Tusenvis av mennesker tvangsinnlegges i psykiatrien hvert år. Ingen vet hvor omfattende bruken av tvang som belteseng, isolasjon og tvangsmedisinering er.

Effekten av tvang og konsekvensene for dem som utsettes for dette finnes det knapt forskningsmateriale på.

Vant i domstolen

Hege Orefellen ble som sliten, nybakt mor, tvangsinnlagt to ganger i 2003. Hun mente det var et overgrep, men ble ikke hørt. Heller ikke hos Statens helsetilsyn eller sivilombudsmannen. Derfor gikk hun rettens vei:

– Til slutt endte det med en rettssak hvor helseforetaket ble dømt for flere brudd på menneskerettighetskonvensjonen, blant annet for ulovlig frihetsberøvelse og krenkelse av retten til og respekten for privatliv og familieliv. Det er hendelser som har snudd opp ned på hele mitt liv og preger livet mitt fortsatt, sier Orefellen til TV 2 Nyhetene.

Se reportasjen om henne under - et fyldigere intervju finner du øverst

Artikkelen fortsetter

En fersk spørreundersøkelse TV 2 har utført viser at samtlige politiske partier som er representert i Stortingets helse- og omsorgskomité mener «noen pasienter skades av det de opplever ved bruk av tvang».

– Mange tar skade

– Ja det tror jeg mange mennesker tar skade av. Jeg har snakket med mange psykisk syke som har vært tvangsinnlagt, sier Laila Dåvøy, medlem i helse- og omsorgskomiteen (KrF).

Hun mener konsekvenser for mange av de tvangsinnlagte pasientene med dårlige erfaringer er alvorlig:

– Noe av det mest alvorlige er at hvis du blir tvangsinnlagt og føler at det var feil, så mister du tilliten til det behandlingsapparatet som du kanskje trenger en annen gang. Det er et av de store problemene. Også det at mange sliter resten av livet med å ikke forstå hvorfor de ble tvangsinnlagt, sier Dåvøy.

Kunnskapstørke

– Det er per i dag ikke mulig å si noe om effekten av selve tvangen som brukes i forbindelse med selve tvangsbehandlingen, sier professor Georg Høyer.

Klikk her for å se regelverket om tvungent psykisk helsevern på lovdata.no

Det fastslår Høyer som leder «Nettverket for forskning og kunnskapsutvikling om bruk av tvang i det psykiske helsevernet» (Netfort) ved Universitetet i Tromsø, som er finansiert av Helsedirektoratet.

Heller ikke omfanget av skadevirkninger for dem som utsettes for tvangsinnleggelse og annen tvangsbruk, vet man nok om ifølge Høyer:

Halvparten følte seg krenket

– Det er jo kanskje et av de feltene hvor en vet aller minst om tvangseffekten av bruk av tvang. Når man ser på studier som eksisterer så er det jo en ganske stor variasjon i det pasienter sitter igjen med av opplevelser etter å ha vært utsatt for tvang.

– Det er tankevekkende at over halvparten av de som formelt er tvangsinnlagte forteller, i ulike studier, at de har følt seg krenket i forbindelse med innleggelsen. Det er jo et skremmende høyt tall i forhold til at man skal komme til et sted hvor man skal bli ivaretatt og få god behandling, påpeker Høyer overfor TV Nyhetene.

Politikere tror loven brytes

TV 2 har stilt alle politikere i helse- og omsorgskomiteen følgende spørsmål: «tror du at det blir foretatt lovbrudd i psykiatrien».

Alle politiske partier svarer ja på spørsmålet, utenom medlemmene fra Arbeiderpartiet som avstår fra å svare.

Høyesterettsdommer Ketil Lund den nåværende spesiallovgivning er grunnleggende utilfredsstillende;

Overkjører pasientene

– Man simpelthen overkjører pasientens rett til selvbestemmelse og likeverd, det muliggjør denne omfattende tvangsbruk som alle er enig om er for omfattende, sier Ketil Lund til TV 2 Nyhetene.

Lund mener psykiaterne og legene som vedtar tvangsbruk, er vanskelige å overprøve. Lund sier dette også slår inn i domstolene:

– Der jo ikke noe område hvor dommeren føler seg på mer gyngende grunn som i saker om tvangsomsorg. Og dommeren vil derfor ta dekning bak formell sakkyndighet og bak psykiatere. Og Høyesterett ingen unntakelse, sier den tidligere høyesterettsdommeren.