Bli med på å kåre tidenes amcar
Vi feirer 4. juli med stor kåring. Stem på din favoritt!
I dag feirer USA nasjonaldag - og det må selvfølgelig også markeres her på Broom.
Nå håper vi du blir med på å kåre tidenes amcar.
Vi har plukket ut 10 finalister - og du har også mulighet til å stemme på din egen kandidat hvis du er uenig i vår utvelgelse.
NB: Les mer om alle kandidatene lenger ned i teksten
Og når du har stemt - da er det tid for å si din mening.
I Broom-forumet akkurat nå går debatten om hva som er den beste og verste amcaren.
Klikk her for å lese kommentarene og si din mening:
Derfor plukket vi nettopp disse 10:
Intet annet lands bilproduksjon er en like stor del av landets kultur som forholdet er i USA. Amerikanere elsker bilen, og friheten den gir. Det har gitt bilene romslig plass i populærkulturen, og mangt et ikon har vokst frem.
Så har både design og fremtoning ellers vært av det relativt "selvsikre" slaget. En amerikaner er ikke for den som vil være anonym i trafikken.
Og vi skandinaver elsker dem, nesten like mye som amerikanerne selv.
Nå ber vi deg hjelpe oss å kåre tidenes amcar. Under finner du våre 10 kandidater. Hvilken er din favoritt?
1930-1940 Cadillac V16
Timingen kunne umulig vært dårligere da Cadillac lanserte sin ultra-luksusbil med V16-motor omtrent samtidig med det store børskrakket i USA på høsten i 1929.
Et lite knippe bilprodusenter i toppskiktet hadde V16-motorer på menyen, men Cadillac ble raskt fanebæreren ettersom motoren ble ansett som meget velkonstruert.
I forhold til omstendighetene solgte bilen bra, i hvertfall de første to årene. Og selv om det skrantet med salget mot slutten rakk Cadillac å konstruere en helt ny V16-motor med enda bedre teknikk til modellåret 1938, men 1940 ble likevel den siste årsmodellen av "multisylinder-motoren".
Entusiastene håper fremdeles på en gjentagelse, etter at Cadillac i 2003 lanserte den fullt kjørbare konseptbilen "Cadillac Sixteen", der den moderne V16-motoren til og med utseendemessig etterlignet 1930-modellen.
1961-1967 Lincoln Continental convertible
Fords luksus-merke brøt totalt med trenden hos de andre da 1961-modellen ble lansert. Designet var minimalistisk og dimensjonene svært nøkterne, og man benyttet seg av noe så futuristisk som et selvbærende karosseri.
Det svært tidløse utseendet er nok det som har gjort modellen til et ikon, sammen med de bakhengslede bakdørene. Men Lincoln hadde enda villere planer, og lanserte samtidig som sedanen også en åpen versjon av den samme.
Dette ble såvidt oss bekjent den siste serieproduserte firedørs-kabrioleten i historien, og er en bil full av avanserte tekniske løsninger.
1964-1968 Ford Mustang
Mustang-entusiastene vil mene det er feil av oss å stoppe ved 1968, men 1969 til 1973 har ikke oppnådd helt samme status ennå som de første, "lette" versjonene.
Mustang var billig og tilgjengelig for et stort publikum i sine enkleste versjoner, samtidig som de råeste utgavene var noe de aller fleste måtte nøye seg med å drømme om.
Et vinnerkonsept allerede da det kom, og Mustang har vel fremdeles rekorden i antall førstedags-bestillinger.
De billigste var så enkle at det ble solgt noen av dem også her i landet, og det gjorde interessen enda større. Siden har Mustang vært en av de mest populære bilene å importere, og svært mange nordmenn har i dag realisert drømmen - mange etter å ha drømt helt siden 60-tallet.
1971-1976 Cadillac Fleetwood Eldorado convertible
Kjært barn har langt navn i USA, og det er ikke bare navnet som er bastant ved disse bilene. Modellen har vært notert i Guinness rekordbok i egenskap av å ha verdens største motor for bruk i en personbil, den legendariske 500-kubikktommeren, eller 8,2 liter.
På slutten var den oppgitt til bare 190 hestekrefter, men den hadde moment til å flytte en småby.
Dette er den ultimate utgaven av den klassiske amerikanske cabrioleten med god plass til seks personer, og alt luksus-utstyr man kan drømme om. Mange biler mangler selv i dag, 40 år senere, en del av det utstyret som fantes i en av disse bilene, som også ble omtalt som verdens tyngste forhjulsdrevne personbiler.
Hvilken ende drivhjulene satt i var for øvrig helt umulig å kjenne når man fløt bortover landeveien.
1992-1995 Dodge Viper RT/10
Amerikanerne har alltid hatt en tendens til å holde på gjennomprøvede og enkle løsninger der hvor det ikke gir noen konkret gevinst å velge noe mer avansert. Det har holdt driftssikkerheten oppe og deleprisene nede. Men det har også gitt bilene rykte for å være gammeldagse.
Da den første generasjonen Dodge Viper dukket opp i 1991 gjorde man et poeng ut av nettopp dét. Roadsteren fikk en enorm motor med ti sylindere, et lite (til amerikansk å være) karosseri uten hverken kalesje eller senkbare sideruter, og moderne elektronikk ble holdt på et minimum.
Her skulle det være brutal, gammeldags kjøreglede. Komfort var for pyser.
Mange trodde det skulle gå helt galt, ettersom den primitive bilen ble priset temmelig så høyt. Men bilen slo an, og folk stilte seg snart i kø for å kjøpe tradisjonell, amerikansk, kubikk-basert kjøreglede. Og bilen ble en drømmebil - også her i Europa.
1929-1937 Duesenberg Model J
De tysk-ættede brødrene Duesenberg hadde nytt stor anerkjennelse for sine avanserte tekniske konstruksjoner gjennom de første haltende årene med bilproduksjon. Økonomiske genier var de ikke, og det var først da Cord kjøpte firmaet at det ble fart i sakene. Det var også Cord som la føringen for det som skulle bli "Model J".
Cord ville gjøre Duesenberg til USAs flotteste luksusbil samtidig som den hadde voldsomme ressurser, og fikk utviklet det usedvanlig vakre og kraftfulle designet. Ingeniør-legenden Fred Duesenberg fikk frie tøyler og økonomi til å utrette mirakler under panseret, noe som førte til en 32 ventilers rekkeåtter med vanvittige 265 hestekrefter - i utgangspunktet.
Senere - i 1932 - kom nemlig den kompressormatede versjonen, populært kalt "SJ". Da fikk bilen 320 hestekrefter, og utrolige fartsressurser.
Av 481 produserte Model J hadde kun 35 kompressormotoren ("SJ"). To av dem igjen hadde kortere "sports-chassis", og ble passende nok kjørt av datidens toppkjendiser Clark Gable og Gary Cooper.
1989-1993 Vector W8
På 80-tallet gikk det stadig rykter om at amerikanerne virkelig hadde noe på gang som kom til å sette både Ferrari og Lamborghini i forlegenhet. Det skulle være en virkelig superbil, og av og til dukket det opp bilder av den i forskjellige bilblader. Vector var navnet, og modellen skulle hete "W2".
Spesifikasjonene var visstnok "verst" i verden, og tester av bilen tilsa at prestasjonene var like så. Og det spesielle var at bilen var amerikansk, og at hjertet var basert på den klassiske 350 kubikktommers Chevrolet-V8´en.
Men de fleste var litt tilbakeholdne med å betegne den som en "produksjonsbil", det var hele tiden snakk om at produksjon var "like rundt hjørnet".
I ettertid vet vi at W2 aldri ble mer enn en konseptbil, men mellom 1989 og 1993 ble det bygget drøyt 20 eksemplarer av videreutviklingen W8. Med 389 kilometer i timen som toppnotering er bilen helt i toppskiktet av det som er produsert, men den glemmes likevel ofte når det lages lister over historiens virkelige superbiler.
1959 Cadillac
Her snakker vi ikke om en bilmodell, men en hel årgang fra en av produsentene. Grunnen er selvsagt at vi her snakker om et design-ikon som alle har en mening om, og som svært mange ønsker en gang å eie - egentlig uansett hva de egentlig mener om den.
Amerikansk bilindustri ble mer enn noen annen inspirert av romfarten utover femtitallet, og halefinnene - eller "stabilisatorene", som noen i fullt alvor kalte dem, ble høyere for hvert år.
Cadillac satte et pompøst punktum med 1959-årgangens knivskarpe og spisse finner med to røde baklys som raketter på midten.
Det finnes kanskje andre halefinner fra årene rundt 1960 som kan kontrollmåles til faktisk å være høyere, lengre eller bredere. Men ingen er mer markerte og mer berømte enn 1959-modellen. Og ingen er mer ettertraktet, spesielt hvis bilen de sitter fast i er en sjelden Eldorado eller kanskje en lang og eksklusiv limousine-modell.
1955-1965 Chrysler "Letter Series"
Krysningen av luksus og sportslige ytelser var noe helt nytt i 1955, men Chryslers ingeniører skjønte nok raskt at de hadde snublet over noe spennende da de hadde planene klare for det som skulle bli den "sivile" utgaven av NASCAR-raceren Chrysler 300. Betegnelsen tok utgangspunkt i hemi-motorens effekt på hele 300 hester, og ga voldsom PR.
Så mye at utgaven ble gjort enda råere til 1956, da den fikk bokstaven "B" i tillegg til 300. Dermed var det gjort, "The letter series" var oppfunnet, og hvert år frem til og med 1965 bygde man et temmelig begrenset antall sportscoupeer - og fra 1957 også en convertible-versjon - med ganske enorme ressurser og mye luksuriøst utstyr i denne serien.
Effekten nådde hele 390 hester i 300D i 1958, og modellene fra 50-tallet er for lengst blitt klassikere. Dyre sådanne. Og mens en del av dem kom til Norge på 80-tallet, har noen igjen blitt eksportert etterhvert som prisnivået internasjonalt har oversteget det nordmenn er villige til å gi for en veteranbil.
Vi snakket selv med en eier få kilometer før svenskegrensen, da han var på vei til å levere en 1957 300C til en ny eier i Sverige for mange år siden. Da hadde han forsøkt å selge bilen i Norge i månedsvis uten interesse. Vi har aldri vært nærmere å felle en tåre for en bils skyld.
1965-1974 Chevrolet Corvette big block
Corvette er ett av de største amerikanske ikonene uansett kategori, og hvert eneste årstall har sine hengivne fans. Alle årsmodellene har også sine egne fortrinn, og Corvette kunne fortjent en egen kåring internt mellom årsmodellene.
Her har vi imidlertid tatt tak i klassikerne, og vurderer utgavene med big block-motor for seg selv. Den første kom i 1965, da med volum på 396 kubikktommer eller 6,5 liter. Passende nok var det også det året Corvette først kom med skivebremser i alle fire hjørner, for det krevde sitt å få stopp på et slikt uhyre med 425 bruttohester og moment som et godstog.
Det er selve essensen ved en big block-Corvette: Det brutale momentet gir en ekstrem ytelse, men det gjør også bilen mer tung foran og mindre leken på svingete vei.
Men lyden og følelsen er ekstrem, ulik alt annet, og det er slik sett forståelig at 60-tallspåfunnet med enormt volum punkterte den påbegynte utviklingen mot fuel injection helt frem til oljekrisen satte en stopper for moroa ti år senere.
LES OGSÅ: Dette var Sinatras favoritt - og i fjor ble den veteranbil!