I en lavvoleir inne på Kautokeino-vidda venter Ellen Inga Hætta storfint besøk.

Hun er rektor på landets eneste videregående skole med reindriftsfag og har laget et klasserom under åpen himmel for å gi fyrst Albert og fyrstinne Charlene et lynkurs i reindriftssamenes liv og virke.

Duodji, samisk brukskunst

Første time: Duodji, samisk håndverk. Inne i et telt sitter elever og  lærere klar til å fortelle, og vise fyrsteparet samisk brukshåndverk. Unni Steinfjell jobber med en liten veske. En skjepung til mannfolk, vakkert utsmykket og dekorert.

Syr du med sølv?

– Det er tinntråd, og det er det vanlig at vi bruker, forklarer hun.

LAVVO: Ellen Marja Turi Gaup bodde i lavvo til hun var syv år gammel. (Foto: TV 2)

Birgen, kunsten å overleve

Ellen Marja Turi Gaup er 72 år gammel. I hennes lavvo skal Albert og Charlene få vite hvordan hun vokste opp, og hvordan lavvoen fortsatt fungerer som bolig for flyttsamene store deler av året. Hun skal også forklare det samiske ordet birgen. Kunsten å leve og overleve på vidda.

LES OGSÅ: Fyrst Albert besøker Kautokeino

– Jeg bodde i telt året rundt helt til jeg var syv år. Da bygde min foreldre sitt første hus, forteller hun og røper at hun må ha hjelp av tolk for å få brakt sin historie videre til gjestene fra Monaco.

Ungdommen velger vidda

Tredje time. Om reindrift, formidlet til fyrsteparet av ungdom fra Kina, Mongolia, Russland og Norge, samlet i Kautokeino for å dele erfaringer. Blant dem Mikkel Aslak Iver Sara fra Kautokeino.

Trives dere som reindriftsutøvere?

– Det er morsomt å være på fjellet å gjete flokken. Den friheten man kjenner forteller at det er sånn man skal ha det, sier Sara.

– Så du kunne ikke tenke deg et liv i Tromsø eller Oslo?

– Nei. jeg liker ikke byer så godt. For mye folk ...

LES OGSÅ: Fyrsten kjørte seg fast i snøskavl

Kom for å lære

I to døgn var Albert og Charlene på besøk i Sapmi, Sameland. Fyrsten ble kjent med norske samer under OL på Lillehammer og bidrar nå gjennom sin egen stiftelse med penger til urfolks- og reindriftsforskning. I Kautokeino holdt han selv åpningstalen på sitt eget seminar om hvordan klimaendringer allerede påvirker urfolks liv og truer deres framtid.

– Det gjør det maktpåliggende å stå sammen med dem for å bevare deres miljø, og hjelpe dem med å gjenvinne full kontroll over egen skjebne, sa han på seminaret der 150 urfolksjournalister og TV-arbeidere fra hele verden applauderte hans foredrag.

Her kan du lese rapporten Arctic Climate Impact Assessment

Fyrst Albert har også innstiftet et stipend til unge reindriftsutøvere. Det første ble delt ut under besøket i Kautokeino.

Må ta hensyn til urfolk

For reindriften handler det om å tilpasse seg ei ny tid og nye utfordringer, men fyrsten ber også det internasjonale storsamfunnet om å tilpasse seg minoritetene.

– Vi må gjøre vårt ytterste for å støtte urfolk slik at de kollektivt kan tilpasse seg de nye forhold. De yngste må settes i stand til å skape sine egne skjebner, og møte framtiden uten å bli ofre for store forandringer som de selv ikke kan påvirke, sa fyrsten.

LES OGSÅ: Fulltreffer for fyrsteparet

Rektor Ellen Inga Hætta brukte skolens egne krefter til å undervise Albert og Charlene. Selv uttrykte hun stor begeistring over de celebre elevenes engasjement og lærevilje.

Ei presset næring

– Reindriften er presset som næring, og når fyrsten av Monaco velger å komme til Kautokeino for å bry seg om urfolk, så er det kjempespesielt og viktig for oss.

– Det at ungguttene nå vil være i næringen?

– Ja, det synes jeg er kjempeflott. Det er disse guttene som er bærere av reindriftskulturen, og de skal vi ha der.

Fyrsten takker sin tippoldefar

Fyrst Albert takker sin tippoldefar, Albert den første, for at han allerede i ung alder ble inspirert til å søke kunnskap om det høye nord. I 1882 var han med på å organisere det første internasjonale polaråret, med fokus på Arktis.

– Han beskrev denne del av verden på en svært vakker måte, og jeg tror det er hans begeistring for denne regionen som har inspirert meg, fortalte fyrst Albert til TV2.

Henrik Ante Eira er bare fire år, og det er hans framtid fyrst Albert er mest opptatt av når han nå så mildt, og så klart og tydelig snakker urfolks sak.

– Det som best tjener dem, tjener oss alle, sier han.

– Det er for dem, og med dem vi må kjempe. For deres barn, og for våre.