19 land driver etterretning i Norge. Mange agenter er her helt lovlig, andre er spioner som har kommet hit på falskt grunnlag.

– Vi kan nok si at etterretningsvirkomheten mot Norge i dag er større enn den var under den kalde krigen. Omfanget er større. Det er også ulovlig etterretning som er betenkelig og som vi følger med på, sier PST-sjef Janne Kristiansen til TV 2 Nyhetene.

Letter på sløret

Det er i en ny publikasjon, offentliggjort på egen hjemmeside tirsdag ettermiddag, at PST for første gang sier noe om omfanget av etterretningsvirksomheten.

Spionasjen sluttet ikke med den kalde krigen. Mange land er svært pågående i arbeidet med å skaffe seg sensitiv informasjon, sier PST.

Kan skade landet

Spionene utgir seg ofte for å være diplomater, journalister eller forretningsfolk. Noen jobber etter tradisjonelle spionmetoder, som å bygge relasjoner til sentrale personer.

Men noen land har også bygget opp stor kapasitet for datanettverksoperasjoner og skaffer seg sensitiv informasjon på den måten.

Målet er å forlede, påvirke, rekruttere - eller i verste fall sabotere - til fordel for en fremmed stat, sier PST. Dette kan påføre Norge betydelig økonomisk og politisk skade.

Prøver å rekruttere nordmenn

PST vil ikke si hvilke land som driver ulovlig etterretningsvirksomhet, men noen er offensive i å forsøke å rekruttere nordmenn som spioner.

– Der er det mange tjenester som er veldig dyktige og som jobber med dette veldig langsiktig. Det kan gå veldig lang tid, det kan gå mange år fra en person blir kontaktet til han faktisk blir en kilde for en etterretningstjeneste, sier Jon Fitje, leder for analyseavdelingen i PST.

– Å avsløre spioner, er det noe som skjer hvert år?

– Det skjer oftere enn det man skulle tro. Det skjer av og til i full offentlighet. Det har ikke vært noen offentlighet rundt dette i Norge de senere årene, men det betyr ikke at det ikke skjer noe, sier Fitje.