Stasjonsvognen Rolls-Royce aldri bygde
Synd, sier du? Nå har du sjansen - for 33.000 dollar.
Britenes - og nå også tyskernes - bil-juvel Rolls-Royce har alltid laget mange spesialversjoner for kunder med like sær smak som velfylt lommebok. En og annen variant som med litt godvilje kan kalles "stasjonsvogn" har nok også forekommet, uten at vi er så gode på den historien.
Men stasjonsvogn-varianter av de mer standardmessige RR-modellene har ikke forekommet. På det punktet har tydeligvis RR-ledelsen ment som så mange andre luksusbil-produsenter; at det er noe grunnleggende vulgært over å ha med seg mye bagasje. Og at slikt ikke er for fint folk.
Les også: Ikke bare bilen - også tilbehøret skreddersys hos RR
Custom-Rolls - eller Ford?
Men noen vil alltid etterspørre det som ikke finnes i denne kategorien, som vi har meldt om ved så mange tidligere anledninger. Og denne gang kan vi i vår uformelle serie med "stasjonsvognene som ikke finnes" presentere en 1971-modell Silver Shadow stasjonsvogn. Eller "shooting brake", som man har funnet det passende å kalle kjøretøyet.
Normalt brukes den betegnelsen på små, sportslige og gjerne todørs biler med stasjonsvogn-hekk. Men svært lite er i det hele tatt normalt når det gjelder denne bilen.
Bilen er lagt ut til salgs på samlerbil-nettstedet Hemmings.com i øyeblikket, og den vekker oppsikt midt i strømmen av "vanlige" Rollser. Bortsett fra forandringer i skallet og interiøret, er bilen strukturelt og teknisk en 1971 Ford Country Squire, og det ville vært mest nærliggende å kalle bilen en custom-Ford. Men selgeren omtaler den som en custom-Rolls.
Det må kanskje til for at ikke folk allerede i utgangspunktet skal steile over prisforlangende, på 32.900 dollar. Hadde vi snakket om en ekte Silver Shadow med bakre takseksjon fra en Country Squire hadde det vært mindre overdrevent enn når vi faktisk står overfor en ekte Country Squire med grill, forskjermer og baklys fra en Silver Shadow.
En av 8 bygde
Og et Rolls-inspirert kvasi-interiør som egentlig ikke er noe som helst...
Bilen hevdes å være en av åtte identiske custom-biler, som er bygget ved hjelp av genuine Rolls-deler.
Dessverre opplyses det ikke om hvilket firma som sto for disse konversjonene, ei heller om når de ble bygget, men det er åpenbart at det har vært en kostbar bil da den var "ny". Skinnet innvendig sammen med de britiske karosseridelene må ha kostet mye penger i seg selv, og det hele har tatt tid å tilpasse.
Bilen skal være restaurert optisk relativt nylig, og mekanikken er restaurert på "as needed"-basis. Motoren, som er en standard 400 kubikktommers Ford V8 pyntet med Rolls-logo på toppdekslene, skal også være fabrikkny, og bilen bør dermed være behagelig å kjøre - som en ny 1971 Ford.
Les også: Miami Vice ga grobunn for en hel serie Ferrari-replikaer
For selv om også Silver Shadowen er en konstruksjon som skriver seg tilbake til tidlig 60-tall, ville nok den vært litt strammere å kjøre enn den gammeldagse amerikanske stasjonsvognen. Rollsens hydrauliske chassis gikk nok Fordens bladfjær-oppsett en høy gang.
"Alle Rolls-fordelene, ingen av ulempene"
I hvertfall når Rollsen fungerte - de tidligste Silver Shadowenes avanserte hydraulikksystem er jo ikke akkurat kjent som evigvarende, og mang en veteranbilentusiast har fått privatøkonomien rasert og skjønt litt for sent hvorfor slike biler er billige i innkjøp når de har "ubetydelige" mangler i nivåregulering og bremser.
Slikt behøver man ikke tenke på her, og et av selgerens mest triumferende salgspoenger er utvilsomt også et meget sterkt argument for å slå til på en ukomplisert amerikaner i britisk snobbe-drag fremfor "the real thing": "All the pleasures of living the Rolls-Royce life with no service issues", frister han. Og har nok mest rett i siste del av påstanden.
Nettstedet Jalopnik.com kommenterer prisforlangendet på en treffende måte: For å finne en Ford Country Squire og en Rolls-Royce Silver Shadow i tilsvarende god stand måtte man nok regne med å bla opp 15.000 dollar for hver. Og 2.900 dollar ekstra for bryderiet med å morfe dem sammen er kanskje billig, selv om langt de fleste ville slått seg til ro med én av dem i originalstand...