VESTA: Bildet sammenligner størrelsen på åtte forskjellige asteroider, med Vesta som den største. (Foto: NASA)
NASAs romfartøy Dawn har reist i nesten fire år og 2,8 milliarder kilometer for å nå asteroiden i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter. Den 16. juli begynte Dawn å gå i bane rundt Vesta.

VESTA: Disse kraterne blir uformelt kalt for "snømann kraterne". (Foto: NASA)
Asteroiden er den nest-tyngste i solsystemet, og er 530 kilometer i diameter. Den kalles også for en "protoplanet" på grunn av størrelsen.

Etter å ha analysert meteoritter fra Vesta tror forskere at asteroiden er eldre enn både jorden og de andre planetene.

Faktisk kommer en stor andel av meteorittene på jorden fra Vesta. Meteorittene er fragmenter av asteroiden som oppstår etter kollisjoner i asteroidebeltet.

Les: Gutt (14) truffet av meteoritt

På mandag holdt NASA en pressekonferanse og viste frem nye bilder Dawn har tatt av Vesta.

Renner og striper

VESTA: På bildet ser du rennene som markerer asteroidens ekvator. (Foto: NASA)

Dawns oppgave begynner ikke offisielt før 11. august. Da vil den være kun 2700 kilometer fra asteroiden. Romfartøyet vil sakte gå i bane nærmere og nærmere asteroiden, og skal komme så nært som 200 kilometer fra overflaten.

Men Dawn har allerede begynt å sende bilder tilbake til jorden.

Langs asteroidens ekvator er det dype renner.

– Det ser ut som om disse rennene har oppstått som et resultat av et kosmisk nedslag. Nedslaget skapte også et stort krater på Vestas sørpol, forteller Dawns sjefsforsker Chris Russell.

Noen av kratrene på asteroiden er markert med mørke striper.

– Jeg har aldri sett noe lignende, sier Russell

Etter hvert som Dawn kommer nærmere Vesta vil forhåpentligvis forskerne få mer informasjon om hvordan stripene har oppstått.

Her kan du se en video av Vesta

Ionemotor

DAWN: En rakett ble brukt for å sende romfartøyet ut i verdensrommet hvor inoemotoren tok over. (Foto: NASA)
I juli 2012 drar Dawn videre til den tyngste asteroiden i solsystemet – Ceres.

Grunnen til at Dawn kan ta denne lange turen er en helt spesiell motor – en ionemotor.

Denne typen motor er avhengig av et miljø uten sterk tyngdekraft for å fungere, og brukes derfor hovedsakelig til romfartøy. Ionemotoren fungerer ikke på jorden, så fartøyene må enten bli bygget i verdensrommet eller bruke en annen type motor for å bli sendt ut dit.

Motoren øker fart veldig sakte, men konstant, og det er lite eller ingenting som bremser fartøyets fart. Resultatet er en motor som er ti ganger så energieffektiv som tradisjonelle raketter. Den bruker mindre drivstoff, og kan også bruke solenergi.

En vanlig rakett ville brukt seks måneder fra jorden til Mars. Fremtidige ionemotorer kan kanskje bruke kun 40 dager.

Les: Amerikaner mener han fant en bygning på Mars