Over hele landet er det ledig behandlingskapasitet, men helseforetakene ønsker ikke å kjøpe plasser. Dette gjelder hele kjeden, enten man snakker om avrusning, korttids- eller langtidsbehandling eller ettervern. Syke rusmiddelavhengige opplever å stå i lange køer eller får avslag på steder med ledig - og egnet - kapasitet.

Etter TV 2s reportasjer erkjenner Helsedirektoratet svikt og lover nå en grundig gjennomgang av rusfeltet.

– Ikke godt nok

– Jeg tror TV 2 har avdekket her at vi ikke samlet sett gjør et godt nok arbeid på dette feltet, og jeg tror det er avgjørende at vi har stort trykk på det. Vi har et godt stykke igjen før vi er der vi skal være, sier konstituert helsedirektør, Bjørn Guldvog til TV 2 Nyhetene.

På to år har 3000 pasienter opplevd såkalt fristbrudd, det vil si at de ikke har fått livsviktig behandlingen innen det helsevesenet selv har satt som aller siste forsvarlige dato.

Direktør Lars E. Hanssen i Statens helsetilsyn støtter Høyre som krever at rusavhengige skal slippe å følge opp egen sak når helsevesenet ikke innfrir lovnader om behandlingsplass. I dag må de selv kontakte helsevesenet for å kreve sin rett.

– En katastrofe

– Personlig synes jeg det største problem er hver gang enkeltmennesker ikke får det tilbudet som de skal ha ut i fra at det er definert av helsetjenesten selv som nødvendig helsehjelp. Det synes jeg er en katastrofe hver gang det skjer, sier Guldvog.

Vi har kanskje ikke god nok oversikt enda over hvilke tiltak som er de riktigste og mest effektive for den enkelte, fortsetter Guldvog.

I prinsippet er det fritt sykehusvalg for denne gruppen. Men dette klinger dårlig når en vet at det er ledig kapasitet, uten at pasienter som ønsker å gjøre bruk av denne får tilbud.

Fritt sykehusvalg?

– Det er fritt sykehusvalg i dag. Er det dette for alle pasienter eller bryter man loven i noen tilfeller her?

– Ja, det er fritt sykehusvalg for denne gruppen. Det skal det være. Jeg har en forventning om at foretakene organiserer seg og forholder seg til denne ordningen slik at den fungerer også for denne pasientgruppen.

– Hvorfor kjøper man ikke spotplasser når det er ledig tilbud? Og skal du ikke kunne velge behandlingsstedet?

– Det får du nesten spørre de regionale helseforetakene om.

– Bør være førende

– Er det riktig at det skal være sånn?

– Hvis du tenker hva som er medisinsk riktig, så er det å gi pasienten et tilbud på det beste tidspunktet for vedkommende, og det er det som bør være førende for norsk helsetjeneste, sier Guldvog.

TV 2 har fortalt at det er begått 3000 lovbrudd, eller såkalte fristbrudd, de siste to årene.

– Det er svært alvorlig når mennesker som har behov for nødvendig helsehjelp og som har blitt tildelt en individuell frist for når denne behandlingen skal finne sted, ikke får denne behandlingen. At det er ca 3000 fristbrudd i løpet av en toårs periode ser vi svært alvorlig på, sier Guldvog.

Vil se på saken

– Jeg tror det er grunn til for oss som helsemyndighet å gå inn å se om dette praktiseres på en riktig måte, og jeg ønsker at vi tar et initiativ overfor departementet hvor vi drøfter dette og får klarhet i om disse retningslinjene er godt forstått av alle foretak, sier Guldvog.

Han påpeker at det er fritt sykehusvalg, men sier «at det er opp til foretaket å definere hvilke type tjeneste pasienten skal ha».

– Men er det ukjent for deg at man ikke benytter ledig kapasitet for pasienter som trenger behandlingen?

– Det at foretakene sier til pasientene sine at man må vente på en type behandling som de har sagt vil være den riktige behandlingen er ukjent for meg, svarer Guldvog.

Han presiserer at helseforetakene har et såkalt "sørge-for-ansvar" for denne pasientgruppen og skal gi pasientene et tilbud.

– Hvorvidt dette er et tilbud i det offentlig eller privat regi er på en måte uinteressant, men tilbudet skal gis innenfor de medisinsk forsvarlige fristene.

– Ser du at vi har et problem?

– Jeg ser at vi har et problem, jeg mener at det vil være fornuftig å utnytte den kapasiteten som finnes, sier Guldvog.

Ubenyttet kapasitet

– Vi har mange ledige plasser som vi kan tilby Helse Nord og andre, men de lukter ikke på disse, sier Per Alf Andersen, styreleder ved Finnmarkskollektivet.

Den tidligere Ap-statssekretæren forteller at kollektivet har ledig kapasitet, mens det bare i Helse Nord står 234 i kø, i følge styrelederen.

– Dagens ruspolitikk er en skandale i seg selv, en salderingspost. Det er en skam, her må statsråden inn på banen å få ryddet opp. Vi kan ikke ha det sånn, tordner Andersen.

– Ikke prioritert

– Hva tenker du om at det står folk i kø?

– Det betyr at man ikke ønsker å prioritere de rusavhengige, og det er sannsynligvis av økonomiske årsaker.