Peugeot 205 CTI: Drømme-cabriolet på 80-tallet
Hanne har eid sin i 25 år - men nå er den til salgs!
På 80-tallet var cabrioleter offer for en spesiell "luksusavgift" ved import til Norge. Dermed var det få som ble tatt inn - og de som kom hadde gjerne små motorer for å kompensere så mye som mulig for de høye avgiftene.
205 CTI - cabrioletversjonen av den ultrapopulære GTI-en - var dermed en sjelden drømmebil på norske veier. I dag er det enda færre igjen av dem. Og få har nok hatt samme eier gjennom alle disse årene, og blitt skjermet for herjing og ombygginger, slik som Hanne Tønseth sin sorte utgave.
Første Peugeot med ungdoms-appell
For dette var hotte saker den gang.
Frem til 1984, da den første 205 GTI-en kom på markedet, hadde Peugeot hatt like stor appell til ungdommen som Odd Grythe og kamferdrops. Men da de bestemte seg for å lage en GTI-versjon av den lille bilen, gjorde de det skikkelig. Den fikk fin-fine kjøreegenskaper, utrolig lav vekt og et råtøft utseende, og ble over natten en seriøs konkurrent til Golf GTI, Kadett GSI og alle de andre GTI-bilene.
Kvaliteten var muligens ikke all verden, i hvertfall ikke til å begynne med. Vi kjenner en som kjøpte sin GTI ny i 1984, og bare etter et par år opplevde at hengslene knakk og førerdøren falt av da han skulle sette seg inn i bilen. Men ting må ha bedret seg, for 205 GTI var stadig drømmebilen for flere i vennekretsen da 80-tallet gikk mot 90.
CTI var nesten ingen vits i å drømme om engang. Den åpne versjonen ble levert med samme 1,6-liters og senere 1,9-liters motor som den innkapslede GTI-en, men var som nevnt enda en god del dyrere. Og i likhet med de fleste av disse små cabene ble nok kjøreegenskapene preget av litt mer svai og fleksing i det myke, takløse karosseriet.
Men ufattelig kul var den, uansett.
Kjøpte den ny i Stockholm
Så kul, at Hanne Tønseth fra Paradis ved Bergen visste nøyaktig hva hun skulle kjøpe da hun hadde en kjempesjanse til å kjøpe drømmebil "på tilbud" i 1986:
- Jeg hadde studert i USA, og kom tilbake derfra og til Stockholm. Der skulle jeg bo en stund, så jeg kjøpte denne bilen ny der borte. Det var jo et kupp, jeg betalte 105.000 kroner for den. I Norge kostet den samme bilen 223.000 kroner eller noe sånt, minnes hun.
Hun var i Sverige akkurat så lenge at hun lovlig kunne ta med seg bilen avgiftsfritt hjem til Norge som flyttegods. Og bilen vakte oppsikt på de vestlandske veiene, der hun fortsatte å ha den som bruksbil frem til andre biler tok over. Hun hadde ikke lyst til å selge en bil hun var blitt så glad i og hatt det så mye moro med, men den ble stadig mindre brukt.
Mange entusiaster på tråden
- Jeg hadde lyst til å beholde den, og vi begynte å pusse den opp. Men de siste årene har den blitt stående i garasjen. Mannen min og jeg har flere biler, og nå er det etter hvert blitt slik at to biler må stå ute fordi det ikke er plass til dem inne. Så nå skal jeg rydde opp, sier hun bestemt.
- Vanskelig avgjørelse?
- Nja. Det er jo strengt tatt bare en ting. Men for all del, jeg har fått mange morsomme henvendelser om den. Artig å høre entusiaster legge ut om alt de kan om disse bilene, og høre om alle tilsvarende de har eid før. Jeg er jo glad i bilen min, og håper den kommer til noen som kan gjøre ferdig restaureringen og fortsette å ta vare på den, ler hun.
Teknisk godt restaureringsobjekt
Prisforlangendet startet høyere, men er nå nede i rundt ti lapper. Ikke mye penger for en gammel drøm, selv om det er tydelig også på bildene at det ikke bare er å sette seg rett inn og kjøre.
- Du vet, det hjelper å være gift med en biljournalist, som er flink til å ta bilder slik at den ser best mulig ut, ler Hanne igjen.
- Ja, men hvor ille er den, da? Er den helt oppspist av rust? Og hvor langt unna er den å være kjørbar?
- Det er noe rust på den, men teknisk skal den være bra. Mannen min og sønnen min har skrudd en god del på den de siste årene. Caben er også byttet etter at bilen ble "pensjonert" fra daglig bruk - selve bakruten i plast har sprukket, men den kan byttes uavhengig av resten av taket da den er festet med glidelås, forklarer hun.
Motor verdt å vente på
Det er rundt ti år siden hun bestemte seg for å pusse den opp, og tok skiltene av den. I løpet av den tiden har den også fått ny motor.
- Jeg hadde den nede hos en av rally-gutta på Finnskogen for å få fikset motoren. Jeg ba ham ta det når det passet, dermed tok det fem år før jeg fikk den igjen, ler hun.
Men det som ble gjort hadde så bra effekt at det var verdt ventetiden. Bilen hadde originalt 1,6-litersmotoren i den første versjonen på 105 hestekrefter, men i dag sitter det en noe bearbeidet versjon av den senere 1,9-literen under panseret. Den leverer litt mer enn de originale 130 hestene. Og det er paradoksalt nok litt av årsaken til at Hanne har bestemt seg for å selge.
- Den går som en kule. Virkelig! Og når sønnen min skal begynne å kjøre om tre år så har jeg rett og slett ikke lyst til at han skal bruke den. Den er så kjapp at det er store muligheter til å drite seg ut bak rattet her, forsikrer hun.
Smeltede kabler
Dermed sier hun farvel til ungdomsbilen og alle minnene hvis en entusiast er klar til å ta over. Selv om Paradis ikke blir helt det samme om bilen forsvinner - og selv om hun vet at hun sikkert kommer til å angre på salget.
Kjøperen vil få et rimelig urørt 80-tallsikon, hvor litt rustjobb, lakkering og omtrekking av interiøret må til for at den skal bli strøken. Men det er lite som skal til for at den skal bli kjørbar, og dermed kunne fungere som en "rullende restaurering".
- Den har gått som bare det når vi har flyttet den rundt på tomta her. Senest for noen uker siden, da vi tok bildene til annonsen. Men typisk nok har sprø, gammel plast-isolasjon på noen ledninger smeltet nå etter at annonsen ble lagt ut, så det må fikses først. Men jeg vet hvilke ledninger det gjelder, og det er visstnok en kjent feil på 205, sier Hanne.
Etter 25 års eierskap er det ingen overraskelse at hun kjenner bilen ut og inn...