Behandlingen Ipilimumab gis til pasienter med uhelbredelig føflekkreft. Men behandlingsformen er kostbar. En kur på fire behandlinger for en mann på 80 kilo koster rundt 850.000 kroner.

Brukes i Danmark

Medisinen er godkjent i Europa og er allerede i Felleskatalogen, oversikten over markedsførte legemidler i Norge. Danmark bruker den, men i Norge regnes medisinen som så kostbar at den ikke er tatt i bruk.

Overlege Oddbjørn Straume ved kreftavdelingen på Haukeland universitetssykehus i Bergen sier til tv2.no at Ipilimumab har vist god effekt i studier.

SKUFFET: Overlege Oddbjørn Straume ved Haukeland universitetssykehus, er skuffet over ekspertgruppens avgjørelse om å ikke ta med Ipilimumab i de nasjonale retningslinjene. (Foto: Kåre Breivik/TV 2/)

– Studiene viser at pasientene har en forlenget overlevelse. Én gruppe pasienter lever veldig lenge med tilstanden, sier Straume til tv2.no.

Studiene viser at pasientene har en forlenget overlevelse. Én gruppe pasienter lever veldig lenge med tilstanden

Kan ha blitt kurert

Ettersom medisin og studier er nye er det for tidlig å si hvor mange ekstra leveår pasientene kan få. Men effekten skal ifølge studiene være så gode at pasienter til og med er blitt kurert av sykdommen.

– Dette er et nytt stoff, så studiene er ikke helt moden ennå. Men det er en del tegn på at pasienter kan ha fått en komplett tilbakegang av sykdommen, sier Straume.

Ikke inne i standard behandling

Medisinen gjør at immunsystemet jobber mer effektivt mot kreftcellene.

– Føflekkreft er en immunogen sykdom, det vil si at immunsystemet kan påvirke sykdommen. Men vanligvis er ikke systemet sterkt nok. Dette medikamentet gjør at immuncellene blir sterkere, sier Straume.

Men i Norge er ikke medikamentet tatt inn som behandlingsmetode i de nasjonale handlingsprogrammene for kreft.

– Det er godkjent i Europa og Norge. Spørsmålet er om man skal ta seg råd til det, sier Straume, som ønsker seg et system som i Danmark, hvor medisinen allerede er i bruk.

Spørsmålet er om man skal ta seg råd til det, sier Straume

– Danmark har et sentralt system som sørger for fordeling av kostbare medisiner. Et slikt system skulle vi etter min mening hatt i Norge også, sier Straume.

– Mer enn økonomi

Det er Helsedirektoratet som skal ta avgjørelsen om hvovidt Ipilimumab skal tas i bruk. Beslutningen tas etter vurdering og utredning av medikamentets effekt, og ikke minst kostnad.

Erik Normann ved Helsedirektoratet sier det er flere aspekter enn økonomi som skal vurderes før medisinen tas inn i behandlingsapparatet i Norge. Han sier Helsedirektoratets innstilling til det nasjonale rådet for prioriteringer i helse- og omsorgsvesenet skal overleveres i april.

– Det er et sett med kriterier som skal legges til grunn - blant annet økonomi, medisinens virkning og bivirkninger, sier Normann til tv2.no.

– Er denne prosessen vanlig ved alle nye medisiner, eller kun de som er kostbare?

– Det skjer i hvert fall med dem som legges frem nå i denne runden, sier Normann.

– Er dette en utredning som settes i gang på fordi det er en kostbar medisin?

– Det er ikke en ensidig økonomisk vurdering, kommenterer Normann.

– Det blir helt feil

Administrerende direktør i Legemiddelindistriforeningen (LMI), Karita Bekkemellem er ikke enig i at Helsedirektoratet skal se på medisinens virkning og bivirkninger. Ifølge henne er det økonomien de skal se på.

Hvis Helsedirektoratet sier de skal vurdere medisinens virkning og bivirkninger, så blir det helt feil. Da behovsprøver de legemiddelet, og det er noe vi avskaffet for lenge siden. Dette er allerede gjort av europeiske myndigheter, noe norske myndigheter aksepterer. Det de skal se på er kostnadseffektiviteten, altså hvorvidt nytten står i forhold til kostnaden og om sykdommen er alvorlig, sier Bekkemellem til tv2.no.

IKKE ENIG MED HELSEDIREKTORATET: Karita Bekkemellem sier til tv2.no at det er nettopp kostnadseffektiviteten Helsedirekotratet skal se på, ikke på medisinens virkning. Nå etterlyser hun en klarere rollefordeling mellom de ulike instansene. (Foto: Roald, Berit, © BER)

LMI-sjefen stiller også spørsmålstegn til rollefordelingen og til Nasjonalt råds kompetanse.

– Det er veldig uavklarte roller mellom de ulike instansene i dag, og mange vil ha en rolle i å beslutte hvilke legemidler som norske kreftpasienter skal bruke. Dette lider norske pasienter av. Man kan jo spørre hvilken rolle Nasjonalt råd skal ha. Skal de fatte vedtak eller skal de gi råd? Når vurderer de saker innenfor helsebudsjettet, og når vurderer de saker utenfor? Har de kompetanse til å vurdere effekt av legemidler?

Bekkemellem vil ha en avklaring på hvem som er ansvarlig for hva.

– Det kan jo være helt tilfeldig hvilke legemidler som blir tatt opp i Nasjonalt råd og da er jo spørsmålet om det er de riktige legemidlene som blir vurdert der. Jeg har sagt det før: det er på tide med en ny legemiddelmelding.