De fleste barn gleder seg til jul. Men en del gruer seg fordi foreldrene forandrer seg når de drikker alkohol. Det kan gjøre barn utrygge og redde.

– I jula skal barn være i fokus. Bruker man alkohol slik at man endrer atferd, så vil barn ofte oppleve det som ubehaglig, sier klinikksjef Kari Lossius, ved stiftelsen Bergensklinikkene.

Barn dekker over for foreldrene

Paal Andrè Grinderud vokste opp med en alkholisert mor og bodde alene med henne fra han var 10 til han var 15 år.

– Jeg skulle ønske at moren min kunne hatt et helt normalt forhold til alkohol. At hun kunne tatt seg en akevitt og en øl og at flaska sto på bordet og at ingenting ble gjemt, sier Paal André.

Barn har behov for å vise omverdenen og venner at alt er bra hos dem. Selv om problemene blir mange hjemme, tar mange barn ansvar og gjør alt de kan for at ingen skal se at deres foreldre er annerledes.

– Fra 1. desember, når julemarspianen kom i butikken, så var jeg på vakt. Ville det være lys på treet? Ville ribba komme innen julaften?, forteller Paal André.

Paal André ble etterhvert god til å finne på historier, for å dekke over sannheten hjemme.

– Jeg hadde jo venner som hadde foreldre som tok seg en øl og en akevitt, men det var liksom ikke det som var tema når de kom tilbake på skolen. Jeg ble en verdensmester i å finne på hyggelige ting, som jeg trodde det var sånn som det skulle være, forteller han.

Brutte løfter

– Jula var ganske røff, for jeg visste ikke hva som kom til å skje, sier Paal André.

Moren til Paal André hadde sjelden kontroll på julaften. Hun la seg tidlig og gjerne flere ganger i løpet av dagen, og det ble Paal André som tok seg av søstern og julefeiringen.

– Jeg vasket og ryddet og gjorde alle ting et barn ikke skal gjøre, sier han.

Moren lovet ofte at ting skulle bli bedre, men det ble det ikke. Det er de brutte løftene Paal André synes er vanskelig.

Alkoholfri jul med barna

Opp mot 150 000 barn lever med voksne som har et risikofylt alkoholkonsum. (SIRUS)

Det er tre gode grunner til at samvær med barn og unge bør være en alkoholfri sone:

1. Barn som ser sine foreldre ruspåvirket, liker det ikke - selv om det skjer sjelden.

2. De fleste foreldre med et høyt forbruk benekter at de har et problematisk forhold til alkohol. Hvis bare de foreldrene som selv er enige i at de drikker for mye, skal innføre en alkoholfri sone rundt barna sine, får det liten effekt.

3. Også personer med et høyt forbruk lar seg påvirke av hvilke situasjoner omgivelsene betrakter som uakseptable å kombinere med alkohol. Mange som ødelegger kvelder og helger for barna sine, greier å la være å drikke på jobben eller når de skal kjøre bil, rett og slett fordi dette ikke er akseptert i samfunnet vårt.

Det som er trivelig for voksne er ikke alltid til barnas beste. Selv om stemningen er god, kan barn oppleve den som ubehagelig. Det er vanskelig å oppdage når det går fra trivelig til ubehagelig for barna.

Tre gode råd

– Barn tenker ikke at det er noe galt med foreldrene, men at det er noe galt med dem selv. Det er viktig å være obs på, sier Kari Lossius.

Tre gode råd til foreldre:

1 Innfør alkoholfrie dager.

2 Vis at det går an å feste uten alkohol.

3 Minst én voksen bør være edru når barna er med på fest.

Få flaska på bordet!

Moren til Paal Andrè døde da han var 16 år.

– Moren min rakk aldri å fortelle meg at jeg dugde til noe, så jeg måtte hele tiden sørge for at andre hadde det bra, for at jeg skulle kunne leve, sier Paal André.

Paal Andrés gode råd:

De som har problemer bør tenke at de kanskje kan vente til etter julefeiringen.

Skal alkoholholdig drikke være naturlig, må barn få se det naturlige i det, mener Paal André.

– Få flaska på bordet! oppfordrer Paal André. Det er ikke farlig å ha en flaske øl på bordet, problemet blir når den blir satt under for å gjemme det, sier han.

I dag reiser Paal André Grinderud rundt som foredragsholder og forteller sin historie. Han jobber for at færre og færre barn skal oppleve det samme som han opplevde som liten.

I 1991 kom han ut med sin historie i boken «Alene- nå igjen».