Stadig flere barn har det fagfolk kaller autismespekterforstyrrelser. Synnøve Schjølberg er en av Norges fremste forskere på autisme. Nå leder hun Folkehelseinstituttets avdeling for språk og læring.

Vanskelig å få kontakt

Symptomer på autisme er at barn er lite interessert i andre barn - og vanskelig å få kontakt med. Mange har språkvansker og repeterende atferd. Få har utbytte av et vanlig læringsmiljø.

Les mer om autismespekterforstyrrelser her: Folkehelseinstituttet

Tjuedobling på 15 år

– Forekomsten av autisme og autismespekterforstyrrelser, den har økt veldig de seneste år. Tidligere var det fire eller fem av 10.000, nå er det 80 av 10.000, sier Schjølberg.

Når åtte av 1000 får diagnosen er det tjue ganger så mange som for 15 år siden.

Schjølberg forklarer økningen med at fagfolk er mer observant på symptomer, men også med at det kan være flere som får utviklingsforstyrrelser.

– Mange har jo vært bekymret for at det kan være miljøforhold som kan bidra til å trigge denne utviklingsforstyrrelsen i større grad nå enn før, sier hun.

Unikt forskningsmateriale

Norge er et foregangsland på forskning inne autisme. Den omfattende Mor- og barn-undersøkelsen gir forskere unik adgang til blodprøver fra mor og barn for å prøve å kartlegge mulige årsaker til autisme.

Det amerikanske forskningsrådet ga ni millioner dollar, vel 53 millioner kroner til norsk forskning.

– Katastrofalt sent

Schjølberg mener foreldre, helsestasjoner, og pedagogisk-psykologisk tjeneste langt tidligere må be om utredning for barn som har sen språklig utvikling og manglende sosial orientering. Kartleggingsverktøy finnes, men hun tror mange kvir seg for å erkjenne at et barn med dårlig sosial orientering ikke bare er sent utviklet, men kanskje har autismespekterforstyrrelser.

Hun sier det er en katastrofe at vi ikke utreder flere to- og tre-åringer.

– At det fremdeles i Norge fremdeles er barn på både fireog fem år og kanskje en del faktisk langt inn i skolealder som ikke har blitt utredet selv om de har utviklingsproblemer så er det ganske katastrofalt sent egentlig.

Tidlig behandling er viktig

Tidlig behandling er avgjørende for å hjelpe autistiske barn å lære, og fungere bedre. Lørdagsmagasinet fulgte Graziela Skeie-Rubio (4,5) som ble utredet av Autismeteamet på Haukeland universitetssykehus.

I halvannet år lurte foreldrene på hva det var som gjorde at datteren skilte seg ut fra jevngamle barn.

– Først så trodde jeg kanskje at det var ADHD fordi hun var så urolig, forklarer Grazielas mor, Liv Helena Skeie-Rubio.

– Men så merket vi at det språket hun hadde forsvant, og hun ble veldig stille. Da gikk nok tankene mer over til at det kunne være innen autismespekteret.

For et år siden var det en ansatt i PPT som først antydet at Graziela kunne ha en autismespekterforstyrrelse.

Sorg, frustrasjon, angst

– Du blir veldig fortvilet, du føler sorg, frustrasjon, angst. Du ser for deg hvordan skal livet hennes bli, og spør hvordan skal vi klarer å hjelpe henne? Vi kan jo ingenting om dette her, sier Liv.

Først neste uke renger foreldrene med å få en endelig diagnose, etter denne ukens siste utredning.

– Når en får vite det, så er det og et sjokk, og du føler sorg, men da er det tross alt lettere for da vet vi at vi kan få hjelp, nå kan vi hjelpe henne på riktig måte, sier Skeie–Rubio.

– Jeg skulle jo ønske at hun hadde fått hjelp før.

Intensiv trening

Nå trener Graziela intensivt med hjelp fra Tipo og spesialpedagoger som bruker ABA–metoden (anvendt atferdsanalyse) hver eneste hverdag. Tretti til førti timer i uken. For autistiske barn trenger god tilrettelegging for å lære. Gjerne med utgangspunkt i det barnet er mest opptatt av.

– Når hun begynte så gikk hun opp på stolen i to sekunder, men nå kan hun sitte en time, og hun elsker det, smiler mamma.

Foreldrene har også stor tro på at kosttilskudd og en diett fri for melk og mel gjør datteren roligere. De har fått kostholdsråd fra medisinsk helsesenter.

Internasjonal bestselger

En dokumentar om en fars kamp for sin fem år gamle autistiske gutt har vunnet flere priser og boken "Hestegutten" er nummer en på Sunday Times bestselgerliste.

Se klipp på www.horseboymovie.com

Boken er solgt til 18 land, og er nå utgitt i Norge. Britiske Rupert Isaacson sammenligner det å få sønnen Rowans diagnose med å bli slått i fjeset med en baseballkølle. Rowans familie drar til Mongolia i håp om at de blant hestefolket der vil få bedre kontakt med sønnen sin som er spesielt glad i hester.

«Hestegutten» er en historie om hvor langt foreldre er villige til gå for å hjelpe barnet sitt. De færreste kan dra til Mongolia, de fleste kjemper en kamp hver eneste dag.