Bilen min Mercedes E230: Billig og gammeldags luksus
Tor André (17) har gått for en ekte Mercedes-klassiker.
I spalten "Bilen Min" har Broom.no-leserne mulighet til å fortelle litt om sin egen eller sine egne biler, og litt om sin bilinteresse.
Her skal vi se nærmere på en bil som på ett eller annet tidspunkt har vært drømmebilen for en stor del av Norges befolkning: På topp på bruktimport-statistikken i årevis, og solgt i stort antall. De fleste som ikke har eid en selv, har i det minste erfaring som passasjerer i baksetet på en utgave med taxi-skilt på taket.
Hadde mye å leve opp til
De store familiebilene fra Mercedes, det som etterhvert ble hetende E-klassen, har hatt et solid grep på verdens befolkning helt tilbake til sekstitallets slutt, da bilene med internkode W115 (og W114 med sekssylindret motor) gjorde entré. Denne sliteulven, også kalt "strek-åtte", ble avløst av legendariske W123 i 1976, og ikke særlig mindre legendariske W124 i 1985.
Les også: 164 - Volvoen som skulle konkurrere med de aller fineste
W210, som det her handler om, kom i 1995, og skulle holde det gående til W211 overtok for modellåret 2003. Å overta etter en etterhvert gjennomarbeidet suksessmodell er aldri enkelt, og W210 opplevde det samme som sine forgjengere: Den fikk kjeft for barnesykdommer til å begynne med - "det hadde aldri skjedd med den gamle" - men etter noen år var alt glemt.
Vel, ikke riktig alt. For med W210 og den samtidige C-klassen (W202) gikk Daimler-konsernet på en smell som faktisk fikk kundene til å glede seg til avløseren kom - i hvertfall de av dem som ikke begynte å vurdere Audi, BMW eller Volvo i stedet. For bilene rustet - noen av dem i et tempo og omfang som man ikke hadde sett siden 70-tallets japanere.
En ripe i kvalitets-lakken
Hva som var grunnen er en av de mange tingene de lærde er opptatt med å strides om:
Vi har hørt om laserskjærere som laget kanter på stålplatene som rusten fikk altfor godt feste i, vi har hørt om kjemiske feil i rustbeskyttelsen, for dårlig lakk og endog at dette skal ha vært Daimlers første eksperiment med resirkulert stål, som inneholdt for mye fuktighet, og dermed rustet innenfra.
Les også: Lei rust? Her er bruktbilene med minst rustproblemer
Nå var Mercedeser ikke alene om å ruste friskt på denne tiden, men fikk uforholdsmessig mye oppmerksomhet for det. Og mens produsent og importører etter hvert åpnet lommebøkene på vidt gap og byttet dører, sveiset traverser og lakkerte så fjordene blånet, var kundene likevel litt lei seg for at kvalitetsbilen deres trengte jevnlig sjekk etter nye, brune prikker.
Rufsete rykte - hyggelig pris
Bilene som kom etterpå har vist at man lærte en lekse, uansett hva det egentlig var som forårsaket problemene. Og selv om ikke alle disse bilene rustet like mye, har de i dag fått et litt frynsete rykte.
Det gjør at de kan være gode kjøp for den som vet hva man skal passe seg for - når det gjelder plass, komfort og teknisk slitestyrke er de nemlig verdige arvtagere etter W124 - og det sier ganske mye. På en velholdt W210 kan man fremdeles oppleve det som før i tiden ble omtalt som "Mercedes-lyden" når man lukket en dør - selv om akkurat dét også kan være kilde til irritasjon, som denne unge eieren gir uttrykk for.
Les også: Mercedes W123 var selve målestokken for slitestyrke
Eier: Tor André Olsen, (17)
Bosted: Lillesand
Litt om meg selv: Er en 17 år gammel gutt. På fritiden driver jeg som regel med skating. Jeg går på medie og kommunikasjon, men stadig vekk ønsker jeg at jeg begynte på TIP istedet, fordi jeg har lyst til å lære mer om bil. Men likevel vil jeg ikke holde på med bil på heltid. Men den dagen jeg eier min egen garasje, vil jeg skaffe meg et oppsussingsprosjekt.
Håper å finne en gammel Ferrari 854 som jeg kan fikse og stelle på. Den dagen det står en Ferrari 854 og en CLS i min garasje, ja da er livet mitt så å si nesten komplett.
Må smelle med dørene...
Bilen: Mercedes-Benz E230 Avantgarde, 1998-modell
Hvor lenge har du eid den? Siden januar 2012
Hva har du gjort med den? Er ikke så mye som er gjort ennå. Motivasjonen for å stelle og ordne på den er ikke på topp da jeg ikke har lappen enda. Eneste som er gjort til nå er å ta en skikkelig grunnvask.
Les også: Han fikk bilen spylt på danskebåten - med varm spillolje!
Liker best med bilen: Girer veldig fint, veldig romslig, god plass. Motorlyden. Utseende på selve bilen. Gammeldags, billig luksus.
Liker minst med bilen: Bensinforbruket, automatgir og måten man må smelle igjen døra på for at den skal lukkes skikkelig - gjelder så å si alle gamle Mercedeser, tror jeg.
Beste opplevelse med bilen: Da jeg kjøpte den og broren min kjørte oss hjem i den, og vi prøvde å finne ut hvem som hadde sprekest bil. Han kjører nemlig samme bil, bare at det er en 1992-modell. Han ble en smule misunnelig.
Drømmer om en CLS
Framtidsplaner for bilen: Pusse ned og polere glasset på frontlyktene. Bytte demperforinger. Putte inn skinnseter og interiør. Pusse litt rust, tektylbehandle. Legge lydkabler. Bytte ut gamle lydelementer med nye og bedre elementer. DVD i dashbordet. Nye sommer- og vinterfelger og -dekk.
Drømmebil: Mercedes-Benz CLS AMG første generasjon, som er den fineste bilen som noen gang er lagd! CLS er noe jeg vil kjøre så lenge de eksisterer. Om ikke Mercedes kommer ut med en enda finere bil. De nye Mercedesene er jo skamfine de og, men syns de har et altfor "nytt" utseende. CLS første generasjon er akkurat midt i mellom - perfekt utseende!
Har du en bil du vil dele med oss? Billig, dyr, stygg, pen, gammel, ny, liten eller stor, se info her.
Les også: Hva med en 190? Nå er den faktisk veteran!
Hva synes du om bilen? Noe du vil spørre Tor André om? Bruk kommentarfeltet under!