– Det er moren, og etter hvert farens stemme, som er av betydning. Ikke om hun synger pent, men om hun synger sant. Hun må like det hun synger!, mener Jon-Roar Bjørkvold, professor i musikkvitenskap.

For at samspillet mellom foreldre og barn skal bli så sterkt som mulig bør man, ifølge Bjørkvold, kombinere sangen med å sitte på et fang eller få nærhet.

Han mener de kjente barnesangene gir trygghet, varme og energi.

Samler Norge

– «Bæ bæ lille lam» gjør noe som Harald Hårfagre ikke klarte – samler Norge!, sier Bjørkvold.

Professoren mener Thorbjørn Egner er en nasjonsbygger, og at de gamle barnesangene knytter generasjoner sammen.

– Sang er det første du møter, og det siste du mister, sier han.

Professoren forteller at når du blir så gammel at du ikke husker barna dine, så er det et dypere lag intakt som gjør at du fremdeles kan huske de første sangene de har lært.

Musikk for utvikling

– Musikk er bra for hjerneutvikling, språkutvikling, motorisk utvikling og sosialutvikling, sier Bente Bogen som er musikkpedagog.

Hun mener alle er født med et mottakerapparat for musikk.

– Se hvor det gløder og glimter når barna kommer i kontakt med musikk!

Her kan du lese mer om Bente Bogen og «Musikk fra livets begynnelse».

Lær deg barnesangene

For umusikalske foreldre har Bogen et råd:

– Ta tak i det lille du har! Kanskje en falsk sanger eller to skjeer, foreslår hun.

Ifølge musikkpedagogen er det ikke så vanskelig som du kanskje tror.

– Syng sangene du selv kan fra barndommen. Kan du ingen, lær deg de kjente barnesangene, råder hun.

– Det enkle er ofte det beste

For ifølge Bogen er musikken en form for utveksling og samvær mellom voksne og barn, som er svært viktig. Og når det kommer til barn og musikk, er det enkle ofte det beste.

– Jeg vet ikke hva som skjer i hjernen, men jeg føler det selv. Når man synger skjer det noe annet enn når man snakker, sier Bogen, og viser til hvordan det lyser i barnas øyne når man bruker musikken. – De vil ha mer! Det er herlig å holde på med.