Apropos regnværet: Takk Mary for at du kan se!

Utakk er verdens lønn, heter det. Og få har i samme grad som Mary Anderson blitt så rikelig belønnet med utakk. Det er nemlig hun som regnes som den moderne vindusviskerens mor.

Den kreative kvinnen ble født i Alabama i 1866 og viste seg som en både ambisiøs og businessorientert sjel tidlig i livet. Sammen med sin søster og mor flyttet hun, da moren ble enke, til den da sterkt voksende byen Birmingham, som senere skulle bli selve senteret for borgerrettighetskampen.

Allsidig virketrang

Bare 23 år gammel slo hun seg opp som eiendomsinvestor, før hun få år senere dro vestover til Fresno, California, der hun i noen år drev en kvegfarm og vingård.

Å kjøre kollektivt må ha vært fryktelig kjedelig for en slik virkelysten sjel.

Etter at hun var tilbake i Alabama igjen ved århundreskiftet, dro hun på tur til New York i 1902, og vi kan nesten se henne for oss der hun satt på trikken og tvinnet fingre. Mindre rastløs ble hun sikkert ikke av at sjåføren slet for å holde frontruten ren for is og snø. Han stoppet ofte, og kjørte tidvis med ruten åpen for i det hele tatt å se noe.

Hjemme igjen slapp hun ikke tanken, men tenkte seg frem til en løsning på problemet:

Et gummiblad festet til en svigbar arm, som i sin tur var fjærbelastet slik at den gikk tilbake til utgangsposisjonen av seg selv, etter at den var utløst via en spak inne i kjøretøyet. Prinsippet var ikke helt ulikt modeller som var presentert av andre, men det skal ha vært det første som viste seg å fungere i praktisk bruk.

Demonterbart på sommeren

Dessuten skal det ha hatt den fordelen at det raskt kunne plukkes vekk, slik at man slapp å ha disse "unødvendige" remediene sittende på vogna i sommerhalvåret... (!)

Mary Anderson var ikke snauere enn at hun leide inn ekstern hjelp både for å finpusse designet, samt for å bygge en prototype som så dannet grunnlaget for en patentsøknad. Den ble innvilget i november 1903, og man kunne tro at Mary Anderson dermed var en rik kvinne.

Det er mye i historien som antyder at hun kanskje satt rimelig godt i det fra før, men hun ble i hvertfall ikke mye rikere av å ha fostret denne innretningen.

Forut for sin tid

Tvert imot ble hun hånet av omgivelsene for prosjektet, og da hun i 1905 forsøkte å selge rettighetene til patentet til et kanadisk industrikonsern, ble hun avfeid med at man ikke kunne tenke seg at noe så søkt som en vindusviskermekanisme kunne ha noen kommersiell fremtid.

Det kan være på sin plass å minne om at Charles Holland Duell, som var sjef for det amerikanske patentbyrået, i 1899 foreslo å legge ned hele virksomheten, da han regnet med at det som var mulig å finne opp, allerede var oppfunnet på det tidspunkt. Det var altså ikke bare Mary Anderson som møtte motstand som visjonær ved århundreskiftet...

Les også: Utrolig anno 2011 - denne bilen kan fly

Noe mer salg ble det ikke snakk om. Hun beholdt patentet, og etter hvert som bilen ble mer vanlig kom det så smått i bruk. Mary Anderson fikk en og annen sjekk med royalties i posten, men ikke så mye at det syntes særlig på kontoen noen gang.

Vant frem til slutt

I 1920 gikk patentet ut omtrent samtidig som privatbilismen virkelig begynte å blomstre i USA, og senere over hele verden. Fra da av og frem til i dag har Mary Andersons vindusviskermekanisme ligget til grunn for så godt som samtlige vindusviskere som er blitt montert i biler - og det er jo blitt noen dussin med årene.

Men den praktiske detaljen med at man kan plukke vekk leamikken i sommerhalvåret, når man ikke trenger den likevel, virker å ha gått tapt et sted på veien...

Hva hendte så med Mary Anderson?

Jo, hun ble værende i Birmingham, Alabama, der hun fortsatte som eiendomsinvestor, og fikk rikelig anledning til å se vindusviskerne "sine" blomstre opp i bilbransjen helt frem til sin død i 1953. Da var hun 87 år gammel, og strengt tatt mer kjent for å være det eldste medlemmet i menigheten i South Highland Presbyterian Church enn for å ha gjort det mulig å se ut gjennom en frontrute i dårlig vær.

Du kan jo skjenke henne en vennlig tanke neste gang du slipper å gå ut i søleværet for å gjøre ren ruten din...

Les også: Snart kommer frontruten du ikke trenger å skrape