Ansikt til ansikt med Pål T. Jørgensen måtte partileder i KrF, Dagfinn Høybråten, svare for seg under TV 2s partilederutspørring mandag kveld.

Høybråten fikk spørsmål om partiets syn på homofili, om jødene er Guds utvalgte folk og om dette i så fall vil påvirke partiets Midtøsten-politikk, den dårlige oppslutningen partiet har fått under de siste valgene samt partiets ambisiøse bistandspolitikk.

Se hele utspørringen av Dagfinn Høybråten videovinduet over artikkelen.

- Oppgave fra Gud?

Kristelig Folkeparti er en sterk motstander av den nye ekteskapsloven som sidestiller ekteskap mellom heterofile og homofile. Under partilederutspørringen gikk Pål T. Jørgensen rett på dette temaet.

Stifteren av Kristelig Folkeparti, Nils Lavik, sa i sin tid at partiet har en oppgave fra Gud i norsk politikk. Høybråten sa at millioner av mennesker har latt seg inspirere av Jesus for å hjelpe fattige og forfulgte, noe Kristelig Folkeparti også gjør i dag.

- Er det på oppdrag fra Gud at dere vil reversere ekteskapsloven?

- Vi vil det av hensyn til barna. Vi mener alle barn har rett til en mor og en far. Og vi vil endre på lovgivningen som er vedtatt av Stortinget, svarte Høybråten.

Partilederen understreket imidlertid at de vil sikre gode leveforhold til folk i ulike samlivsformer, men at bakgrunnen for partiets standpunkt i forbindelse med ekteskap er at barn bør få muligheten til en mor og far.

Usikker på hvilket parti du skal stemme på? Ta TV 2s partitest her

- Ikke rett til ekteskap

Høybråten sa videre at de mener alle mennesker er av en uendelig verdi og at alle mennesker har samme verdi.

- Vi er mot enhver form for diskriminering, men det er ikke slik at det innebærer en rett til ekteskap. Det handler om en begrunnet forskjell ut fra hva vi mener til barnas beste, sa han.

- Men graderer dere ikke menneskeverdet til homofile?

- Nei, det er ingen gradering av menneskeverdet. Alle er uendelig verdifulle, men det innebærer ikke en rettighet til ekteskap. Det er ikke i strid med menneskerettighetene å ha en ekteskapslov for heterofile og en partnerskapslov for homofile, svarte Høybråten.

- Da du ble valgt til partileder sa du «vi må presentere et verdibudskap som treffer tiden slik den er, ikke slik vi skulle ønske den var». Er det ikke det dere gjør nå?

- Jeg tror saken engasjerer mange mennesker, og på mange måter deler den befolkningen. Jeg tror mange forventer at KrF skal stille opp for familien og ekteskapet. Vi har tatt initiativet til å undersøke og følge opp homofiles levekår. Da jeg var helseminister jobbet jeg mye med helseutvalget for homofile for å sikre rettigheter og tjenester i den forbindelse. Det handler ikke om å ikke treffe samfunnet slik det er, men det handler om å ha noen grunnleggende holdninger til hvorvidt barns rettigheter skal gå foran voksnes behov.

Pål T. Jørgensen ramset deretter opp en hel del verdisaker som KrF gjennom historien og kjempet for og tapt.

- Dere stemte imot å fjerne loven som forbød samliv mellom ugifte kvinner og menn. Dere var heftig imot å avkriminalisere homofili. Dere stemte mot å utvide loven om diskriminering til også å gjelde homofile og lesbiske, KrF har vært mot kinodrift, mot innføring av tipping, mot prevensjonsopplæring, mot likestillingsloven, abortloven, partnerskapsloven og den nye ekteskapsloven. I tillegg til å være mot innføring av fjernsyn. Hvordan hadde Norge sett ut dersom dere hadde vunnet alle disse såkalte verdisakene opp gjennom historien?

Høybråten mente imidlertid at man ikke kan ta en slik liste inn i vår tid og si at «slik er Kristelig Folkeparti».

- Dette er beslutninger og voteringer som er tatt i sin tid, med den kunnskap man hadde da. Alle partier kan man lage en slik liste for, alle partier har hatt standpunkter som historisk sett men som i dag har sett underlig ut i ettertidens klare lys.

Gud utvalgte folk

Deretter vendte utspørringen over på partiets utenrikspolitikk.

- Er jødene Guds utvalgte folk, spurte Jørgensen.

- Vi ser på staten Israel som et resultat av en lang historie. En land som er etablert gjennom politiske vedtak i FN basert på folkeretten, og det er bakgrunnen for vår støtte til Israel.

Jørgensen gjentok så spørsmålet om jødene er Guds utvalgte folk, og KrF-lederen bekreftet at det var hans syn.

- Men hvis du mener at jødene er Guds utvalgte folk, er det noe som kommer til å prege norsk midtøstenpolitikk dersom du kommer i regjering?

- Vi vil føre den politikken som står i vårt program, selvfølgelig avstemt med de partiene som er med i regjeringen, og det vil være en Midtøsten-politikk basert på staten Israels rett til eksistens, men det vil også være en midtøstenpolitikk som ivaretar palestinernes legitime rettigheter til selvstyre og til et verdig liv.

- De ulovlige bosettingene man har enkelte steder der nede er en hindring for en fredelig utvikling i området, og vil være en veldig viktig del i prosessen for en varig fred, sa han videre.

- Israels krig var terror

I Kristelig Folkepartis partiprogram står det at man må jobbe for å bekjempe terror.

- Hvilken terror snakker dere om da?

- Vi har den inne på israelske områder i form av selvmordsaksjoner. Heldigvis har det blitt færre av disse de siste årene. Men vi har det også gjennom de sterke angrepene på sivile som vi har sett blant annet i Gaza-krigen. Jeg har flere ganger nevnt angrepet på Gaza som et eksempel på en uakseptabel krigføring, sa Høybråten.

Mange tidligere KrF-velgere har gått over til Fremskrittspartiet fordi de mener partiet er mer patent i Israel-spørsmålet. Høybråten mener imidlertid at Frp og KrF står sammen om de viktige spørsmålene - om Israels rett til eksistens og jeg ser ingen grunn til å støtte Frp på grunn av Israel-spørsmålet.

- Så er det en rekke andre grunner for verdibevisste velgere til å ikke støtte Fremskrittspartiet - et parti som går inn for aktiv dødshjelp, som går mot fattigdomshjelpen og som går inn for de åpne kraners alkoholpolitikk, sa Høybråten.

- Du har blitt kritisert for at du ikke møtte opp til markeringen «La Israel leve» utenfor Stortinget. Siv Jensen stilte, du stilte ikke.

- Jeg kritiserte krigføringen som foregikk fordi sivile ble rammet, barn ble rammet, og det ble ikke skilt klart nok mellom sivile og militære mål. Det var ikke bare et spørsmål om ikke å møte opp. Jeg følte ikke det var riktig av KrFs partileder å stille opp til støtte for en krig i den situasjonen, svarte Høybråten.

Ambisiøs bistandspolitikk

Kristelig Folkeparti har programfestet en kraftig økning i u-hjelpen. De vil at 1,4 prosent av bruttonasjonalinntekt innen 2013 skal gå til bistand, og på lengre sikt 2 prosent. Dette tilsvarer 50 milliarder kroner.

- Hvor skal dere ta de pengene fra?

- Den sittende regjeringen har fått 200 milliarder kroner mer å rutte med gjennom denne fireårsperioden. Det gir grunnlag for å gi hjelp til verdens fattige om man vil. Denne generasjonen har muligheten til å utrydde ekstrem fattigdom. Norge skal selvfølgelig ikke gjøre dette alene. Men vi skal gjøre det ved å satse målrettet på helse, utdanning, redde barns liv og sørge for hjelp til selvhjelp, slik at en større del av jordens befolkning kan klare seg selv uten bistand.

Høybråten mener Norge bør gå foran med et godt eksempel og gjøre mer for å hjelpe dem som lider.

- Det er et ansvar vi som en rik nasjon har, det er en del av Norges identitet å hjelpe fattige og forfulgte, og KrF vil kjempe for at vi fortsatt skal gjøre det.

- Verken Jens eller Jensen

Kristelig Folkeparti ønsker å danne regjering sammen med Høyre og Venstre etter valget.

- Vi har vist at vi kan styre før, og vi vil vise det igjen, sier Høybråten.

Han vil imidlertid ikke si om fortsatt rødgrønn regjering er bedre enn en regjering hvor Fremskrittspartiet er med. Høybråten vil ikke ha noen av dem.

- Vi vil verken støtte Jens, som vil fjerne kontantstøtten og som har fjernet K-en i KRL-faget, eller Jensen som vil fjerne fattigdomshjelpen og vil innføre dødshjelp. I en slik situasjon kommer vi til å være i opposisjon uansett hva slags regjering vi da får, sier han.

Se hele utspørringen av Dagfinn Høybråten videovinduet over artikkelen.