Audi 50: Klassikeren er som ny
Rogers bil er minst like fin som da det rullet ut av fabrikken.
Når så du en Audi 50 sist? For de fleste av oss er det snakk om mange år. Undertegnede kan faktisk ikke huske å ha vært i nærheten av én siden rundt 1976, da en lærer på barneskolen hadde nøyaktig maken til bilen på bildene.
Men den var ikke fullt så fin - til tross for at den da bare var noen måneder gammel.
Klenodiet på bildene er det Roger Liabø i Oppdal som eier. Foreløpig. For den ligger for tiden på Finn.no, og kan dermed komme til å skifte eier dersom det vil seg slik.
Lyst på nytt prosjekt
- Den står på vinterlagring så det er nok ikke noe som kommer til å skje raskt, i så fall. Men jeg har nå lagt den ut for å sjekke interessen. Det er nok ikke en bil som passer for alle, og det er ikke alle jeg vil selge den til heller, innrømmer eieren.
Det er forståelig. For ikke bare er det en uhyre sjelden bil, det er også en bil han har hatt lenge, og lagt et enormt arbeid i å få akkurat slik han ville. Når han i det hele tatt vurderer å selge er det fordi lysten på et nytt prosjekt er blitt for stor.
- Det er noe med det å komme hjem fra jobb og kunne koble av med å gjøre noe praktisk med hendene ute i garasjen, ler han.
Kortlivet modell
Audi 50 ble ikke ble noen langlivet modell. Den oppfattes ofte som en oppjålet VW Polo. Det er i og for seg riktig, men det mange ikke vet er at det var Audien som var først på markedet. Begge var selvsagt planlagt under ett, men det blir altså ikke helt korrekt rent kronologisk å oppfatte Audien som en "spin off" av Poloen.
Audi 50 kom på markedet våren 1974 for å konkurrere med de virkelige småbilene - de som gjorde selv en Golf type 1 stor i sammenligning. De fleste hadde en 1,1-liters rekkefirer på 50 hester, som fikk ord på seg for å være relativt spenstig i forhold til sin ringe størrelse, men etterhvert kunne den også leveres med både større og mindre alternativer.
Bilen ble godt mottatt, men da Poloen dukket opp på arenaen med både bredere modellprogram og lavere priser gikk det hardt ut over salget. Dette var som kjent mange tiår før noen oppfant premium-begrepet, og også før noen som kjøpte bil i denne klassen følte noe behov for å bruke den som som en image-bygger for seg selv.
Les også: Her er den spennende Audi-historien
5 - 6 igjen i Norge
Mot slutten av 70-tallet begynte også arbeidet med å etablere Audi som et statusmerke, og da var det lite som kunne redde en fortsatt satsing på en småbil.
Etter 1978 var Audi 50 borte, og Polo alene igjen på markedet. Rundt 180.000 biler var bygget på de drøyt fire årene bilen hadde vært i produksjon.
- I dag er det ikke mer enn noen hundre igjen, ifølge de tyske nettsidene som spesialiserer seg på denne bilen. Og i Norge er det veldig få - sist jeg sjekket var det tre registrerte LS-utgaver, slik som denne, og i tillegg én L og én eller to GL´er, forteller Roger.
Han har holdt øye med bilen i mange, mange år. Den ble solgt ny i Kristiansund i 1975, men dukket opp i Oppdal i 1978.
Maste om å få kjøpe
- En dame som drev en tekstilforretning i Oppdal sentrum var eier nummer to, og jeg la tidlig merke til den uvanlige bilen. Hun brukte den lite, men kjørte til og fra butikken med den når det var dårlig vær. Og da hun fremdeles brukte den utover 90-tallet begynte jeg etter hvert å mase om å få kjøpe den, forteller han.
Han måtte mase i fire år, men det betalte seg til slutt. I 1999 fikk han overta den som tredje eier, og etter å ha pusset litt smårust benyttet han den nærmest som bruksbil frem til 2004. Da var tiden inne for å gå i gang med den planlagte totalrestaureringen.
Han er selvsagt medlem i VW Audi Club Norwegen, og skryter av både miljøet og all ekspertisen som er å finne blant klubbens medlemmer. Den har vært god å ha når bilen skulle restaureres, for det begynner etterhvert å bli vanskelig å skaffe en del biter til disse bilene.
Intet spart i restaureringen
- Mekaniske komponenter er ikke så vanskelig å skaffe, det er i mange tilfeller likt helt frem til 90-tallets biler. Men en del listverk og slikt er nærmest umulig, og jeg var også forberedt på at det ville ta lang tid å skaffe nye forskjermer - hvis det i det hele tatt ville lykkes, forteller han.
Jakten på skjermene gikk over et par år. Mulige kilder i Tyskland og England ble jevnlig sjekket, men uten hell. Men én dag fikk han en overraskende telefonoppringning fra en Audi-forhandler bare noen mil unna.
- Da viste det seg at en kar på Ørsta gjennom klubben hadde fått med seg at det var "noen" som trengte skjermer, men han visste ikke navnet mitt. Hos forhandleren skjønte de at det måtte være meg, og sendte ham videre. Dermed fikk jeg kjøpe to flunkende nye originalskjermer for 400 kroner. Jeg hadde jo gladelig betalt det tidobbelte, ler han.
Bilen har likevel kostet flesk, for intet er spart på under restaureringen. Finishen er like bra både der den synes og der hvor den ikke synes.
Les også: Super 90 - Audi av edel årgang
Gjensyn med forrige eier
I fjor sommer var den klar etter noen år i garasjen, og den første turen gikk tilbake til forrige eier for å vise frem hvor fin den hadde blitt.
- Det syntes både hun og mannen at var riktig stas. De hadde jo bilen i over 20 år, fra 1978 til 1999, så de hadde virkelig et forhold til den, sier Roger.
Neste store begivenhet var VW Audi-klubbens landstreff. Der fikk han også betalt for strevet, med selve hederspokalen og mye rosende ord fra andre entusiaster. Sjeldne perler i topp restaurert stand vekker oppsikt i slike fora.
- Men du har laget litt personlig stil på den?
Original på noen få timer
- Ja, felgene, senkingen og noen andre detaljer er modifisert litt etter egen smak. Men det har vært viktig for meg å bygge den opp slik at den lett kan gjøres helt original. Jeg har alle delene som skal til, og det skal være gjort i løpet av noen få timer å få den til å bli akkurat som da den var ny, forsikrer han.
For han er opptatt av at den blir tatt vare på. Uten å ha sett de fire-fem andre går vi glatt ut fra at dette er Norges fineste Audi 50, og Roger innrømmer at han nok vil vurdere eventuelle kjøpere nøye.
- Jeg er egentlig ikke så veldig opptatt av å selge den heller. Hadde tenkt å undersøke om for eksempel Møller kunne vært interesert i å ha den stående i en utstilling ett eller annet sted i vinterhalvåret. Det er egentlig lagringen som er utfordringen som gjør at jeg vurderer salg, pengene jeg kan få for den rekker uansett ikke så langt i forhold til neste prosjekt, sier han.
- Ja, hva blir det?
- Det er jo mye spennende VW og Audi å velge mellom. Nå er jo selve "Ur-Quattroen" blitt veteran, og jeg må vel innrømme at det frister med en slik, sier Audi-entusiasten i Oppdal.