I år skal Politiets data- og materielltjeneste ferdigstille en alarm som kan hindre dømte voldsutøvere i å oppsøke hele fylker.

Det vil forhåpentligvis gjøre livet lettere for de som i dag bruker voldsalarm. På landsbasis gjelder dette mer enn 1700 personer.

Lever i frykt

49 år gamle Asta Irene Thomsen skal vitne mot sin tidligere samboer som er tiltalt for vold. Hver time av døgnet lever hun med frykt, og en voldsalarm hengende rundt halsen.

– Jeg føler at mannen kveler meg med den. Den føles stadig tyngre, og det blir verre å gå med den.

Mens Thomsen føler at hun har et rep rundt halsen, går den tiltalte mannen fritt.

Elisabeth Hellevang Størksen (Foto: TV 2 )

Svakt system

Elisabeth Hellevang Størksen er politiets familievoldskoordinator i Hordaland. Størksen bekrefter at dagens voldsalarm har mange svakheter.

– Det er veldig sårbart. De må hele tiden bevege seg steder de har dekning. Før de går inn i en betongbygning, så må de se at de har dekning før de går inn. For hver gang de trykker på alarmen er det den forrige posisjonen som vil komme fram, forklarer Størksen.

– Hvis du trykker på den, så vil de som er på operasjonssentralen få en melding inn på sin skjerm.

Har den avverget drap?

– Det har jeg aldri hørt om. Men politiet kommer med en gang, så sant de kan.

Flere anmeldelser

De siste fem årene har antall anmeldelser av vold i nære relasjoner økt med mer enn 107 prosent til 3114 i fjor.

– Det verste er at vi ikke kan gjøre noe med gjerningspersonen, sier Størksen.

For et år siden sa Politidirektoratet at de nærmet seg en løsning for å feste en fotbøyle på gjerningspersonen. Den skal utløse en alarm når en dømt voldsutøver kommer for nær offeret.

Lovverket er på plass, men fortsatt jobber politiet med selve alarmen som skal varsle politiet ved brudd.

Forbudte fylker

Prosjektleder Arild Hagen i Politiets data- og materielltjeneste viser hvordan en såkalt voldsalarm festes rundt håndledd eller ankel og varsler politiet hvis voldsutøver nærmer seg et offer. Et helt fylke kan bli forbudt område dersom retten finner det er riktig straff.

– Det skal være økt reell trygghet. Så må sonene være store nok til at man kan rykke ut og pågripe og forhindre vold. En adresse eller kvartal er altfor lite til reell økt trygghet, sier Hagen.

– Målsettingen er at vi skal kunne montere den omvendte voldsalarmen på reelle gjerningspersoner i løpet av året, avslutter han.