For at forskningsresultater skal skal bli kjent over hele verden er forskere avhengige av vitenskapelige tidsskrifter.

Ved Universitetet i Bergen er bibliotekdirektør Randi Elisabeth Taxt usikker på hvordan standaren ved universitetsbibiloteket skal kunne opprettholdes fremover. Å abonnere på rundt 16.000 tidsskrifter tar en stadig større andel av driftsmidlene, og nå er direktøren usikker på hvor hun skal finne pengene.

– Vi snakker om en prisstigning på 300 prosent de siste seks årene, sier Taxt.

– Livsnerven

Taxt drar frem det tyske vitenskapelig tidsskrift om matematikk.

– Dette koster oss 26.000 kroner i året å abonnere på. Det aller dyreste tidsskriftet vi har, som vi ikke en gang har på papir men bare skjerm, koster 150.000 kroner i året.

Les også: Forskere: – Kvinners overgrep gjør mer skade

Tidsskriftene kan vanskelig bare kuttes ut, påpeket direktøren. De er nemlig opphavet til viktig informasjon.

– Det er selve livsnerven i det vi holder på med. Det er sånn jeg får vite hva andre holder på med, det er slik andre får vite hva vi holder på med og søke inspirasjon. Det er det som bringer forskningen framover, mener professor i romfysikk, Nikolai Østgaard.

Kjøper tidskrifter for 40 millioner

Forskerne frykter prisgalloppen går ut over forskningen i Norge.

– 99 prosent av det som skrives og forskes på i verden skjer utenfor Norge. Den viktigste verdien av en forsker er ikke den jobben han gjør på sitt kontor, men den informasjonen en forsker kan bringe til Norge gjennom å forstå hva som skjer i den store verden, sier Jarl Giske, professor i biologi ved Universitetet i Bergen.

For å være oppdatert, må man lese de viktigste tidsskriftene.

– En forsker kan bare publisere funnene sine et sted. Det betyr at du må ha det tidsskriftet der det resultatet har stått, understreker Giske.

Les også: Forsker på hormonfrie juletrær

Årlig kjøper universitetsbiblioteket ved Universitetet i Bergen bøker og tidsskrifter for 40 millioner kroner.

Må kjøpe uansett

De siste årene har de store forlagene gjort store oppkjøp. Globale investorer har gått inn i vitenskapelige forlag, for gevinstene er eventyrlige. Bibliotek og institusjoner er nemlig nødt til å kjøpe – uansett pris. Markedet for vitenskapelige tidsskrifter er unikt, ettersom etterspørselen ikke påvirkes av pris.

– Vi prøvde en gang å vise litt markedsmakt overfor forlagene ved å si opp avtalen. Det førte til store protester fra forskerne og det vet forlagene selvfølgelig, sier Taxt.

Les også: Norsk studie fastslår kreftrisiko ved nattarbeid

– Uten de tidsskriftene kan ikke vi drive god forskning. De kan ta den prisen de vil. Vi er nødt til å betale, mener Giske.

Et større amerikansk forskningsprosjekt viser mekanismene bak den enorme prisveksten:

  • Forlag som kontrollerer mange tidsskrifter setter høyere priser enn forlag som kontrollerer få tidsskrifter.
  • Sammenslåing og oppkjøp av forlag fører til høyre priser.
  • Når dominerende forlag hever prisen, kan mindre forlag følge etter uten å risikere oppsigelser av abonnementer.

– Dette er et globalt problem. Universiteter over hele verden har akkurat samme utfordring: Pengene strekker ikke til, sier Giske.

Krever mottiltak

Forskningsminister Tora Aasland (Sv) ønsker ikke å kommentere saken overfor TV 2.

Les også: Forskning viser at du kan sove bort vonde minner

Hun viser til at det er opp til universiteter og høgskoler å prioriterer og styre sin egen økonomi.

– Statsråden kunne tenkt mer nasjonalt. Her har man mye å vinne på å forhandle mot de store monopolforlagene, mener bibliotekdirektør Taxt.

Hun sier det er vanskelig å kutte ut abonnementer, da disse selges som en ferdig pakke på samme måte som tv-distributørene tilbyr kanalpakker.

For forskerne har det så langt vært utenkelig at de ikke skal få tilgang til nødvendige tidsskrift. De sammenlikner problemstilingen med en snekker som ikke har sag, eller en journalist som ikke har tilgang til aviser.

– Det er noe som må ligge i bunn. Det er et sted du ikke bør begynne å kutte, mener Østgaard.