Det er mulig vi tar helt feil, men i våre øyne så det ut til at Ford Sierra fikk en andel av det norske bilmarkedet som ingen hadde vært i nærheten av siden Volkswagen-bobla på 60-tallet.

Fargespekteret var noe mer variert, og den kunne fås med både tre og fem dører - og etterhvert også som stasjonsvogn. Norske veier var sterkt preget av Fords nye mellomklassebil, nesten helt fra den kom og til langt inn mot tusenårsskiftet.

Sierra gjorde jobben for svært, svært mange. Men påkalte kanskje aldri de helt store følelsene.

Les også: Frode har verstingen RS Cosworth

Suksess i Norge, skepsis i Europa

Det var likevel bedre enn på andre markeder i Europa, der Sierra-salget gikk trått til å begynne med. Overgangen fra svært konservative Taunus og til den luftmotstand-orienterte nykomlingen var brå, og mange karakteriserte designet som mest likt en selunge på land.

XR4i skulle være spydspissen og gi status til resten av Sierra-familien. Men prestasjonene sto ikke helt i stil med utseendet, og den særpregede modellen varte bare i drøyt to år. Foto: Ford

Dessuten kom Audi 100 "typ 44" samtidig, og oppnådde omtrent samme luftmotstands-tall med mer elegant linjeføring takket være luretrikset utenpåliggende sidevinduer. Det fikk en del til å mene at Sierraen var en smule underutviklet.

Men i Norge slo den an.

Ikke minst fordi den var adskillig billigere enn eksempelvis den nevnte Audien, som den gjerne ble sammenlignet med, men også fordi Ford tidlig var på alerten og gjorde Sierraen til selve standarden for firmabiler i dette landet. Snusfornuft solgte bra i de kretser, og som de fleste måtte innrømme etter en prøvetur: Man satt godt, og Sierraen leverte det man forventet.

Behov for en "oppvigler"

Ikke så rart, kanskje, for under skallet var det adskillig mer tradisjonelt og gjennomprøvet enn man skulle tro. Der levde i realiteten mye av den gamle Taunusen videre. Og for å lage et litt mer spennende alternativ, tittet man også på gamle Capri, og vurderte om det var mulig å resirkulere litt av den modellens sportslighet inn under den nye bilens kjole.

Dermed ble Sierra XR4i skapt. Sierra-familiens urokråke, på samme måte som XR-versjonene av både Fiesta og Escort gjorde opprør mot det etablerte i de mindre modellseriene.

Under panseret klemte man inn den gamle 2,8-liters V6-motoren fra Capri, dog etter først å ha forsøkt å oppnå sportslige nok egenskaper med 2,3-literen. Det gikk ikke - og onde tunger vil ha det til at 2,8-literen heller ikke akkurat gjorde bilen til noe fyrverkeri. Men den fikk mye utstyr og litt fancy nymotens elektronikk i dashboardet, og det var av og til nok på 80-tallet.

Les også: Capri - ungdomsikonet har rundet 40

Litt utpå sommeren 1983 kom bilen. Med helt annen takseksjon enn den vanlige tredørs-modellen skapte den oppsikt, og det må ha kostet Ford enorme penger å utvikle et eget karosseri bare til denne modellen.

Til forskjell fra den vanlige tredørsmodellen, som den senere RS Cosworth-modellen bygget på, hadde XR4i et helt eget tak med både C- og D-stolper som minnet om femdørsversjonen. Må ha kostet flesk. Foto: 1985-brosjyren for Merkur XR4Ti

Men det som virkelig vakte oppsikt var bakspoileren, en etter datidens norm voldsom sak i to etasjer. Før hadde digre bakspoilere vært forbeholdt superbiler som Plymouth Superbird og Porsche 930. Nå kunne også vanlige lønnsmottagere smykke bilen sin med skikkelige påfugl-fjær bak på stumpen, og si med falsk beskjedenhet at "den er voldsom, men det skal visst være slik".

Ga vinger til folket

Det var det ganske mange som gjorde i Norge, også. Uten at vi har noen tall, så var XR4i et ganske vanlig syn i trafikken ganske lenge. Kanskje var den faktisk vanligere å se her enn i mange andre land.

For i utlandet var fremdeles ikke Sierra noen stor suksess, og XR4i-modellen fikk bare leve i et par år. Allerede ved faceliften i 1985 var det slutt, og deretter ble Ford-utviklernes oppmerksomhet viet sedanmodellen av standard-Sierraen, som skulle komme i 1987.

Sierra XR4i fikk forresten en ny sjanse som "eksotisk importbil" i USA, der den ble solgt som XR4Ti med 2,3-liters turbomotor med Mercurys import-logo "Merkur" i grillen, men det tok ikke av - for å si det forsiktig.

Les også: Vi mimrer - slik husker vi Mercury!

Litt avhengig av kilde ble det på litt over to år produsert 25.662 eller muligens 27.400 XR4i med den unike takprofilen og den opprinnelige, store bakspoileren. Antagelig sved det unike karosseri-prosjektet langt inn i lommeboka hos Ford, på de senere performance-utgavene av Sierraen tok man utgangspunkt i standard-karosseriene i stedet.

Forsvant plutselig

Mens en slik bil var et sjeldent syn ikke lenger unna enn over grensen til Sverige da bilene var nye, ruslet det altså en del av dem her i kongeriket. Sierra ble tidlig anerkjent for sine allsidige kvaliteter, og kanskje var det ikke merkelig at mange med sans for et iøyenfallende design og litt mer motor lot seg friste av noe som bygget på kjente og kjære egenskaper.

Sierra ble solgt som Merkur XR4Ti av Mercury i USA.

Men borte ble de. Fort.

Da de store massene med hvite, tidligere firmabil-Sierraer ble ungdomsbiler rundt tusenårskiftet var det fremdeles noen XR4i´er å se i trafikken. Mange modifisert med mer eller mindre nøyaktige hjemmeskrudde Cosworth-kopier under panseret, men i hvertfall ivaretatt på en måte. Som om eierne ante at disse en dag kunne komme til å bli sjeldne, og verdt å ta vare på.

Del med Facebook-vennene dine!

Fremtidig klassiker?

Kanskje er de ikke helt borte. Kanskje har de bare en liten hvilepause mens de står lagret i garasjene rundt om. For de siste 10 årene kan vi ikke huske å ha sett en eneste én langs veien. Men snart er de veteraner - det blir spennende å se da hvor mange som faktisk har overlevd.

Og kanskje kan en slik være noe å tenke på for deg som har lyst til å lete etter en fremtidig klassiker som ikke alle har maken til. Og som har lyst på en bil med vinger...

Les også: Spennende bruktbiljakt utenfor opptråkkede stier