Stine Berget Norvik fra Trondheim og hennes 14 hunder skal snart stille til start på det lengste hundeløpet de noen gang har deltatt på.

– Det kommer til å bli det tøffeste jeg har gjort i mitt liv, tror jeg, sier Stine mens hun koser med en av hudene sine. Vi kommer til å bli veldig trøtt, så må vi holde humøret oppe sammen, sier hun.

Nervøse

23-åringen er den nest yngste som deltar på finnmarksløpet. Med seg på laget har hun svigerfar og kjæresten Lasse Austgard som handlere. De skal passe på at Stine har det bra og at hun har det hun trenger under løpet.

– Vi er veldig nervøs nå før løpet. Vi sier ikke så mye til hverandre, forteller Lasse.

På startstreken ropes navnet til Stine ut i folkemengden. Hun og hundene stirrer konsentrert ut mot Finnmarksvidda.

– Nå er jeg nervøs, veldig nervøs, sier hun.

Bortskjemte hunder

Startskuddet går, og Sine og 14 av hennes beste venner stormer ut fra start. Gjennom den 100 mil lange løypa må spannet til Stine innom ni sjekkpunkter. Vinneren er den som kommer først tilbake til Alta med minst seks hunder foran sleden.

– I dag er det en fint å være Stine. En opplevelse, sier hun idet de kjører ut fra Alta.

Den ferdigutdannede sykepleieren har holdt på med hundekjøring i seks år. Opp til sju timer hver dag.

– Jeg er jo utrolig glad i hunder, så det er verdt tiden, sier hun bestemt.

For kjæresten Lasse, kan Stines kos med hundene bli litt vel mye.

– Av og til tenker jeg de blir bortskjemt, sier han.

Sover i bobil

På sjekkpunktene langs løypa er det viktig at tiden utnyttes maksimalt slik at både hunder og fører får så mye hvile som mulig. Det er korte pauser med få timer søvn før det bærer ut i sporet igjen.

– Her er senga mi, sier Stine og viser oss rundt i bobilen de bruker på vei rundt løypa.

Noen timer senere er de igjen ute i villmarka. Med godt driv har de retning kirkenes.

– Det som tiltrekker meg med hundekjøring er opplevelsene og kicket. Jeg kjører hele løpet med adrenalin. Særlig når lille jeg kjører forbi kjørere som har holdt på med dette så lenge jeg har levd, sier hun med et lurt smil.

Tøffere og tøffere

Fram til Kirkenes går løpet smertefritt og Stine har 24 hundespann framfor seg. Deriblant Lars Monsen.

– Jeg trodde det skulle bli tøffere. Det har ikke vært de utfordringene jeg trodde skulle komme, forteller hun.

Men det skal snart snu. Fra Kirkenes til Neiden møter spannet mye vind og snø. Inn til Neiden har Stine 679 kilometer bak seg og kun 13 timer søvn. Hun ser rundt seg forvirret.

– Hva gjør jeg nå egentlig?

Etter noen timer med hvile skal Stine vekkes av kjæresten. Forsiktig prøver han å vekke henne, men det er ingen respons. Etter hvert livner hun til. Men Stine er som et spøkelse, helt fraværende.

– Da jeg skulle stå opp var det nesten helt umulig. Jeg er avhengig av at handleren jager meg opp. De må kle på meg og dra meg ut, forklarer hun i ettertid.

Inne i den lille bobilen trekker Stine tilbake det hun sa i Kirkenes.

– Jeg har aldri vært så trøtt før. Jeg har aldri presset meg så hardt, innrømmer hun.

Se hvor sliten hun er i videovinduet under. (Artikkelen fortsetter)

Forbi Lars Monsen

For Lasse er det ikke moro å se Stine slik, men han trøster seg med at dette er av fri vilje.

– Vi må huske på at dette er noe hun ønsker selv, det er noe hun har trent for i mange år, sier han.

Men så, etter en ny etappe skjer det noe med Stine. I full fart gjør hun klar spannet sitt for å kjøre ut.

– Lars Monsen kjørte ut for en time siden. Og jeg kjører fortere enn han, sier hun før hun klipser fast lederhunden til sleden.

Stines konkurranseinstinkt har våknet for alvor.

Noen mil senere i Levajok, fyker nykommeren forbi Lars Monsen, som har valgt å stoppe for å hvile hundene.

– Det å være foran en slik villmarking er artig, forteller hun.

Tikker inn på åttende

For Lasse er det hele en emosjonell påkjenning.

– Jeg kommer til å være kvalm i 14 timer. Jeg er så nervøs, forteller han.

Når Stine kommer inn på sjekkpunktet i Karasjok etter en 17 timer lang etappe, har hun tatt igjen 16 av sine konkurrenter, og ligger nå på en åttendeplass.

– Det har overgått alle forventninger ved start. Veldig artig, sier hun idet hun gjør klar spannet for en tolv timers obligatorisk hvile.

Neste dag skal de ut på siste etappe til Alta. Med 79 timer i sporet bak seg kjører de av gårde. Spannet har seks hunder igjen og sakte, men sikkert kommer Stine inn til mål som åttende spann i Alta, fremfor mange av Norges beste hundekjørere.

– Dette har vært en fantastisk opplevelse, sier Stine mens hun klemmer rundt hundene sine.