Ekteparet Mona og Morten Sørgård satset både hus og hjem for at deres handikappede sønn skulle få et godt avlastingstilbud i hjemkommunen Kvæfjord i Troms.

Fem år senere har de blitt kommunens største private bedrift, og er nå i ferd med å etablere flere avlastningssentre i Norge.

18 år gamle og multihandikappede Vegard skal ut på tur og gjøre det han like aller best – nemlig å kjøre ATV.

GØY: 18 år gamle og multihandikappede Vegard skal ut på tur og gjøre det han like aller best ¿ nemlig å kjøre ATV. (Foto: TV 2)

Firehjulingen er blitt en del av hverdagen. For dette er et av avlastningstilbudene som Vegard og flere andre barn og unge ved Kvæfjord opplevelse og avlastning (KOA) i Troms får.

Sov på skift

Sønnen til Mona Sørgård er tolv år. Han har diagnosen barneautisme og er alvorlig utviklingshemmet. Siden fødselen har Tian krevd mye av familiens oppmerksomhet døgnet rundt.

– At vi fortsatt er gift er i mot alle odds, fordi det kunne godt ha skjært seg i den perioden Tian var ung. Vi prøvde å sove på skift og vi hadde vel egentlig ikke noen liv. Vi bare eksisterte, sier Mona Sørgård.

Denne historien startet egentlig for fem år siden i 2006. Den gangen var det høytidelig åpning med snorklipping og champagne.

Pantsatte hus og hjem

Ideen om et avlastningssenter kom da Kvæfjord kommune i Troms manglet et godt nok avlastningstilbud til sønnen Tian.

Pappa Morten Sørgård sa like godt opp jobben, tok opp millionlån og satset både hus og hjem.

I dag har senteret omlag hundre ansatte fordelt på flere avdelinger landet rundt.

– Det er fryktelig mange rundt omkring på små plasser som ikke får den hjelpen og behovet de både har krav på og som de ikke minst trenger. Statistikken for skilsmisser for foreldre med barn som har et sterkt handikapp er stor, sier Mona Sørgård.

LIVSGLEDE: Ti år gamle Amalie fra Harstad har Angelmannssyndrom og koser seg tydeligvis på senteret i Kvæfjorden. (Foto: TV 2)

Opplevelse og mestring

Bedriften er blitt kommunes største private arbeidsplass og skal fungere som et supplement til de offentlige tjenestene som kommuner landet rundt mangler.

Morten og Mona mener at barna og ungdom sin mestring skal skje igjennom opplevelse og aktivitet, derfor er de ansatte mye ute med barna.

– Ja, vi var veldig opptatt av at da vi startet KOA at vi skulle ha innhold i dagen, ikke bare mat, medisin og tak over hodet. De skulle også få være med på noe for å få en opplevelse. Etter en dag ute er de slitne når de kommer inn og skal sove, akkurat som funksjonsfriske barn, sier Morten Sørgård.

Evig takknemmelig

For Trygve Andreas på sju år er dette blitt hans andre hjem. Han er multifunksjonshemmet, har epilepsi og cerebral parese.

Hjemkommunen Kvæfjord har valgt å kjøpe privat tjenester til sjuåringen.

– Jeg har rett og slett ikke ord. Jeg er redd for at jeg hadde vært totalt utslitt, og at jeg hadde hatt en familien som var utslitt og en sønn som ikke hadde fått den hjelpen han hadde behov for, sier mamma Hege Beate Larsen.

– Jeg er så ufattelig takknemlig for at vi har et avlastningstilbud som ligger fem minutter unna der vi bor, sier Larsen.

– Skammelig behandling

Ti år gamle Amalie fra Harstad har Angelmannssyndrom.

For pappa Magne og mamma Gunn har livskvaliteten blitt mye bedre etter at datteren har fått avlastning ved senteret i Kvæfjorden.

Samtidig er også et skår i gleden, fordi nabokommunen Harstad vil frata Amalie det private tilbudet av blant annet økonomiske årsaker.

– Jeg synes at det er skammelig i 2011 at kommunene skal bruke økonomi som argument for at det her barna ikke skal få et tilbud hvis det er andre aktører som klarer å gi et tilbud som er bedre og har kvalitet, sier Magne Stangnes, far til Amalie.

– Kommunene klarer ikke å lage samme tilbud, det blir for dyrt. Det er det de dekker seg bak, sier Mona Sørgård.

– Vi skal være et supplement til det kommunene har selv. For mitt syn er at man må ha både offentlig og privat virksomhet på dette her, da først gjør vi hverandre gode, sier Morten Sørgård.

Ubetalelig

Det kommer mange forespørsler fra kommuner landet rundt med spørsmål om avlastningsplass, og bedriftens vekst vitner om et økende behov.

De to grunderen i Kvæfjord i Troms, understreker at det ikke er økonomi som driver dem.

– Drivkraften er å hjelpe andre. For noe år siden kom en mor og kastet seg rundt halsen min og fortalte at hun hadde sovet i gjennom hele natten for første gang på to år, det er slike ting som er helt ubetalelig, sier en rørt Morten Sørgård.