Språket vårt endre seg stadig, derfor er språkforskere nå ute på tidenes jakt etter dialekter i hele Skandinavia, målet er og forstå hvorfor vi snakker som vi gjør.

– Om du sammenligner en bergenser med en fra Ballangen så finner du jo ut at dem ikke snakker likedan i det hele tatt. Nordlendinger kan foreksempel si ”kor du bor”, men det sier ikke østlendinger eller bergensere, de sier «hvor bor du»? Så man finner masse sånne systematiske forskjeller, på forskjellige steder, det sier språkforsker Kristine Bentzen til TV 2 Nyhetene.

Nytt nettverk

De deltar i et større forskernettverk kalt ScanDiaSyn som skal studere ulike sider ved dialektene i hele det Nordiske språkområdet som omfatter Island, Færøyene, Danmark, Norge, Sverige og det svenskspråklige Finland. Og dette er nytt. Tidligere dialektforskning har mer sett på enkeltord. Målet med denne undersøkelsen er å finne ut i hvilken grad det er forskjell – eller likheter - i ordsettingen i de forskjellige landene, og internt i det enkelte land forteller Kristine Bentzen til TV 2.

Mange bidrar med dialekt

Nærmere 2000 personer deler sin dialekt med forskerne i prosjektet. Intervjuene skal hjelpe oss til å forstå forskjeller mellom de skandinaviske språkene.

– Jeg synes det er veldig viktig at dialektene blir opprettholdt det er jo et mangfold som vi trenger, i høyeste grad, det sier Torbjørn Utnes fra Ballangen som frivillig deler sin dialekt med forskerne.

Database

Det hele skal ende opp i en stor database som kan bli delvis tilgjengelig for allmennheten - forutsatt at deltakerne samtykker til dette, men som i hovedsak skal brukes til videre forskning og undervisning.

Det er den voksende generasjonen som er dialektenes tradisjonsbærer. Blant ungdommen merker forskerne at språket endres fort, og det er i byene at dialekten er mest trua.

– Foreksempel begynner nordnorske barn og si det vi kaller samsvarsbøying på adjektiv, «Bilan e fine» isteden for «Bilan e fin». Det er vel kanskje en standardisering, men det er i alle fall et nyt trekk som dukker opp i enkelte dialekter forklarer språkforskeren til TV 2.

Ubekymret over dialektsvinn

Men at enkelte dialekter blir mer standardisert og er i fred med og forsvinne bekymrer ikke språkforskerne.

– Når ungdommen ikke snakker likedan som de eldre betyr det ikke at språket blir fattig, det blir bare annerledes. Så det er interessant og ha bevis på hvordan det var før så kan vite hvordan det endre seg sier Kristine Bentzen til TV 2 Nyhetene.

Mens han Torbjørn Utnes mener Norge blir fattigere om vi i fremtiden får færre dialektal.

– Det viser at landet er langt og av vi er forskjellig, det er jo der din identitet er egentlig etter min mening dialekter Utnes til TV 2.