Toyota Cressida: Kjøp én veteran, få en til på kjøpet
Her er mye gjort - på en ekte japanske sjeldenhet.
Det går lang tid mellom hver gang man ser en Toyota Cressida på veien. Enda lenger mellom hver gang en er til salgs. Men nå har du sjansen:
Kun 10.000 kroner skal til for å sikre seg et sjeldent, japansk veteranprosjekt, i form av en bestefarkjørt 1980-modell. Akkurat så sølvgrå, og med akkurat så blått interiør som vi husker dem fra den gang. Og her får man også med seg en delebil på kjøpet!
Mens flaggskipet Toyota Crown begynte å bli en både stor og dyr bil i Norge på 70-tallet, kom Cressida inn som et litt mer behersket alternativ, både størrelsesmessig og prismessig. Den var meget tradisjonelt bygget, og med et like tradisjonelt utseende. Slik fylte den hullet i modellrekken mellom store Crown, og senere Camry, og mindre Corona og Carina.
På bare 15 års tid hadde japanerne gått fra "null" til en modellrekke bestående av imponerende mange, og i mange tilfeller tildels overlappende, modeller.
Bygd med tradisjon og moral
Fremdeles spilte japanerne på lav pris. Bilene var ikke teknisk avanserte, men det var heller ikke hovedkonkurrentene Rekord og Granada. For den saks skyld heller ikke Volvo og Mercedes, som var enda et hakk dyrere.
Dermed lå alt an til suksess for japanerne, som også ble ansett for å være et nøysomt og hardt arbeidende folkeslag med både moral og disiplin - for ikke å snakke om minimale toleranser for avvik.
Dermed stilte disse bilene sterkt i konkurransen for de mange som ville bruke minst mulig penger på bil, og ville ha en mest mulig trygg og gjennomprøvd konstruksjon som ikke stakk seg ut på noen måte. Den skulle helst se ut omtrent som bilen de byttet inn.
Les også: HiAce - nå er det slutt for en annen japansk tradisjon
Cressida var en fulltreffer i så måte. Og siden den tross alt var en relativt påkostet bilmodell, henvendte den seg til en godt voksen kjøpergruppe. Mange ble beholdt i svært lang tid, og brukt ytterst sparsommelig.
Bestefars gamle perle
Det gjorde bilen som Steinar Soltvedt i Olsvik har annonsert på Finn.no også. Bestefaren kjøpte den ny i 1980, og beholdt den frem til Steinar fikk den som 20-åring, for fem år siden.
- Er det ikke trist å selge en slik bil ut av slekten, da?
- Jo, det er det, og det er nok flere i familien som gjerne hadde sett at jeg beholdt den, innrømmer han.
Likevel er han bestemt på å selge. Tiden strekker ikke til for å restaurere bilen slik han hadde tenkt, og satt i gang med.
Siste årsmodell av ur-Cressidaen
- Synd, for det er en fin bil som fortjener å komme på veien igjen. Det er visstnok en jubileumsmodell, også. Bestefar tok godt vare på den, og interiøret er veldig pent, sier Steinar, og beklager at han ikke har fått tatt bilder av hvordan bilen ser ut inni.
Til dags dato har ikke bilen gått mer enn 180.000 kilometer. Steinar har selv kjørt med den et par sesonger, før han begynte å pusse den opp for tre år siden.
Det var da problemene begynte.
For selv om han fikk tak i en bil som han skulle plukke deler av, så viste det seg at en del biter som måtte skaffes nye var umulige å finne.
Delejakt med utfordringer
- Blant annet var det omtrent umulig å skaffe ting som bremseskjold og slikt, forteller Steinar.
Han har vært medlem i Toyota Crown-klubben, og har på den måten fått god informasjon og det som har vært mulig å få av hjelp til å oppdrive sjeldne, gamle Toyota-deler i Norge. Samtidig har han også kostet på nødvendig rustsveising av bestefars gamle bil, slik at den nå er klar til sparkling og et strøk lakk for å få karosseriet godt som nytt.
Det får bli opp til neste eier å gjøre klart, sammen med fremtidige utfordringer når det gjelder å skaffe mekaniske deler som etterhvert må byttes ut.
Satser på Volvo i stedet
- Vil det si at du er gått lei alt som heter gammel bil?
- Nei, jeg har faktisk tenkt å skaffe meg en veteranbil igjen. Men da blir det nok en Amazon eller noe slikt, som det er litt enklere å få tak i deler til, sier Steinar, som betegner det tre år lange forsøket på å få ferdig Cressidaen som en nyttig læreprosess.
En prosess som har gjort at en annen Toyota-entusiast med mer tålmodighet og/eller større kontaktnett kan komme til det som må betegnes som "dekket bord" med denne bilen.