Halvparten av oss vil en gang i løpet av livet få psykiske problemer. Allikevel er det fortsatt tabubelagt å snakke om psykiske lidelser.

Karin Yrvin er politisk rådgiver i Arbeiderpartiet. I forrige uke skrev hun en kronikk i Aftenposten der hun fortalte om sin bipolare lidelse.

LES OGSÅ: – De trodde jeg var hypokonder

Vil stoppe stigmatiseringen

– Jeg gjorde det fordi jeg ønsket å være med på å stoppe diskrimineringen og stigmatiseringen av psykisk syke, sier Yrvin.

Hun ønsket også å gi informasjon om bipolar lidelse som sykdom.

– Jeg ønsket at noen av de som er syke kan se på meg og se at det går an å leve med sykdommen, men også få vite nok til at de søker hjelp når de trenger det, sier hun.

I ettertid er hun glad for at hun gjorde det.

– Jeg tror ikke jeg kunne levd livet med en så stor hemmelighet, særlig som politiker, hvor jeg skal jobbe mot stigmatisering, sier Yrvin.

– Man må ta meg som det hele mennesket jeg er, sier hun.

LES OGSÅ: – Løvetannbarn finnes ikke

Høye topper og dype daler

– Bipolar lidelse innebærer at jeg i perioder ser livet veldig lyst og har god selvtillit. Jeg er litt som i den pyjamassangen: Jeg er «tøffe-tøff-tøff», sier hun og smiler.

Karin Yrven har fått en strøm av positive tilbakemeldinger etter å ha skrevet en kronikk om sin bipolare lidelse. (Foto: God morgen Norge)

Så kan hun gå ned i en dyp depresjon og se mørkt på livet.

– Det er ganske smertefullt å ha en depresjon. Jeg kan få mindreverdighetskomplekser og synes at livet er veldig trått, forteller Yrvin.

Mellom disse periodene er hun helt frisk.

Sykdommen rammer forskjellige personer ulikt.

– Du kan ha det en gang, eller du kan ha det flere ganger. Det er veldig forskjellig fra folk til folk, sier Yrvin.

Kreativ drivkraft

Forskning viser at en bipolar lidelse er forbundet med kreativitet.

– Bipolare er ofte mer kreative enn andre mennesker. Får man litt medisiner for det kan det være positivt, sier Yrvin.

– Det er ikke mange bipolare jeg kjenner som ikke skriver dikt, fortsetter hun.

Dermed kan lidelsen også være opphav til en konstruktiv drivkraft.

– Det er mange kunstnere som er bipolare, sier Yrvin.

LES OGSÅ: Komiker med tungsinn

Mindre action

I dag er Karin Yrvin medisinert.

– Jeg går på en stemningsstabiliserende medisin, forteller hun.

Det er en epilepsimedisin, ikke antidepressiva. Epilepsimedisinen tar toppene og bunnene, mens antidepressiva løfter deg opp fra en depresjon.

Ved hjelp av epilepsimedisin kan Yrven leve som normalt med sin bipolare lidelse. (Foto: God morgen Norge)

– Den medisinen jeg tar forebygger, også forminsker den humørsvingningene. Det er rett og slett mindre action, sier Yrvin og ler.

LES OGSÅ: Derfor gjør motgang sterk

Redd for reaksjoner

– Da jeg «gikk ut av skapet» og fortalte dette, var jeg redd for at folk ikke skulle hilse på meg, sier Yrvin.

Hun tror det er vanskelig for folk å forholde seg til sykdommen.

– Jeg var redd for snakking i krokene, og det tror jeg er grunnen til at folk ikke forteller om sin psykiske lidelse, sier hun.

– Det er nok dessverre slik at mange blir skjøvet ut av arbeidslivet.

Yrvin hadde ventet seg en resignert holdning til kronikken i Aftenposten. Reaksjonene har imidlertid vært helt overveldende.

– Dere kan jo tenke dere hvor glad jeg ble, sier hun.

Yrvin setter særlig pris på tilbakemeldingene fra folk som føler at de nå kan søke hjelp, de som har blitt syke selv og ikke turt å si det.

– Jeg har også fått tilbakemelding fra foreldre til syke som synes det har vært deilig å få en forklaring på hvordan deres datter eller sønn faktisk har det, avslutter hun.

Les Yrvins kronikk her.