligere. Men alle, altså, målet som helhet, er et legitimt mål.

Holden: Hvem er det som har besluttet at det er et legitimt mål?

Breivik: I denne sammenhengen, så er det min beslutning.

Holden: Men strider det mot kompendiet?

Breivik: Nei, det gjør ikke det. Det er det mest attraktive stasjonære politiske målet i Norge. Det finnes ikke et mål i Norge som er mer attraktivt. Og årsaken til det, det er at det er ingen butikker i nærheten, ingen kafeer, nesten ingen sivile som går rundt. Og der skiller også målsettingen til militante nasjonalister i Europa og al-Qaida seg. Målet til al-Qaida er å drepe flest mulig uskyldige sivile, så de hadde satt den bilen utenfor, Glassmagasinet eller Oslo City. Mens sånn som jeg ser på det, så er det helt uakseptabelt å ramme uskyldig sivile. Det er kun politiske aktivister som er akseptabelt.

Holden: Men er ansatte i departementer nødvendigvis politiske aktivister?

Breivik: De er tilknyttet departementet, og det er ikke de som er primærmålet. Men det er en konsekvens av et angrep mot primærmål.

Holden: Da er vi, hvert fall jeg, kommet så langt jeg hadde tenkt. Men så ser jeg at Engh har en oppfølging.

Engh: Ja, bare to små ting, Breivik. Du har snakket mye om sivile i dag. De som ikke faller i kategorien sivile, hva er de?

Breivik: Det er politiske aktivister.

Engh: Ok, så har vi da bare to grupper å forholde oss til? Det er sivile eller politiske aktivister?

Breivik: Altså, slik som jeg har beskrevet det i kompendiet, så har jeg kategorisert i tre grupper for å forklare, prøve å forklare. Og sånn som jeg ser det, så er det tolv kategori A-forrædere i Norge. Og det er 4.500 kategori B-forrædere. Alle disse er legitime mål, sånn som jeg ser det. Så er det cirka 90.000 kategori C-forrædere som egner seg som bra i indirekte mål. Alle disse går under kategorien politiske aktivister.

Engh: Hvilken gruppe ville jeg falle i?

Breivik: Du ville ikke være på listen i det hele tatt.

Engh: Nei, er jeg sivil?

Breivik: Ja, det er du. Med politiske aktivister, så mener jeg journalister.

Engh: Helt uavhengig av hvilket parti de stemmer?

Breivik: Altså, det som jeg anser som legitime mål, det er journalister, akademikere og politikere som aktivt jobber for en multikulturalisme. Og det anser jeg som legitime mål. Alle som ikke faller inn i den kategorien, anser jeg som sivile.

Engh: Hvordan klarer du å finne ut hvilken kategori de befinner seg i?

15.30-15.41

Breivik: Altså, hvis man angriper et politisk parti, et landsmøte for eksempel, så er jo det en samlingsplass for en viss type mennesker. Hvis det er en barnehage med barn så er jo det en annen type mennesker, det er jo lett å gjøre forskjell på hva som er legitimt og hva som ikke er legitimt.

Engh: Men altså det vil si at hvis du har en journalist som er langt ut på høyresiden, vil det være en fiende av deg eller?

Breivik: Altså, 100 prosent av alle nyhetsbyråer i Norge støtter multikulturalisme. Det fins ikke en journalist i Norge som er motstander av multikulturalisme. Det vil si at alle disse såkalte journalistene de er ikke journalister, de er politiske aktivister. For at en journalist faktisk skal kunne kalle seg en journalist, så man han være objektiv. Det vil si at han ikke kan flagge støtte for multikulturalisme, eller for eksempel masseinnvandring, men det gjør de. Og derfor er de politiske aktivister.

Engh: Men du, altså en ting til jeg merket meg, og det var, du snakket i stad om at på et eller annet tidspunkt på 22. juli så mener du at du ikke husker så godt, fordi det var et eller annet du kobla ut, nå husker jeg ikke ordrett hva du sa det var, hva du kobla ut i hodet.

Breivik: Heh, nei altså.

Engh: Det var et ord som jeg ikke helt skjønte.

Breivik: Nei, altså, det jeg omtalte det er en teori som mange psykiatere støtter, og den teorien omfatter det jeg forklarte i sted.

Engh: Ja, og så sa du at det skjedde når jeg var eksistensielt truet. Og da lurer jeg på, hvem var du truet av 22. juli?

Breivik: Nei, altså det som skjer hvis du er i en situasjon hvor du vet at du kommer til å dø om to minutter, så,

Engh: Men hvem var du truet av Breivik?

Breivik: Jeg prøver å forklare deg nå hvordan hjernen fungerer. Jeg tror at alle i min situasjon hadde havnet i en modus, en biologisk modus, hvor du blir, hvor du handler instinktvis, ja rett og slett du, det er helt umulig å trene seg opp til et, å gjennomføre et såkalt selvmordsangrep, fordi du kan simulere så mye, men du klarer aldri å simulere det, fordi du aldri har vært i den situasjonen før.

Engh: Men denne konkrete dagen

Breivik: Så det er helt umulig å forutse, og dette her er noe som er beskrevet i retrospekt.

Engh: Ehm.

Breivik: Jeg tolker det slik og støtter den teorien som mange psykiatere støtter.

Engh: Ja, nå har vi jo mange psykiatere her så vi kan sikkert høre med de senere,

Breivik: Ja.

Engh: men jeg bare lurer du sier at, for du husker veldig godt, men så sier du at akkurat 22. juli så er det noe jeg ikke husker fordi jeg følte meg eksistensielt truet. Og da bare lurer jeg på, hva er det som truer deg konkret denne dagen? Hvilket angrep er du utsatt for da?

Breivik: Jeg tror du har misforstått meg, fordi at kroppen din og hjernen din føler at den er eksistensielt truet. Da sier jeg ikke at noen har truet meg, jeg sier at hjernen din, altså hva skal man si da, altså handler for deg uten at du ønsker det.

Engh: Mm

Breivik: Og det går ikke på din egen vilje,

Engh: Nei.

Breivik: Det er en modus du havner imot din egen vilje.

Engh: Det skjønner jeg, men hvem?

Breivik: Og det skjedde med meg, og det skjedde med alle som havnet i den modusen.

Engh: Men hva er det, eller hvem er det som truer deg den dagen?

Breivik: Altså det er noe som heter fight or flightmodus og det er det jeg har prøvd å forklare deg hva er,

Engh: Ja.

Breivik: Man havner i den modusen hvis hjernen din, eller kroppen din føler seg eksistensielt truet for eksempel.

Engh: Ja, det har jeg skjønt. Det har jeg fanget opp. Men hvordan kommer du i den situasjonen? For du sier jo at du må føle deg truet før du kommer i den situasjonen. Og da lurer jeg på. Hva er det som truer deg denne dagen? Hadde du mulighet til å si, vet du hva, nei jeg dropper det jeg, jeg drar hjem. Hadde du mulighet til det, eller var du truet?

Breivik: Nei, altså den situasjonen som jeg har beskrevet nå, den har jeg bare havnet i to ganger i løpet av livet.

Engh: Ja vel.

Breivik: Og den ene gangen handlet jeg, havnet jeg i den situasjonen 200 meter før regjeringskvartalet. Og den andre gangen det skjedde, det var på bryggen, etter at jeg hadde tatt det første skuddet på Utøya. Da havnet jeg i den modusen igjen.

Engh: Og hva truet deg?

Breivik: Jeg har ikke sagt at noen har truet meg, men jeg har sagt at hjernen min opplever det som at du er eksistensielt truet.

Engh: Hjernen din oppfattet det sånn som, som at du var truet?

Breivik: Ja, det stemmer.

Engh: Var det reelt?

Breivik: Nei, altså nå snakker vi om hvordan hjernen fungerer. Du må heller snakke med psykiatere om det.

Engh: Ja, jeg kan høre.

Breivik: Dette er bare en teori som er blitt beskrevet og som virker logisk ut fordi,

Engh: Så dette var din følelse denne dagen, det er det du gir uttrykk for nå, dine følelser, hvordan du følte denne dagen?

Breivik: Eh, ja, blant annet.

Engh: Ja, fordi det er vi opptatt av, hvordan du følte det, hvordan du hadde det denne dagen.

Breivik: Ja, det kommer vi nok mer inn på.

Engh: Ja, vi kan fortsette på den. Greit da har ikke jeg noe.

Arntzen: Bare et oppfølgingsspørsmål. Dette med simulering. Kan du forklare hva som ligger i det med simulering, at du forberedte deg gjennom simulering på den situasjonen.

Breivik: Det eneste du, altså du kan aldri forberede deg på en såkalt selvmordsaksjon, men du kan, du kan, hamre vekk frykten din gjennom diverse øvelser. For min del så har jeg brukt noe som heter bushidomeditasjon for å fortrenge frykt, og en bivirkning av den meditasjonen er at det påvirker hele emosjonsspekteret, slik at du blir avemosjonarisert. Det er en teknikk, hvis du praktiserer den over et år eller to, så blir du avemosjinarisert, og du opparbeider deg en dødsforakt, og for min del, så er det noe som jeg er avhengig av for å for eksempel klare å gjennomføre denne rettssaken. Så jeg mediterer daglig.

Arntzen: Er dette noe du kommer tilbake til senere, eller. Hvor lenge, dette temaet med simulering, om dette er noe som dere kommer tilbake til i eksaminasjonen. ja, det nikkes. Hvor lenge har du holdt på med den simuleringen, med denne meditasjonen?

Breivik: Jeg startet i 2006 når jeg bestemte meg for å gjøre det jeg skulle gjøre, så den, jeg har beskrevet det ganske detaljert i kompendiet. Da startet jeg i 2006 med det.

Arntzen: Og er dette en daglig foreteelse?

Breivik: I begynnelsen så gjorde jeg det annenhver dag og siste året har jeg vel gjort det hver dag.

Arntzen: Og det er noe du fortsetter med til nå?

Breivik: Kanskje ikke hver dag, men kanskje annenhver dag.

Engh: Hvordan ville det gått hvis du ikke gjorde det? Ville du sittet her nå?

Breivik: Det er et godt spørsmål. Altså.

Engh: Ville du brutt sammen da, Breivik, hvis du ikke hadde gjort det.

Breivik: Kanskje.

Engh: Hvorfor det? Hva hjelper denne simuleringen deg til?

Breivik: Altså for det første, hvis du normaliserer emosjonsspekteret ditt, det vil si at alle emosjonene blir normalisert. Og da blir du mer fryktfull, du blir mer emosjonell.

Engh: Men du viste jo følelser her når vi viste den filmen. Hva var det som ikke fungerte da?

Breivik: Jeg tror jeg bare egentlig ikke hadde forberedt meg på den filmen. eh.

Engh: Den kom litt uforvarende på deg.

Breivik: Ja, rett og slett jeg var ikke forberedt på den. Og det er faktisk de sangene som jeg bruker i meditasjonen.

Engh: Og den sangen som var til den filmen?

Breivik: Ja, det er faktisk, den meditasjonen baserer seg på at jeg simulerer denne videoen.

Engh: Altså går du inn og ser for deg videoen i hodet ditt eller?

Breivik: Ja, altså, det er egentlig en sånn, ja i prinsippet. Jeg ser for meg den videoen i hodet.

Engh: Men hvordan hjelper den videoen deg?

Breivik: (Uklart) to sanger primært, den ene er Saga? og så er det Helene Bøksle «The world is crumbling».

Engh: Var det den vi hørte?

Breivik: Det er den siste av de.

Engh: Hvordan hjelper dette deg?

Breivik: Altså jeg har eksperimentert mye med det, hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Hva slags musikk som fungerer og hva slags musikk som ikke fungerer. Og jeg har prøvd med alt fra transemusikk til alt annet. Det er noen spesifikke sanger som du kan bruke til det formålet. Og så går det på individet. Noe funker for en og noe for andre.

Engh: Men hvordan hjelper det deg? Hva er det med filmen og denne musikken som gjør at du sitter her nå? Hva er er det i dette her som hjelper deg?

Breivik: Det er en type meditasjon som gjør at du fortrenger frykten din. Og det er en

Engh: Men hva med andre følelser. Empati?

Breivik: Det påvirker hele emosjonsspekteret. Du avemosjonerer deg selv.

Engh: Men tenker du at hvis du ikke hadde hatt, at du ikke hadde klart å bruke denne metoden, ville du da klart å vise empati og medfølelse med andre da? Tror du det?

Breivik: Altså du skal være litt forsiktig med å si empati og medfølelse for andre, forutsetningen for å bruke det uttrykket er jo ganske objektivt, nå bruker du det veldig subjektivt, det er jo ikke veldig medfølende overfor andre å dekonstruere sin egen kultur og sin etniske gruppe. Så dette her blir jo en vurdering basert på hva slags verdenssyn man har. En humanist har et helt annet verdenssyn enn en annen person. Nå setter du deg til dommer over verdenssyn.

Engh: Nei, vet du, jeg bare spør, men anser du deg selv som en empatisk person?

Breivik: Ja, absolutt.

Engh: Mm.

Breivik: Men jeg innrømmer selv at jeg har gjennom den meditasjonen bidratt til å gjøre meg avemosjonisert, men det er et valg.

Engh: Men hvordan arter din empati seg?

Breivik: Nå går vi inn på en veldig omfattende diskusjon.

Engh: Ja, jeg bare, skal vi ta det opp igjen i morgen?

Breivik: som vi kanskje kan ta opp på en tid hvor jeg er litt ...

Engh: Synes du det er et vanskelig spørsmål?

Breivik: Det er et viktig spørsmål, og det er viktig at vi snakker om det.

Engh: Du vil helst ikke svare på det nå?

Breivik: Det er et så viktig spørsmål at jeg synes det er fair at du ikke tar det når jeg er så sliten som jeg er nå.

Engh: Da tar vi det i morgen.

Arntzen: Da forstår jeg at vi går mot endt rettsdag, derfor begynner vi dagen i morgen med å gi ordet til forsvarerne til å stille spørsmål. Da er retten hevet.

(©NTB)