Bli medlem i TV 2 Sporty – vinn Dag Ottos sykkel

TV 2 Sportys reporter Eivind A. Pettersen (42) gikk Fredagsbirken og filmet løypen underveis. Det ble en ekstremopplevelse på superraskt føre.

Les hans rapport og se video i vinduet øverst!

OPPLADNING: Overnatting i storsal på Rena militærleir med revelje 05.30 før Fredagsbirken. (Foto: Eivind A. Pettersen / TV 2/)

0-9 km Tingstadjordet-Skramstadsætra
08.30: Jeg står innenfor slusen på Tingstadjordet og frykter at jeg har vært litt for optimistisk ved å stille meg i 3.59-puljen. Nest raskeste gruppe, fylt av racere som går i merkefart. Selv om jeg må presisere at man i Fredagsbirken ikke kan ta merket. Dette er bare vorspielet, et substitutt for dem som ikke fikk plass i lørdagens hovedrenn. Men dette er også Birken, og nå er det ingen vei tilbake. Startskuddet går, jeg er i gang. Innbytterpuls, hjertet i halsen, prøvende tak. Har jeg feste, har jeg god eller dårlig glid? 54 lange kilometer ligger foran meg. De første 9 km med 360 meter stigning, som tilsvarer fire prosent i snitt.

FØR START: Eivind Pettersen i TV 2 Sporty er klar for sin Birkendebut. (Foto: Eivind A. Pettersen / TV 2/)

9-13 km Skramstadsætra-Dølfjellet
Mye kø, det går tungt! Jeg sliter med gliden og ligger snart godt over melkesyreterskelen. Jeg karrer meg opp til 640 meter over havet og første drikkestasjon, men fire andre topper skal først beseires. Jeg frykter at jeg har åpnet for hardt. Hvem er så jeg? En 42 år gammel journalist fra Hedmark som har bodd de siste 19 årene i Bergen. Hvor det knapt har vært skiføre, bortsett fra de siste tre vintrene. Turene på Fløyen og Totland har gitt inspirasjon, nå er jeg i gang med Birken-debuten. Jeg har på forhånd fått merket av smøresonene på skien valgt klistersonen: Noen striper øverst, litt tettere i festesonen og halvveis ned på hælfestet. Glatter ut med smørejernet, og vips er jeg klar. Men jeg er fortsatt spent på både glid og feste – og om hvor lang tid det vil ta før klisteret er slitt av. Den tid, den sorg.

LES OGSÅ: Smøretips til Birken

HELGENS SMØRETIPS: Bruk klister. (Foto: Eivind A. Pettersen / TV 2/)

13-15 km Dølfjellet-Dambua
Nå er jeg godt i gang. Tror jeg. Inntil 100 løpere glir lett forbi. Jeg forbanner skiene. Enda godt at solen skinner fra blå himmel. Nærmere en fjerdedel av distansen er tilbakelagt. Ofte er det vind her oppe, i dag er det knapt en liten bris. Så kommer første glidtest ned til Dambua. Her går det unna, nå begynner gliden å ta seg opp.

15-20 km Dambua-Raufjellet
Dagens tredje drikkestasjon, det er påskevarmt og svetten renner. Jeg tømmer lett tre kopper og styrter en halv lefse. Praktfull utsikt, jeg prøver å henge meg på noen rutinerte birkebeinere. Snøen begynner å varmes opp nå, min varme glidvoks kommer stadig mer til sin rett. Men pulsen er faretruende høy, jeg ligger mellom 80 og 90 prosent.

20-27 km Raufjellet-Kvarstad
Nedoverbakke! Her er det bare å sette seg i hockey og håpe det beste. Og det går unna, sporene er raske, heldigvis er de også faste. De siste kilometerne går i snilt skogsterreng. For å klare målet mitt på fire timer burde jeg passert på 2.12. Klokken viser 2.20. Trøsten er at her serverer de snille damene bananer på matstasjonen.

27-34 km Kvarstad-Midtfjellet
Kvarstad ligger halvveis til målet, og erfarne fjellfolk sier at det er her rennet begynner! Nå skal jeg opp til Midtfjellet, løypas høyeste punkt (920 moh). Jeg begynner å merke at jeg har vært ute i over to timer. Universalklisteret gir lite feste nå. Jeg vurderer å stoppe å smøre, men sliter meg opp etter armene. Fortsatt holder snøen og det er bare å måke på med stavene. Jeg puster tungt nå, dette er utvilsomt løypas tøffeste parti, særlig de siste fiskebeinsbakkene opp til toppen.

34-41 km Midtfjellet-Sjusjøen
Etter et par raske bakker ned fra fjellet går løypa i lett fjellterreng mot Sjusjøen (880 moh). Nå er det aller meste gjort – håper jeg! Jeg henger meg på en mann og en kvinne som er ute på treningstur! De skal gå lørdags-Birken og «skal bare myke opp kroppen litt». De holder såpass driv at jeg først klarer å stake ifra etter et fem kilometerlangt stakeparti. Jeg tenker på triathlonpresident Arild Mjøs Andersen som har tippet min sluttid til 4.30. Jeg girer opp litt ekstra for å gjøre hans tips til skamme. Min eldste søster har tippet 4.14, det skal vise seg at hun kommer nærmest.

I MÅL: Sliten og endelig i mål på 4.10,49. (Foto: Eivind A. Pettersen/)

41-54 km Sjusjøen-mål
Jeg hiver innpå dagens to siste kopper med sportsdrikk og en banan. Mye folk står og heier, nå har jeg virkelig rennfølelsen. «Nå har du bare en kosebakke igjen, så er det utfor resten», roper en hyggelig kar og gir meg ekstra motivasjon. For nå har jeg ikke feste igjen på skiene. Heldigvis: Etter matstasjonen begynner utforkjøringene mot Lillehammer og Birkebeineren Skistadion (490 moh). Jeg har hørt mye om bratte bakker og tryning, men vi liker jo fart og spenning. Føret er superskarpt og det vil helt sikkert bli mange bestenoteringer lørdag. Jeg sitter i hockey eller staker i ti samfulle kilometer – deilig! De siste tre kilometerne blir en utfordring, men nå jobber jeg på ren vilje. Tricepsene begynner å få krampe. Etter hvert hører jeg stemmen til stadionspeakeren, velsigne ham! Jeg staker som en gal forbi tre mann og setter inn Northug-spurten mot målseilet. Sluttid 4.10,49. Trekk fra fem minutter knoting med kameraet underveis, og legg til noen mil ekstra trening, så tar jeg merket neste år!

VIDEO! Se video fra rennet i vinduet øverst! PS: Kameraet sluttet å filme halvannen kilometer før mål.

På jakt etter treningsutstyr? Sjekk tilbudene i Sportybutikken!