– Enkelte norsklesebøker har nå bare en tredel så mye nynorsktekst som det myndighetene tidligere mente måtte til for å lære å lese og skrive nynorsk, sier fagkoordinator i Språkrådet Sigfrid Tvitekkja.

– Alvorlig

Han sier undersøkelsen som er gjort tyder på at alle elever, enten de har nynorsk som sidemål eller hovedmål, får mindre anledning til å lese nynorsk enn de hadde før.

– Nynorskelever blir presentert for hovedmålet sitt som om det var et sidemål. Det er alvorlig, sier Tvitekkja.

Fram til 2000 var kravet at det skulle være 33,3 prosent nynorsktekst i lesebøker for elever med bokmål som hovedmål. De nye lesebøkene som denne elevgruppa bruker nå, har i snitt bare 15,4 prosent nynorsktekst.

I fellesutgaver – for elever med bokmål eller nynorsk hovedmål – måtte ingen av målformene være representert med mindre enn 40 prosent. Men i den fellesutgaven som ble undersøkt i 2009, lå nynorskprosenten mellom 25,5 og 33 prosent.

Tidligere hadde Språkrådet i oppgave å se til at forlagene fulgte reglene for fordeling av bokmål og nynorsk i lesebøker i norskfaget. Denne ordningen ble fjernet i år 2000.

Færre nynorskelever

Antallet elever med nynorsk som hovedmål synker også. Selv ikke vestlandsfylkene holder stand mot trenden.

Tall fra Grunnskolenes informasjonssystem viser at det er blitt 2000 færre nynorskelever bare det siste året, skriver Bergens Tidende.

Hordaland er fylket med flest nynorskelever, men også her er tendensen tydelig. Mens det i 1992 var nynorskflertall i Hordaland, har i dag seks av ti elever i fylket bokmål som hovedmål.

Les også: Nynorsk taper terreng

(©NTB / TV 2)