Da meklingsmann Dag Nafstad endelig fikk partene i kommuneoppgjøret til å bli enige, sa han at det hadde vært utfordrende. Og med 37 fagforbund innen fire sammenslutninger på den ene siden, var det mange interesser som skulle i varetas.

Og det er uklart om blekket i møteboken på Riksmeklingsmannens kontor hadde rukket å tørke, før fagforbundene ble uenige i hva resultatet av lønnsoppgjøret i kommunesektoren betydde.

Likelønn

For mens Unio kaller løsningen i kommuneoppgjøret for akseptabel, er inntrykket et noe annet hos den mektige Landsorganisasjonen, bedre kjent som LO.

– Målsettingen om et sentralt likelønnsløft er nådd, sier forhandlingsleder for LO Kommune, Jan Davidsen.

– Dette ble ikke et historisk likelønnsoppgjør. Regjeringen bidro ikke til et likelønnsløft, og KS ønsket ikke ekstra penger fra regjeringen til dette. Da var det ikke mulig å komme lenger, sier forhandlingsleder Mimi Bjerkestrand i Unio-kommune.

– Boomerang

Resultatet av årets lønnsoppgjør er at alle får et generelt tillegg på 2,1 prosent og minimum 7100 kroner.

– Med dette sikrer vi de lavlønte og kvinnedominerte gruppene i kommunene et lønnsoppgjør som er på linje med det de fikk i staten, sier Davidsen.

– Likelønnsproblemene vil raskt slå tilbake på regjeringen og KS som en boomerang. Framtidens rekrutteringsutfordringer er fortsatt store og økt verdsetting av de kvinnedominerte utdanningsgruppene er nøkkelen, sier Bjerkestrand.

Over

Det har vært de fire arbeidstagersammenslutningene YS, LO, Akademikerne og Unio som har tatt ut medlemmer i streik under konflikten. Akademikerne mener at den nesten to uker lange streiken kunne ha vært unngått, melder NTB.

– Dette var det første helhetlige tilbudet som vi ble forelagt. Akademikerne beklager at vi måtte streike i nesten to uker for at dette skulle skje, sier forhandlingsleder Ole Jakob Knudsen i Akademikerne.

Uansett, er den største kommunestreiken på 30 år over, etter at rundt 45.000 kommuneansatte har lagt ned arbeidet i nesten to uker.

(TV 2/NTB)