Flere barn som er bosatt i Norge kommer til å oppleve kjønnslemlestelse i sommer, fortalte kommunejordmor Åshild Braaten til Fredriksstad Blad onsdag denne uken.

– Jeg tror ikke selve lemlestelsen skjer i Norge. Dersom det skulle skje komplikasjoner under inngrepet er det lettere å oppdage det her. Skulle et barn for eksempel dø, er det vanskelig å skjule, sier jordmoren til avisen.

Barna og deres nettverk må bli sett av storsamfunnet.

Men den somaliske kvinnen Safia Abdi Hasse, som i en årrekke har kjempet mot omskjæring av kvinner, bekrefter imidlertid overfor Fredriksstad Blad at kjønnlemlestelser skjer i Norge, og forteller om to tilfeller hun kjenner til.

– Barna tør ikke å sladre

– Jeg snakket med en kvinne fra Iran som i 1998 ble invitert av sine somaliske naboer til å se deres kultur. En 14 år gammel jente ble kjønnslemlestet på kjøkkenbordet hjemme i Nittedal, forteller Hasse som påpeker at barna som utsettes for dette ikke tør å sladre.

TØR IKKE Å ANMELDE: Safia Abdi Hasse forteller at barn som utsettes for kjønnslemlestelse ikke tør å politianmelde sine foreldre. (Foto: Hildegunn Bomnes)
– I 2006 hadde jeg besøk av en mor og datter fra Uganda på mitt kontor. Datteren på 19 lurte på hva jeg jobbet med, og jeg forklarte. Da sa hun «Mamma, dette har du gjort med meg». Da svarte moren «Nei, det var annerledes». Det viste seg at dette hadde skjedd på et bad i Tromsø, sier Hasse, som er utdannet sykepleier og jobber i stiftelsen Amathea.

Hun sier til tv2nyhetene.no at hun ikke vet hvor disse jentene befinner seg i dag, og at ingen av dem politianmeldte kjønnslemlestelsene.

Ikke foreldet

Ingen av disse sakene er strafferettslig foreldet, siden de nye reglene sier at fristen for å politianmelde kjønnslemlestelse begynner å løpe fra den dagen den fornærmede fyller 18 år.

– Ingen av disse sakene er anmeldte, de tør ikke å politianmelde sine foreldre, sier Safia Abdi Hasse.

Daværende justisminister Hanne Harlem, Kadra og daværende familieminister Karita Bekkemellem etter pressekonferansen der den første handlingsplanen mot kjønnslemlestelse ble presentert i 2001.
Nå oppfordrer hun folk til å bry seg, og ikke la barna som utsettes for kjønnslemlestelse bære hele byrden alene.

– Barna og deres nettverk må bli sett av storsamfunnet. Vi må vise at vi bryr oss om dem.

Hasse forteller at hun gjennom jobben sin i Amathea er i kontinuerlig kontakt med minoritetsmiljøene i Østfold, og opplyser dem om hvilke rettigheter barna har.

– Jeg jobber hele tiden med disse gruppene, og mange kjenner ikke til hvilke rettigheter som gjelder. Det er fortsatt et problem at barn ikke vet at kjønnslemlestelse er straffbart, sier Safia Adbi Hasse.

Kadra: – Penger og tiltak er ikke nok

Kadra Yusuf, som ble landskjent i 2000 da hun utstyrt med skjult kamera avdekket imamers holdning til omskjæring, sier at selv om myndighetene bruker millioner av kroner på ulike tiltak, er ikke dette nok.

– Penger og tiltak er ikke nok. Vi må vise at vi bryr oss. Problemet, slik jeg ser det, er at så lenge man ikke har en obligatorisk helseundersøkelse, vil dette fortsette, sier Kadra til tv2nyhetene.no.

VIL HA ID-KONTROLL: Hanne Kristin Rohde ønsker strengere grensekontroll for å avdekke kjønnslemlestelse.
Kadra viser dessuten til at Hanne Kristin Rohde, leder for vold- og sedelighetsavsnittet i Oslo politidistrikt, innrømmer at politiet kommer til kort i disse sakene.

Henlegges av politiet

Rohde fortalte til Klassekampen torsdag at i flere saker der det er blitt påvist kjønnslemlestelse, har politiet ikke kunnet gå til siktelse, fordi de ikke kunne påvise at kjønnslemlestelsen har skjedd i Norge.

Hun tar derfor til orde for strengere grensekontroll i form av fingeravtrykk og øyeskanning for å kunne konstatere sikker identitet på de reisende.

Ifølge Klassekampen har alle saker politiet har mottatt om kjønnslemlestelse blitt henlagt. Avisen viser til foreløpige resultater av en landsdekkende kartlegging Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) har utført.

Stoltenberg-regjeringen har i 2010 satt av 18 millioner kroner i statsbudsjettet til ulike tiltak mot kjønnslemlestelse.

Regjeringen: – Plikt til å iverksette tiltak

Politisk rådgiver Line Gaare Paulsen i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) skriver i en epost at de blant annet gir støtte til sommertiltak mot kjønnslemlestelse.

– Alle former for kjønnslemlestelse er forbudt og straffbart i Norge. Praksisen strider mot grunnleggende menneskerettigheter og er et alvorlig overgrep mot de som rammes. Staten har plikt til å sette i verk tiltak for å forhindre kjønnslemlestelse.

– I år blir det gitt støtte til sommertiltak mot kjønnslemlestelse ved helsestasjoner i Tromsø, Trondheim og Bergen. Det er blant annet informasjonstiltak i regi av helsepersonell i svangerskapsomsorg, helsestasjons- og skolehelsetjenesten, heter det i eposten fra departementet.