Mini: Knut Eriks cabriolet er like selvgjort som den er velgjort
Norge er fullt av flinke bilbyggere som sjelden kommer frem i lyset, sier han.
I spalten "Bilen Min" har Broom.no-leserne mulighet til å fortelle litt om sin egen eller sine egne biler, og litt om sin bilinteresse.
Disse bildene har vi fått på mail fra Knut Erik, som fikk lyst til å fortelle om bilen sin etter å ha lest saken om en Bugatti-stylet custom på Lincoln-chassis her på Broom.no. I kommentarfeltet repliserte en leser at "har dere noen gang sett en hjemmebygget bil som ikke er kit-car, og som likevel er pen?".
- Ja, hjemmebygg kan være fint!
- Svaret mitt må nødvendigvis bli et rungende JA, ler Knut Erik.
Bilen hans startet livet som en helt vanlig 1974-modell Mini. Da var bilmodellen allerede 15 år gammel, inne på sin tredje "generasjon" med relativt små synlige forandringer, og endelig het den bare Mini - de av oss som var barn den gangen vet hvor mange varianter av "fornavn" innenfor BMC-konsernet denne bilen ble levert med.
Les også: Denne BMC-bobilen har en utrolig historie
Den forhjulsdrevne tassen var langt forut for sin tid da den kom som en reddende engel til et så godt som bensin-tørt Storbritannia i 1959, og med forhjulsdrift, mikro-motor og (forholdsvis) god plass innvendig ble den det samme for britene som Bobla hadde vært for tyskerne helt siden krigen.
Hang med i hele 41 år
Eller i hvertfall nesten - riktignok var Minien mer moderne, men den kom også mye senere på banen.
Den bet seg på den annen side godt fast, og selv om den etterhvert utover 70-tallet mistet posisjonen på salgsstatistikkene, så overlevde den i produksjon gjennom hele den britiske bilindustriens skjærsild; fra British Motor Corporation ble til British Leyland rundt midten av 60-tallet, til det ble innlemmet i Rover, og det igjen ble oppkjøpt av BMW på 90-tallet.
De siste årene var det først og fremst spesialversjoner i heller begrenset opplag som holdt Minien levende, som et slags nasjonalt ikon. De som trengte en småbil til daglig transport valgte i stor grad langt mer moderne biler, og fra å ha hatt stor utbredelse også over store deler av verden, ble ur-Minien utover 80- og 90-tallet et lokalt, britisk fenomen.
Fra bruksbil til øyesten
Men så ikonisk var den, at da BMW kom til makten og begynte å rydde opp og selge unna det de ikke ville ha, så beholdt de varemerket Mini og kostet på seg å utrede muligheten for å sette en snarlik småbil med stor retrofaktor i produksjon.
Som vi i dag vet var det vellykket, og da den siste klassiske Minien ble bygget i 2000 sto den nye klar til å ta over arven allerede året etter.
Knut Eriks Mini fra 1974 var ingen "limited edition" eller stasbil da den var ny. Da var en Mini fremdeles en liten billigbil som skulle gjøre en jobb, hverken mer eller mindre. Men i dag er den altså noe helt annet - og det er takket være en ikke ubetydelig innsats av eieren selv.
Eier: Knut Erik Holm (35), gift med Hege (30) - sammen har vi Mille (konsernsjefen) på 18 måneder.
Bosted: Skedsmokorset i Akershus.
Måtte gjøre alt på nytt
Bilen: Austin Mini, 1974-modell, ombygget til cabriolet
Les også: Jon-Evens Autobianchi Abarth er råere enn du tror
Hvor lenge har du eid den? Denne har vært i mitt eie siden 2000.
Hva har du gjort med den? Kjøpte bilen som et ferdig konvertert prosjekt - bare for å oppdage at den måtte plukkes ned i atomer og sveises opp på nytt, siden noen av sveisene var sprukket.
"Man kræsjer bare én gang med en slik..."
Siden har både interiøret blitt bygget opp, og et utall motorer har blitt bygget og testet. Noen av disse (mest turbo-motorer) har hatt holdbarhet som en liter melk. Dette fordi jeg har testet ut nettopp hva som må gjøres for å få disse motorene til å holde selv med noe juling. Dessuten felger, ny lakk, tja... alt, egentlig.
Liker best med bilen: Designet/formen, og at det er som å kjøre en gocart på hvite skilter!
Liker minst med bilen: Sikkerheten. Etter å ha blitt pappa er det nok det jeg tenker på. Man kræsjer skikkelig kun én gang i en klassisk Mini...
Les også: Denne bilen er krasjtestet - i 1.000 kilometer i timen!
Prydet bladhyllene i 97 land
Beste opplevelse med bilen: Da engelske Mini World Magazine ville ha bilen som forside-bil i sitt blad. Distribuert i 97 land. DET var stort! Bilen ble shinet skikkelig opp og kjørt til Oslo for fotografering i studio. Alle som holder på med bil liker selvfølgelig at alt arbeidet oppnår anerkjennelse, og dette var en skikkelig høydare for meg!
Framtidsplaner for bilen: Å fortsette... Jeg har planer for mer motor, selv om det slett ikke trengs mer enn det jeg har - men det er da slett ikke poenget heller. Mest mulig motor og skyv uten at det skal vises på utsiden - godkjent hos Biltilsynet, selvfølgelig! Ikke godkjent = Ikke noe poeng!
Drømmebil: Der må jeg nok si gode gamle Porsche 911 med 3,2 litersmotoren. Deilig bil og lyd! Helt klart!
Utfordrer hjemmebyggerne
Annet: Garasjebil-byggerne rundt om i Norge sliter nok litt med råne-stempel og slikt, mens sannheten er at disse gutta og jentene innehar enorm kompetanse og kunskap som enhver skolert bilmekaniker burde ønske seg. Kanskje burde flere av dem sende inn bilder og fortelle om bilene sine på Broom!
Anyway - jeg sender i alle fall over litt om mitt kunstverk – som er bygget for hånd, innerst som ytterst! Her er det skapergleden og ønsket om å bygge noe ingen andre har som er satt i høysetet! Takk for et knallbra bil-nettsted!
Har du en bil du vil dele med oss? Billig, dyr, stygg, pen, gammel, ny, liten eller stor, se info her.
Les også: Mini Roadster - denne kan bli både kul og billig!
Hva synes du om bilen? Noe du vil spørre Knut Erik om? Bruk kommentarfeltet under!