– Hver dag kommer jeg ned her på rommet hennes og lukter på klærne hennes, sier mor Wahid Bayda Hassan.

Hun er fortsatt oppløst i tårer. Rommet til datteren har stått tomt i nesten fire måneder.

– Men nå må vi snart sende klærne vekk til en fattig familie, for det er tradisjon i vår familie, sier moren.

Måtte flykte fra terror

Wahid reiste fra Irak med sine to barn – Jamil og Rafal – for halvannet år siden. Mannen Yasin jobbet for amerikanerne og FN i Irak og måtte flykte fra terrorgruppen Al Qaida til Norge to år tidligere. Wahids bror ble drept i Irak før de flyktet.

– Vi hadde store problemer med terror i Irak. De kom og brant ned huset mitt, sier mannen til Wahid, Yasin Mohamad Jamil.

– Men når familien kom til Norge, så glemte vi alt. Krigen og terroren ble glemt og vi kunne endelig sove igjen, fortsetter familiefaren Yasin.

Les også: Politiet vil granske lekkasje bak VGs Breivik-oppslag

– Rafal elsket Norge

Med stor vilje og god innsats ble familien fort integrert i lokalsamfunnet i Egersund. Datteren Rafal begynte å drømme om fremtiden.

MISTET DATTEREN: Yasin Mohamad Jamil og Wahid Bayda Hassan flyktet fra krigen i Irak. Men det var likevel i fredelige Norge de opplevde sitt livs største tap. (Foto: Kristian Myhre)

– Hun ville jobbe som tannlege. Hun sa hele tiden hun elsket Norge og hun var veldig glad i AUF. Hun håpet AUF og Ap skulle redde hele landet og rette opp i alt galt, sier faren Yasin.

Rafal dro til Utøya med broren Jamil, men det er bare broren som har kommet tilbake. Søsknene løp hver sin vei da de hørte skudd. Broren Jamil gjemte seg ved pumpehuset. Rafal gjemte seg i skogen på stedet hvor Anders Behring Breivik avfyrte sine siste skudd på Utøya. Foreldrene snakket med Rafal flere ganger under skytingen.

– Hun sa «Jeg hører skyting og har sett døde mennesker. Pappa og mamma, jeg er veldig redd. Men jeg er på en trygg plass med en hel gruppe. Nå må jeg legge på så han ikke hører oss», forteller moren og fortsetter:

– Halv sju jeg ringte til henne, men da hørte jeg bare lyd og musikk. Hun kunne ikke svare.

Les også: Psykolog: – Et svart hull av en virkelighetsoppfatning

En av de siste som ble skutt

Sønnen Jamil kom hjem med skuddskader i armen. Etter en tung tid er han nå tilbake på skolen. Datteren Rafal var en av de siste ungdommene som ble skutt og drept på Utøya.

MINNET: Bildet av Rafal lyser på storskjermen mens navnene til de omkomne leses opp under den nasjonale minneseremonien i Oslo spektrum. (Foto: Poppe, Cornelius/SCANPIX)

– Det kom som et stort sjokk på meg. I tre-fire dager kunne jeg ikke snakke. Det er veldig vanskelig, sier faren.

– I mitt land – med terror – er alle klar for å dø. Fordi i krig så vet man at det kan komme bombe eller skyting. Men her kan man ikke tenke sånn, fortsetter han.

– Har ikke noe hjerte

Foreldrene var ikke i rettssalen under Anders Behring Breiviks fengslingsmøtet mandag, men en gang vil de møte mannen som drepte datteren.

– Jeg vil se og snakke med ham. Jeg har mange spørsmål til ham. Første spørsmål blir hvorfor. Han er ikke gal, han er ond, sier faren.

Les også: Dette sa Breivik under fengslingsmøtet

– Han har ikke drept bare Rafal. Han har drept meg og Yasir og Jamil også. Han har et svart hjerte. Nei, han har ikke noe hjerte, sier moren.

Åpnere samfunn

Men ett lyspunkt har familien opplevd siden 22. juli. Den overveldende støtten fra fjern og nær. De opplever at åpenheten mellom nordmenn og innvandrere er styrket.

– Det er ikke som før. Folk hilser og kommer på besøk. Det har blitt bedre. Vi vil takke Kongen, statsministeren, Egersund kommune, naboer og venner for alt de har gjort for oss i løpet av disse månedene, sier de.

Nå prøver de sakte, men sikkert å finne tilbake til hverdagen igjen.

– Vi må tenke videre, men det er ikke lett å glemme. Hver dag sitter vi her og ser på bilder av henne. Hun var veldig snill og hun tullet med oss hele tiden. Hun var en veldig spesiell jente, sier de.

Les også: Breivik-rettssak starter 16. april