– Det er viktig å føle at man ikke er alene og at det finnes håp, på tross av en vanskelig livssituasjon, Karin Källsmyr i organisasjonen Voksne for barn.

Les også: To av fem barn har psykisk syke foreldre

Jeg blir glad av bare av en normal samtale med mamma jeg. Når hun sier at hun bryr seg.

Organisasjonen har møtt barn og ungdommer som har foreldre som har en psykisk sykdom eller misbruksproblemer. De har fortalt om hva som gjør hverdagen vanskelig og hva som kan gjøre ting lettere og kanskje litt bedre.

En ungdom skriver:

Det er vanskelig å være forelder når man er barn. At mamma bare er slem mot barna. Hun blir voldelig og begynner å sloss med de største søskene mine. At man er redd.

En annen skriver:

Jeg tør ikke si til mamma at jeg har fortalt om henne til noen voksne. Da er jeg redd hun blir sint.

Doblet risiko for vold og overgrep

En ny rapport fra Folkehelseinstituttet kartlegger omfanget av barn som har foreldre med psykiske lidelser eller alkoholmisbruk, og konsekvenser av dette.

Jeg er redd når mamma slår og når hun sjangler rundt. Når hun sier masse stygt. Det får mag til å bli lei meg.

Ifølge rapporten er det i Norge i dag 1,1 millioner barn under 18 år.

Rapporten anslår at 450 000 av dem – eller to av fem barn – vokser opp i hjem hvor en eller begge foreldrene sliter med psykisk sykdom og/eller alkoholmisbruk. Sammenliknet med andre barn har disse barna doblet risiko for å bli utsatt for vold eller seksuelle overgrep og for å dø tidlig.

Rapporten viser også at disse barna har en forhøyet risiko for selv å utvikle psykiske lidelser. Opp mot 25 prosent av psykiske lidelser blant ungdom henger sammen med foreldrenes psykiske lidelser. Det vil si at opp mot åtte prosent av alle barn og unge utvikler psykiske lidelser på bakgrunn av genetisk og miljømessig risiko som kan knyttes til foreldrenes psykiske lidelse, ifølge rapporten.

Les også: – Det er en fulltidsjobb å være alkoholiker

Mange med psykiske lidelser

Rapporten er utarbeidet av forsker og doktorgradsstipendiat Farstein Ask Torvik og Elinor F. Major som er divisjonsdirektør for psykisk helse i Folksehelseinstituttet.

Vi har byttet roller. Jeg er foreldren og pappa er barnet. Jeg har alt ansvaret i huset.

De er overrasket over det høye antallet barn som har foreldre med psykiske lidelser, men understreker at alle slags psykiske lidelser er med. Langt fra alle disse går ut over omsorgsevnene.

– Man kan ikke går rundt og være spesielt bekymret for 40 prosent av norske barn. Det er særlig barn av foreldre med alvorlige lidelser man bør rette søkelyset mot i det daglige, sier de.

Hvordan man skal kunne fange opp at slik vold faktisk skjer?

– Vold kan være vanskelig å avdekke. Det er ikke all mishandling som setter merker på kroppen. I det daglige er skoler og barnehager er de institusjonene som har hyppigst kontakt med barna utenom familien. I tillegg er helsestasjonen en viktig arena for å avdekke vold i familien.

– Gjør noe!

Når bør man rope varsko?

– Har man mistanke om at det forekommer overgrep eller mishandling er det viktig at man melder fra. For helsepersonell er det en opplysningsplikt å melde fra ved slik mistanke. Det mest alvorlige er nok å ikke gjøre noe fordi man er redd for konsekvensene.

Psykiske psyke som slår

Lærerne viste medlidenhet. De så at jeg var ødelagt og hadde det vanskelig.

I Norge får vi stadig strengere lover mot vold mot barn. Det finnes ikke god statistikk på om forekomsten av vold og misbruk går opp, men det er en kjensgjerning at det var mer akseptabelt å slå barn før i tiden, eller kanskje til og med forventet om man går riktig langt tilbake.

De som har utført undersøkelsen tror vold mot barn forekommer mindre hyppig nå enn før.

Hvilke typer psykiske lidelser genererer vold mot barn?

– Man kan ikke peke på en bestemt gruppe, men voldsbruk er mest vanlig blant personer med eksternaliserende problemer. Eksempler på dette kan være alkoholmisbruk eller antisosial personlighetsforstyrrelse.

«Den du skal støtte deg til støtter seg til deg. Mamma satte sine behov foan mine. Er redd for søsteren min. Ønsker egentlig å flytte i fosterhjem, men hvem skal da passe på søsknene? Vi skulle vært tatt bort hjemmefra! »

Mental helse kritisk til rapporten

Interesseorganisasjonen Mental Helse er skeptisk til undersøkelsens vinkling.

– Rus og psykisk sykdom kobles sammen på en uheldig måte. I rapporten framstilles dessuten psykisk syke foreldre som dårlige foreldre, noe som absolutt ikke behøver å være tilfelle. Det er også en uheldig kobling mellom det å være psykisk syk og det å være voldelig, sier Anne Grethe Klunderud, landsleder i Mental Helse.

Heller ikke faktumet at 25 prosent av psykiske lidelser blant ungdom henger sammen med foreldrenes psykiske lidelser synes Klunderud er noe å trekke opp.

– Her opererer de med små tall og store mørketall. Dessuten har 75 prosent andre forklaringer. Hva er disse?, spør Klunderud.

Sitatene skrevet i kursiv er hentet fra heftet «Skriv for livet» som er utgitt av organisasjonen Voksne for barn.