Dramatisk start for verdensrekord-forsøket

Det har vært noen hektiske dager for Knut Wilthil (51) og Henrik Borchgrevink (42). Deres verdensrekord-forsøk har vakt stor oppsikt. Det har vært tett mellom intervjuer og fotoseanser for både bil og gutter, midt oppi forberedelser, trening og testing på øko-kjøring.

Les mer om forberedelsene til rekordforsøket her:

– Ja, dette har vært helt vilt, men også veldig moro. Må innrømme at vi kjenner et visst press nå – i og med at plutselig ”alle” vet om rekordforsøket, sier Knut rett før start

Nå er det alvor

Nå derimot råder stillheten. Alvoret har begynt. Det handler om to gutter, en vill idé om verdensrekord, 2.500 km landevei, 40 timer bak rattet og én 70-liters tank med diesel.

Tanklokket er forseglet av russisk politi og starten som gikk fra Murmansk 05.37 fredag morgen ble både bivånet og festet til film av russisk stats-TV. Det skal vises på nyhetene der i kveld.

Gutta har nå vært veien i noen timer nå. Målet er å komme til Oslo – aller helst enda bitte litt lengre på søndag. For å klare det må dieselforbruket være 0,283 l/mil eller lavere. Da blir det verdensrekord! Men det er en lang og kronglete vei fram dit ...

Tøff start

– Starten ble mye tøffere enn ventet, forteller Knut når Broom ringer for å få en oppdatering.

– Jaså – hva har skjedd?

– Vi har kjørt 23,8 mil nå på noe som knapt kan kalles vei. Og vi som trodde norsk veistandard var dårlig ... Vi visste at det var litt svingete og en del opp og ned i starten. Men at vi skulle komme til å kjøre på knyttnevestor pukk i mange, mange mil visste vi ikke. Det er nesten ikke asfalt her. De stedene den finnes er den så full av hull at det ikke er til å tro. Vi har slått nedi og det skrubber og skraper. Innimellom har vi kjørt i en kombinasjon av sand gjørme på jorder der ”veien” legges om.

– Vår idealfart – med tanke på dieselforbruk – er ca. 65 km/t. Vi har nå ligget mellom 20 og 40 km/t- så det er alt annet enn en god start.

Hjelp fra oven

Les vår test av Ford Mondeo her:

– Au da – hvor langt har dere kommet nå da?

– Vi står på grensen til Finland nå og venter på passkontroll. Nå er det heldigvis asfaltveier videre. Men det skal begynne å regne og fuktig veibane øker rullemotstanden, som i sin tur krever mer energi (les: diesel) for å flytte bilen. Men ifølge tårnet i Kirkenes er dette forbigående. Når vi kommer ti Haparanda skal det bli opphold.

– Tårnet? Hvilket tårn?

– På flyplassen. Vi jobber i Avinor til vanlig vet du, så vi har litt værmeldings-hjelp derfra. Litt hjelp fra oven rett og slett!

Tør ikke sjekke forbruket – enda.

– Men du – jeg er så spent at jeg nesten sprekker. Kan jeg spørre om dieselforbruket så langt?

– Du må gjerne spørre – men vi vet ikke!

– Du kødder, Henrik! Petter Northug går ikke 5-mila uten sekundering – kom igjen – ut med det!

– He, he ... Det er sant. I og med at starten ble såpass tøff så har Knut og jeg inngått en avtale om at vi IKKE skal sjekke før vi er på Finlands høysete punkt. Vi har satt kjørecomputeren slik at den til enhver til måler dieselforbruket akkurat nå. Snittet vet vi altså ikke enda, selv om det bare er et tastetrykk unna.

Optimister

– Dere har ikke gitt opp allerede?

– Hallo??? De ordene står ikke i fremmedordboka vår en gang!

– Nei, dette gir oss bare et ekstra kick. Vi er så proppfulle av adrenalin og fandenivoldskhet etter denne starten at du vil ikke tro det. Til Oslo skal vi – om vi så må bære bilen de siste milene, avslutter en innbitt Henrik.

Han legger også til at når de kommer til Haparanda så blir det oppholdsvær, svak medvind og nedoverbakke. Det er tydelig at en tøff start ikke har ødelagt optimismen og stemningen om bord i bilen.

Humoren og lattersalvene sitter løst på en skurrende telefonlinje fra det høye nord. Det er et godt tegn!

Del med Facebook-vennene dine:

Vi følger ferden videre. Les mer om rekordforsøket her på Broom i morgen.

Les også: Vår test av Ford Focus RS 500:

Under kan du se noen av guttas private bilder fra turen: