Mazda 929 hardtop: Dette 70-tallsikonet har til og med laksetrappa i behold!
Mustang-kopien som norsk ungdom hadde råd til.
Noen biler blir klassikere av heller sære årsaker. Dette er en av dem, og for mange nordmenn var denne - og noen andre japanske modeller av samme type fra samme periode - en virkelig drømmebil for ungdommen da de rundet ca ti års alder midt på 80-tallet.
Ikke fordi norske ungdommer plutselig drømte om å kjøre japansk. Men fordi klassisk hardtop-design uten midtstolpe var noe av det kuleste man kunne bli sett i, og på det tidspunkt var det sparsomme utvalget av gamle Taunus-hardtoper fra 60-tallet allerede kjørt i hjel som ungdomsbiler av generasjonen før, og amerikanere var det få som hadde råd til.
Få hardtoper på markedet
Noen japanere - med Mazda 929 i spissen - hadde solgt overraskende bra i hardtop-utgave på 70-tallet, og siden de ikke var direkte fremmede for å ruste, ble de både prisgunstige og utseendemessig helt "riktige" for en 18-årings budsjett ti år senere. Det gjorde selvsagt at de ble ganske uvørent brukt, og i dag er det nesten ingen igjen som har overlevd både rust og russ.
Andreas Marhaug fra Bodø er ikke eldre enn 31 år, og var dermed 18 lenge etter at disse hadde sin storhetstid som ungdomsbiler. Men han har nøyaktig samme historie å fortelle - en 1976-modell 929 hardtop var hans første bil, og den satte så dype spor i sjelen at han i fjor følte at han "måtte" gjenoppleve sjarmen da denne bilen dukket opp til salgs.
Nå har han fått behov for stasjonsvogn, og den rullende ungdomskilden er på nytt til salgs. 42.000 kroner vil han ha for den pene og sparsomt kjørte bilen, som dog trenger en ny lakkering for å bli strøken.
Ingen upris for å gjenoppleve tapt ungdom, skulle vi tro.
- Du må ha vært en av de siste 18-åringene som hadde en slik som førstebil?
Brukte opp den første
- Ja, de begynte nok å bli sjeldne allerede da, minnes Andreas, som hadde mye moro med sin nesten identiske, sølvgrå førstebil av samme årsmodell - før det hele typisk nok også for hans del endte utenfor veien etter et kort og hektisk eierskap.
Dermed var 929 hardtopen rent statistisk blitt en enda litt sjeldnere bil, og Andreas gikk videre til helt andre biltyper.
Men etter drøyt ti års tid dukket altså denne opp. Stort sett i den stand du ser den på bildene, etter at en tidligere eier hadde pusset den opp. Andreas har hørt rykter om at bilen skal ha blitt restaurert en gang rundt årtusenskiftet, men vet ellers ingen ting om bilens historie.
Den skal imidlertid ha gått sørpå, så det er ikke det salt-fattige klimaet i nord som har bidratt til å redde den, tror han.
- Den ser strøken ut?
- Ja, men det er jukset litt med grunnarbeidet før lakkeringen, så lakken har sprukket opp flere steder, forteller selgeren.
Sugen på sjelden japaner? Denne er heller ikke dum!
Fin - bortsett fra lakken
Bortsett fra det er alt på stell. Interiøret ser flott ut i sin kommune-brune, asiatiske 70-tallsprakt med høye seterygger og klart Mustang-inspirert dashboard, og teknisk er bilen i fin form, lover selgeren. Så er da også kilometerstanden henimot utrolig lav, noe som kan tyde på at bilen er en av få som har klart seg unna ungdommelige eiere med blytung gassfot.
Men laksetrappa er på plass - bakrutesjalusiet som bidro til lite annet enn å gjøre den dårlige sikten bakover enda dårligere, men som ikke desto mindre var kjennetegnet på alle "alfa-hanner" i trafikken på 70- og 80-tallet. Laksetrappa var det samme for bilen som en real snusleppe var for eieren - bare i motsatt retning.
Et annet kjent stylingtriks fra 70- og 80-tallet var markeringslys på sidene foran og bak, også det etter modell av amerikanske biler, som fikk det som standard fra 1968. Det sorterte i kategorien "fryktelig forbudt" i Norge, spesielt om man som amerikanerne satte røde på bakskjermen og oransje på forskjermen for å vise i hvilken retning bilen var på vei i mørket.
Noen meget få modeller beregnet på det amerikanske markedet hadde slike som standard, men vi kan ikke huske at 929 var blant dem, og går ut fra at disse har blitt installert i Norge. Og kanskje viser det at bilen likevel har vært innom en ungdommelig eier en gang i tiden, som egentlig drømte om å oppleve den luftige og trekkfrie hardtop-sjarmen i en Mustang eller Camaro.
Nostalgisk publikum
Etter at Andreas la ut sin Mazda til salgs har det ringt en del spekulanter, men ingen som virker veldig aktuelle foreløpig.
- Er det flere som stiller i samme kategori som du gjorde da du kjøpte den i fjor, som er ute etter å gjenoppleve bilen fra ungdommen?
- Ja, det er det helt klart. Mange husker disse bilene fra da de var unge - en ringte faktisk på den fordi han hadde kjøpt akkurat maken bil ny i 1976, forteller han.
Foreløpig er det imidlertid ikke blitt handel.
- Trist å selge?
- Ja, men nå skal jeg bli pappa, og jeg trenger en bil med større plass. Dessuten har jeg ikke tid til å ta vare på denne slik at den holder seg like fin i fremtiden. Dermed er fokuset nå mer på hvor fint det ville være med en stasjonsvogn, gjerne med firehjulsdrift, av ett eller annet slag. Akkurat nå er det nok en Passat som er drømmebilen, så får noen andre realisere drømmen om en gammel Mazda hardtop, sier Andreas.