– Jeg har helt fra det første avhøret i 1984 fastholdt at jeg aldri har vært skyldig i spionasje, sa Arne Treholt til TV 2 fredag kveld.

Treholt uttalte dette etter at Gjenopptakelseskommisjonen samme dag besluttet å behandle Arne Treholts begjæring fra 2005 på nytt.

De siste ukene har det kommet alvorlige anklager om juks med det såkalte pengebeviset i Treholt-saken.

Dette er påstandene i Treholt-saken (reporter: Kadafi Zaman)

Arne Treholt og forfatter av boken «Forfalskningen - politiets løgn i Treholt-saken», Geir Selvik Malthe-Sørenssen, møttes utenfor SVTs lokaler i Stockholm. Treholt var gjest i Skavlan som ble sendt på NRK1 fredag
Det var i boken «Forfalskningen» at det for første gang ble sådd ny tvil om politiets pengebevis var konstruert eller ikke.

– Ble forfalsket

En anonym kilde med fortid i det hemmelige politiet hevdet i boken at bildene aldri ble tatt i Arne Treholts leilighet, men på politihuset etter at Treholt ble arrestert i januar 1984.

– Dette kom ikke som en stor overraskelse, men jeg er veldig glad for at dette nå er kommet frem for offentligheten, sa Arne Treholt til TV 2 på telefon fra Kypros i en kommentar til påstandene i boken.

Historien ble underbygget med nye bilder som ifølge Geir Selvik Malthe-Sørenssen viste at det ikke var mulig at bildene kan ha vært tatt før etter pågripelsen.

Endret forklaring

En annen kilde sto frem forrige lørdag, en tidligere spaner i Politiets overvåkingstjeneste (POT) som sa dette ifølge Aftenposten:

– Jo, det er helt riktig. Pengebeviset i Treholt-saken er falskt.

Arne Treholt og Anne Holt var gjester hos Fredrik Skavlan. (Foto: Anders Wiklund)
Den tidligere spaneren endret imidlertid sin forklaring fredag, og beklaget overfor NRK at uttalelsene hans var blitt feiltolket.

Den tidligere politiførstebetjenten i POT, Leif Karsten Hansen, avviste i et intervju med TV 2 påstandene om bevisjuks på det sterkeste.

– La det være helt klart, det har aldri vært laget noe falskt bevis, og vi har heller aldri blitt bedt om å produsere noen falske bevis, sa Leif Karsten Hansen i intervjuet.

Lørdag kritiserte VGs politiske redaktør Hanne Skartveit Arne Treholt, og påpekte at Treholt ikke har bestridt pengebeviset under rettssaken mot ham.

– Stikk i strid med tidligere forklaring

– Når hans bærende argument er at pengebeviset er forfalsket, er det stikk i strid med hva han forklarte i åpen rett i 1986, skriver Skartveit og mener man ikke må glemme at Treholt hadde hemmelige møter med høytstående KGB-offiserer.

POLITIETS BESKRIVELSE AV BELJAEV: «Evgenij Beljaev var den første KGB-agenten Treholt kom i kontakt med. Det første møtet mellom dem fant sted i Oslo høsten 1967. Beljaev og Treholt hadde de neste par årene jevnlig kontakt, og sommeren 1971 introduserte Beljaev Treholt for en annen KGB-agent som kom til å bety svært mye for Treholts framtid - Gennadij Titov». (Foto: Politoets sikkerhetstjeneste)
Anne Holt mener at dommen mot Arne Treholt er riktig, sa hun under innspillingen av Skavlan, som ble sendt på NRK fredag, og la til at det er bekymringsfullt dersom bevisene i saken er forfalsket.

Treholts mangeårige kontakt med KGB kommer tydelig frem i politiforklaringene han ga, viser dommen mot ham i februar 1985.

Les den hemmelige dommen her (ekstern lenke, PDF-fil)

– Møttes i cocktailselskap i 1967

I det første politiavhøret Arne Treholt ga 20. januar 1984 innrømmet han å ha møtt russeren Evgenij Belljaev for første gang allerede høsten 1967, i et cocktailselskap hjemme hos en ansatt fra den sovjetiske ambassaden i Oslo.

Treholt, som under dette forhøret hadde status som spionsiktet, fortalte da at det var denne mannen som senere introduserte ham for KGB-toppen Gennadij Titov, under et restaurantmøte i Oslo sensommeren 1971.

Handelsminister Jens Evensen og statssekretær Arne Treholt i 1974.
Treholt møtte ifølge denne politiforklaringen Titov en rekke ganger gjennom 1970-tallet, og overleverte UD-rapporter til ham.

– Presset av sex-bilder

Titov skal dessuten ha presset Treholt til å overlevere gradert materiale fra seg, og brukt bilder som var tatt av Treholt i en «sterkt kompromitterende situasjon» som utpressingsmiddel.

Under en reise til Moskva, «trolig en gang i siste halvår 1975», hadde delegasjonen som deltok i havrettsforhandlingene en lystig aften på byen, som utviklet seg til noe langt mer, forklarte Treholt i avhøret.

– Tre av delegasjonens medlemmer ble etter at baren var stengt, invitert med til en privatleilighet. Her ble det drukket og festet. Det hele utviklet seg til noe av en orgie.

– Et direkte slag i ansiktet

Titov hadde lagt kopier av de kompromitterende bildene frem for Treholt under en middag, og sagt at Treholts daværende kone ville få disse bildene dersom han ikke samarbeidet.

POLIITIETS BESKRIVELSE AV TITOV: «Gennadij Titov var en av Treholts mest sentrale kontakter i flere år. Gjennom deres mange møter utviklet de to et nært vennskap som også fortsatte etter at Arne Treholt ble dømt for spionasje. Titov var på den tiden da Treholt først kom i kontakt med ham, også føringsoffiser for spionmistenkte Gunvor Galtung Haavik». (Foto: Politiets sikkerhetstjeneste)
– Siktede følte det som hadde skjedd som et direkte slag i ansiktet. Siktede hadde store sjelekvaler. På dette tidspunktet vurderte siktede å ta kontakt med politiet, og legge alle kort på bordet. Det ville likevel trolig ikke ha forhindret Titov i å fortsette sin utpresningstaktikk. Siktede var forelsket i sin kone, og fryktet at dette ville sette forholdet over styr. Muligheten for en offentlig skandalisering lå også snublende nær, står det i avhørspapirene.

På dette tidspunktet hadde Arne Treholt, som var statssekretær, en sentral rolle i de pågående havrettsforhandlingene mellom Norge og Sovjetunionen.

KGB-mannen Titov ønsket at Treholt overleverte materiale som kunne komme Sovjetunionen til gode i forbindelse med disse forhandlingene.

Drøftelsene om den såkalte 200-milsutvidelsen var inne i en kritisk fase, og mens disse drøftelsene pågikk i 1976 møtte han Gennadij Titov på ulike steder i Oslo – blant annet restaurantene «Statholdergården» og «Røde hatt», innrømmet Treholt i avhøret.

Titov erklært uønsket i Norge

Det siste møtet Treholt hadde med Titov i Norge var nyttårsaften 1976, etter dette møttes de i utlandet siden Titov var blant de sovjetiske diplomatene som ble erklært uønsket i Norge i kjølvannet av spionsaken mot Gunvor Galtung Haavik.

Denne restauranten i Helsinki var åsted for et av Titovs og Treholts møter. Bildet er tatt med et kamera som var montert i en barnevogn. Spanere fra POT var på plass både utenfor og i restauranten under møtet. (Foto: Politiets sikkerhetstjeneste)
Han møtte Titov igjen i Helsinki i 1979, og i Wien i 1980. Titov ville ifølge Treholts egen politiforklaring at disse møtene skulle tiltrekke seg minst mulig oppmerksomhet.

– Titov var meget opptatt av sikkerhetsforanstaltninger. Han understreket at siktede måtte utvise den største forsiktighet, heter det i rapporten fra det første forhøret.

I forbindelse med reisene Treholt foretok for å møte Titov, innrømmet Treholt at han mottok penger for å dekke reiseutgiftene.

– Overleverte dokumenter

Han forklarte videre at Titov ikke tok sjanser på overlevering av dokumenter under disse møtene, men at det likevel skjedde ved en anledning.

Titov mente ifølge Treholt selv at «det var bannlyst» å bringe med seg dokumenter til møtene mellom dem.

Arne Treholt og Gennadij Titov i Wien august 1983. (Foto: Politiets sikkerhetstjeneste)
– Dette ble fraveket, såvidt siktede tror, i august 1983, da Titov fikk enkelte dokumenter, herunder UD-rapportutdraget og muligens en kopi av oppsummering av kommisjonen fra Transnasjonale selskaper i New York i juni, står det i politirapporten.

– Følte noe var galt

Politiavhøret røper at Arne Treholt hadde en følelse av at noe var galt like før arrestasjonen av ham på Fornebu, og at han følte seg lettet da han ble tatt.

– Egentlig hadde siktede en snikende forutanelse av at noe galt var fatt. Tilfeldigheter gjorde at siktede nådde Fornebu i tide. Pågripelsen like etter ankomst til Fornebu føles akkurat i øyeblikket også som noe av en lettelse. Dette er en billig trøst. Siktede innser først nå det fulle alvor i den situasjon han er kommet opp i (...) Siktede innser at det han har gjort, har ubotelige skadevirkninger.

Arne Treholt minutter før han ble pågrepet på Fornebu. (Foto: Politiets sikkerhetstjeneste)
Da Gjenopptakelseskommisjonen i desember 2008 konkluderte med at Treholt-saken ikke skulle gjenopptas, la den særlig vekt på de regelmessige møtene mellom Treholt og KGB i årene 1974 til 1983.

Arne Treholts møter med KGB-toppen Gennadij Titov hadde klare konspiratoriske trekk, mente Gjenopptakelseskommisjonen i sin avgjørelse.

Les avgjørelsen her (ekstern lenke, PDF-fil)

– Får aldri vite hele sannheten

Historiker Hans Olav Lahlum sammenligner Treholtsaken med Kennedydrapet, og sier til Lørdagsmagasinet at vi trolig aldri får vite hele sannheten.

Se Lørdagsmagasinets reportasje her (reporter: Ronny Oksvold)

(Politiavhøret fra 20. januar 1984 er trykket i Frode Nielsens bok «Tause menn - scener fra den kalde krigen», Cappelen forlag 2009)