Mitsubishi Cordia: Turbo-klassiker til 15 000 kroner
GTI-killeren er kanskje den eneste bevarte i Norge – og den er til salgs!
Tidlig 80-tall var gullalderen for alle de små og usannsynlig kjappe GT- og GTI-bilene. VW hadde dratt det hele i gang med Golf noen år før, og etter en litt treg start, begynte mange andre å kaste seg inn på dette området.
Det var fremdeles så tidlig at bilene hadde lite elektronikk som førte til økt vekt, og med friske motorer under panseret, var det duket for en form for primitiv kjøreglede som mange av oss savner litt i dag.
Sjelden vare
Savner du det også, bør du se her. For Espen Bjerke i Mysen skal selge en bil som både er morsom å kjøre, og som dessuten er så sjelden at du garantert vil få lange blikk etter deg.
– Hei, det er Broom.no som ringer. Ser du skal selge en spesiell bil?
– Cordia´n, ja. Den har du ikke møtt maken til på de siste ti årene!
– Ti? Jeg skulle til å si 20!
– Hehehe! Nei, siden det er en turbo er det ikke sikkert du har sett maken i det hele tatt. Sånt kostet ekstremt mye penger på grunn av avgiftssystemet den gangen. Het det turbo, var det nesten det samme om det var en Porsche eller en liten Mitsubishi, forteller Espen.
Derfor skal det ifølge Espen kun ha blitt solgt en liten håndfull slike biler da de var nye. Coupeen Cordia kom sammen med sedan-søster Tredia på markedet i 1982, for å tette igjen hullet mellom Galant og lille Lancer.
Dårlig samvittighet
Espens bil er en 1984-modell Cordia Turbo, som med blank, rød lakk ser utrolig frisk ut for en liten 80-talls japaner med 240.000 kilometer på klokka. Den er kjørbar, men trenger jobb under panseret, da turboen ser ut til å ha gått fløyten.
Espen har mistet garasjeplassen, og har dårlig samvittighet overfor forrige eier, som ga den bort for at den skulle bli restaurert. Dermed er det duket for at noen andre får ta over stafettpinnen.
Cordia Turbo var altså verstingen i kompakt-familien hos Mitsubishi. Turboen kom på markedet sent i 1983, ble faceliftet i 1984, og motorene ble omarbeidet til å kunne gå på blyfri bensin sent i 1985, før produksjonen ble lagt ned allerede i 1988.
Et kort liv for en modell som ble kjent som en livlig performer på de markedene hvor den forekom i særlig antall, som eksempelvis Australia.
Trenger ny turbo
– Med bare 980 kilo vekt og 112 turbo-hester går dette skikkelig unna når det er i orden. Turboene er en kjent svakhet, men de ble levert på mange andre Mitsubishier også, så å skaffe en ny er ikke noe problem, forsikrer Espen.
For undertegnede vekker bilen minner, i og med at en nabo kjøpte en av de aller første Trediaene som kom. En vinrød metallic bil med noe så uvant som en ekstra girspak med høy- og lavserie, som virket besynderlig i en personbil. Forhandleren hadde klistret en fryktelig stygg reklamesticker med hvit tekst over hele bakfangeren som jeg lurte på når han skulle fjerne. Med årene ble bilen rusten og stygg, de sorte plastdetaljene ble grå, og det eneste som holdt seg like fint på bilen var nettopp klistremerket på bakfangeren.
LES OGSÅ: Så billig kan du få sprek bil
– Men Espen, bilen din ser jo fin ut. Hvordan i alle dager har det seg? De var jo ikke akkurat kjent for det, disse her?
– Nei, men jeg har hele historikken på den. Med DD-skilter er den vel solgt ny i Oslo, og den var eid av en kar som handlet mye på børsen og hadde penger nok. Han hadde den fram til den var ti år gammel, og da overtok han som jeg kjøpte den av. Han er en skikkelig Mitsubishi-entusiast, forteller Espen.
Altså har noen oppdaget hvor spesiell denne var på et tidlig tidspunkt, og sørget for at den ble tatt vare på. Men det har ikke bare vært en dans på roser, forteller Espen.
Har vært med på mye
– Nei, han ga nok rent for mye penger for den. I tillegg var han uheldig, i hans eiertid ble bilen både stjålet, ribbet, herpet og måtte kostes på store summer i diverse reparasjoner. Jeg har en bunke med papirer – kvitteringer, serviceutskrifter og til og med utskrifter av dommen fra da bilen ble stjålet. Alt er gjort ordentlig, det er til og med byttet komplett låssett. Det er kostet på så mye penger på denne bilen at jeg blir rent rørt av å se på papirene, sier Espen.
– Men likevel vil du selge?
– Ja, jeg flytter, og har mistet garasjeplassen. Nå er det i ferd med å ordne seg, slik at hvis den ikke blir borte, så kan det hende jeg gjør ferdig restaureringen selv, men egentlig håper jeg at det kommer en skikkelig Mitsubishi-entusiast og kjøper den. For den selges ikke til hvem som helst, forsikrer han.