Solen lyser ikke like sterkt hele tiden. Aktiviteten svinger med en syklus på elleve år.

Forrige solsyklus. I 1996 var solen uten flekker, før syklusen nådde maksimum i 2002. (Foto: SOHO / NASA)

Når aktiviteten er på topp er solen spettet av mange og store solflekker. Omkring fem år etter forsvinner de gradvis, for så å dukke opp igjen.

Nå er vi midt inne i en aktiv periode, men antallet solflekker er urovekkende lavt.

Treg start

Forrige solmaksimum var i 2002. I 2007 var solflekkene helt borte, og forskerne ventet at den første skulle dukke opp igjen i 2008.

– Det kom noe få små i starten av året, men så dabbet solen av igjen, forteller solforsker Pål Brekke ved Norsk Romsenter.

Hele 2008 og 2009 gikk uten at det skjedde noe. Først ut i 2010 økte aktiviteten.

– Men både magnetfeltet til solen og mengden partikler den sendte ut var lavere enn på lenge, sier Brekker. Vi må faktisk nesten 100 år tilbake i tid for å finne en like "slapp" sol.

Slik ser solen ut akkurat nå
(klikk for å zoome)

Svakere

Under en konferanse i Mexico i juni ble det lagt frem tre uavhengige forskningsrapporter som viser det samme: Aktiviteten på solen blir svakere.

Intensiteten i solflekkene har minket de siste 15 årene, og både strømningene inne i solen og målinger av solatmosfæren tyder på at solen er i ferd med å svekkes. Brekke er urolig.

– Om dette fortsetter vil magnetfeltene bli så svake at det ikke vil bli dannet solflekker i det hele tatt i neste solsyklus, som starter i 2020.

Artikkelen fortsetter nedenfor

Figuren viser endringene i inne i solen. Strømmen av plasma som skal gi opphav til solflekker i 2019 mangler. (Foto: National Solar Observatory)

Ny istid?

Solen har hatt slappe perioder tidligere, sist gang mellom 1645 og 1715.

– Det er perioden vi kaller «den lille istid», forteller Brekke.

I denne perioden sank temperaturen omkring en grad i gjennomsnitt i Europa og Nord-Amerika. Kulden og mye nedbør gjorde at avlingene sviktet, og flere gårder i Norge ble fraflyttet. Vinterne var iskalde.

Nigardsbreen fikk navnet sitt under den lille istid. I 1748 ødela isen gården Nigard. Bildet er tatt i 2005. (Foto: Wikipedia Commons)
Breene i Norge vokste, i Sogn og Fjordane med så mye som 35 meter i året.

Kan vi igjen gå mot kaldere tider?

– Det har vi nok ikke et godt svar på enda, svarer Brekke. Klimasystemet er uhyre komplekst. Men disse nye resultatene vil uansett sette fart i debatten om hvilken rolle solen spiller for klimaendringene.

Matt Penn ved National Solar Observatory har skrevet en av rapportene som ble lagt frem i Mexico.

Nordlyset speiler seg i havet. (Foto: Øystein Lunde Ingvaldsen)
– Den neste solsyklusen gir oss en god anledning til å finne ut om aktiviteten på solen betyr noe for klimaendringene på jorden, sier han til universetoday.com.

Mindre nordlys

Dersom solen er på vei inn i en roligere periode betyr det færre utbrudd på solen.

– Det godt nytt for alt som påvirkes av solstormer, som navigasjonsystemer, radiokommunikasjon og strømnett, sier Brekke.

Alle som liker nordlys går derimot en tristere tid i møte. De samme ladde partiklene som kan gi skader fører også til nordlys.